samboer stikker av..

[AnonymBruker]

hver gang jeg og samboeren min krangler så stikker han av.

vi krangler alt for ofte om helt unødvendige ting.

vi har temperament begge to og det blir ofte større enn det trenger å bli.

i dag var inget unntak.

han har vært snill og god mot meg i hele dag. men jeg derimot har hatt en dårlig dag og vært sur og grinete.

jeg har passet på å si unnskyld om jeg har vært frekk. og sakt flere ganger at jeg elsker han og at det ikke er han som gjør meg sur. at han ikke må ta det personlig.

jeg er bare sånn at humøret mitt svinger.. gode og dårlige dager.

men i kveld så spurte jeg han om han ville se et samlivs program med meg pga vi krangler så mye osv. jeg tenker at det kan være godt for oss og lære oss noen triks.

nå som alltid svarte han med at han hadde ingen problemer og syntes det var helt unødvendig og kjedelig å se på.

jeg reagerte med å bli lei meg og grinete pga han aldrig vil være med på å ordne problemer i forholdet. (føler jeg)

da ble han rasende siden jeg mente vi hadde samlivs problemer.

han klikket fullstendig, slo ut en glass rute og dro.

sa at han kastet forlovelses ringen i do. og at han aldrig mer skulle komme tilbake.

sånn reagerer han ved hver krangel.

jeg kan forstå at han blir sliten av at jeg er sur og grinete.

men jeg er så lei av at han alltid stikker av.

og at han må ødelegge ting.

han har lovet meg å ikke stikke av ved krangler men gjør det likevel.

vi har også en liten baby.

noe som gjør at jeg blir sittendes igjen alene uten mulighet til å reise bort slik som han.

baby er på soverommet og sover og får ikke med seg krangelen.

nok en gang sitter jeg her alene. jeg er bekymret for at han skal kjøre av veien i sinne.(ikke med vilje) og lei meg for alt. samtidig er jeg sint og har ikke lyst til å be på mine knær om at han skal komme tilbake. (noe jeg pleier å gjøre)

hva gjør jeg. det er liten tvil om at noe må gjøres med forholdet. men hva?

Anonymous poster hash: d2070...e90

Anonymous poster hash: ebe13...45a

[Mystico]

Hvorfor er du sammen med han? Snart går han tom for ting og knuse...

You are next. Kom deg vekk asap

[Gjest Chloe87]

Wow, ser røde flagg! Typen din høres jo til de grader ustabil og umoden ut! Ikke en jeg ville ha satset på hvertfall.

[79kreps]

Jeg synes nå de høres ustabil ut begge begge to, og bør absolutt ikke være i lag.

[AnonymBruker]

han er ikke voldelig mot meg.. og slår meg ikke. han knuser heller ikke ting hver gang vi krangler.

har skjedd to ganger at han ødela ting. to ganger for mye.

vi MÅ finne ut av dette.

dette går ikke. og iallefall ikke nå som vi har barn.

vi er vel begge litt ustabile når vi krangler.

det skal sies at han er en rolig og snill gutt ellers.

han jobber med mennesker og har MASSE tolmodighet med de.

det er kun meg han klikker helt med.

mer følelser innvolvert.

forslag til hvordan vi kan bli "bedre på å krangle" om man kan si det sånn?

saklige diskusjoner eksisterer ikke her desverre.

og begge er like elendige på det.

han hakket værre kanskje.

vi holder baby utenfor å lar ikke han oppleve våre krangler.

TS.

hjelp!

Anonymous poster hash: ebe13...45a

[79kreps]

En baby er fort ikke en baby lengre, men ett barn som får med seg mye mer enn hva dere tror.

Hvor gammel er dere? Min erfaring er at slik spesielt du er kan være relatert til ung alder. Tenker da på hvordan du blir sur for småting, kjefter osv.

At han driver å knuser ting i sinne er selvsagt ikke akseptabelt, men er vel gjerne i frykt for sitt eget raseri han velger å stikke av fremfor å fortsette en ukontrollert krangel?

Om en krangel ender i at ting blir knust, drittslenging osv så vil forholdet aldri holde. Ting som blir sagt kan ikke bare fjernes i ettertid, og det holder ikke i lengden å si unnskyld eller jeg elsker deg for å rette opp i det som har blitt sagt.

[AnonymBruker]

spesielt pga baby jeg spør her om råd. så er fullstendig klar over dette. baby vokser og får med seg mer.

ja vi er vel relativt unge kan man si.

er jo bedre at han drar enn at det skal bli mer knusing av ting osv. ser den.

vi har mye og jobbe med begge to. ingen tvil!

men jeg ser iallefall problemet og ønsker virkelig å få dette til å funke.

når vi ikke krangler er vi veldig lykkelige og har det kjempe fint sammen.

når jeg har en dårlig dag og er sur. sier jeg ikke stygge ting til han. mer at jeg svarer kvast osv.

ikke bra det heller. men tviler på at jeg er alene om dette.

prøver å finne råd et annet sted. får ordne meg en psykolog eller noe.

takk for svar.

Anonymous poster hash: ebe13...45a

[NovaFlare]

Parterapi! Der kan dere lære å "krangle" riktig

[AnonymBruker]

Problemet her er deg, du oppfører deg sur og grinete hele dagen, men forventer at han skal godta det. Hvordan klarer du å oppføre deg med folkeskikk mot andre, men ikke mot han?

At han ikke vil se programmet, er fordi han vet hva problemet er og satser på at humøret ditt går over snart.

Anonymous poster hash: 03cc7...d6f

[AnonymBruker]

Wow, ser røde flagg! Typen din høres jo til de grader ustabil og umoden ut! Ikke en jeg ville ha satset på hvertfall.

For meg virker det som at de er litt av samme ulla, men ikke overrasket over at dere som kvinner tar hennes parti.

Anonymous poster hash: 16ea5...9aa

[AnonymBruker]

Vil han ikke ta tak i problemene deres så vil han ikke. Det er ingen vits i å tvinge ham. Jeg vil heller anbefale at du tar noen timer hos psykolog for å lære hvordan du kan mestre temperamentet og humørsvingningene dine. Kanskje vil samboeren din da se din insats og selv ønske å ta tak i sine problemer.

Anonymous poster hash: 6a55f...b1c

[AnonymBruker]

Dere sliter begge to, og har like mye av skylda, begge to. Men bare DU kan begynne med degselv.

Få kontroll på det dårlige humøret ditt, virker som det er mye av grunnen til at dere krangler så mye.

Kan godt hende han anså det som et angrep hvis det er du som er mye av årsaken til kranglingen også sier du VI krangler så mye. Kan godt hende han fikk hele situasjonen langt oppi vrangstrupen.

Anonymous poster hash: 6386c...d4c

[Betasuppe]

Stakkars babyen oppi dette her... SKJERP DERE.

Gå i parterapi, eller slå opp. Dette er ikke et bra miljø for barnet. Barn føler veldig på stemninger og slikt selv om de ikke forstår nøyaktig hva som blir sagt.

[AnonymBruker]

Min har hatt litt samme tendenser. Det har blitt mye bedre da, og det vi gjorde var egentlig bare å prate sammen.. men det var viktig å ta praten når begge er i godt humør og rolige, og det er viktig å ikke anklage, men forsøker å forklare. Forklar at du blir redd, forklar at du ønsker bedre kommunikasjon osv. Han må nesten være med på det for at det skal funke. Selv om det nok er han som oppfører seg værst så må man kanskje svelge noen kameler og vinkle samtalen rundt at dere begge må bli flinkere, så han ikke føler seg angrepet og blir sint. Vet hvordan det er å ha litt kort lunte selv, det er ikke så lett alltid Det skal sies at jeg også har sagt ganske tydelig ifra når han har oppført seg sånn, at jeg ikke synes noe om det. Har forsøkt å ikke ta igjen med samme mynt, men sagt rolig og bestemt ifra at jeg ikke finner meg i x og y (feks å bli snakket stygt til, eller at han skal ødelegge ting). Så har jeg heller tatt den ordentlige praten senere, for når man er sint funker det bare ikke med lange diskusjoner om sånt, det fører ingen vei.

Ser at noen sier at hun er neste ting som blir slått, det tror jeg er å overdrive. Det er et langt steg fra å knuse noe i sinne eller slå i en vegg til å slå den du er glad i. Akkurat det tror jeg TS vet best selv, om det er en fare eller ikke.

Det kan sikkert hjelpe med parterapi, har tenkt på det for oss også, men hvordan får man med en mann som ikke vil på det? Og hvor får man egentlig tak i en parterapaut...?

Anonymous poster hash: ba5da...86d

[AnonymBruker]

Min har hatt litt samme tendenser. Det har blitt mye bedre da, og det vi gjorde var egentlig bare å prate sammen.. men det var viktig å ta praten når begge er i godt humør og rolige, og det er viktig å ikke anklage, men forsøker å forklare. Forklar at du blir redd, forklar at du ønsker bedre kommunikasjon osv. Han må nesten være med på det for at det skal funke. Selv om det nok er han som oppfører seg værst så må man kanskje svelge noen kameler og vinkle samtalen rundt at dere begge må bli flinkere, så han ikke føler seg angrepet og blir sint. Vet hvordan det er å ha litt kort lunte selv, det er ikke så lett alltid Det skal sies at jeg også har sagt ganske tydelig ifra når han har oppført seg sånn, at jeg ikke synes noe om det. Har forsøkt å ikke ta igjen med samme mynt, men sagt rolig og bestemt ifra at jeg ikke finner meg i x og y (feks å bli snakket stygt til, eller at han skal ødelegge ting). Så har jeg heller tatt den ordentlige praten senere, for når man er sint funker det bare ikke med lange diskusjoner om sånt, det fører ingen vei.

Ser at noen sier at hun er neste ting som blir slått, det tror jeg er å overdrive. Det er et langt steg fra å knuse noe i sinne eller slå i en vegg til å slå den du er glad i. Akkurat det tror jeg TS vet best selv, om det er en fare eller ikke.

Det kan sikkert hjelpe med parterapi, har tenkt på det for oss også, men hvordan får man med en mann som ikke vil på det? Og hvor får man egentlig tak i en parterapaut...?

Anonymous poster hash: ba5da...86d

Familievernkontoret tilbyr parterapi :-)

Anonymous poster hash: 775ba...4e4