aldersforskjell - mannen yngst

[Gjest Anonymous]

Jeg er i 30-årene. Min kjæreste er ca 10 år yngre. Vi har et utrolig bra forhold. Føler vi passer veldig bra sammen på alle måter. Men aldersforskjellen bekymrer meg. Jeg har barn og ønsker ikke flere. Han sier at han heller ikke ønsker barn. Dette kan jo forandre seg. Han er jo fortsatt ung. (Han har et godt forhold til mine barn). Jeg kommer til å eldes før han. Jeg vil helst ikke bli den første av oss som får grått hår, rynker, slapp kropp og dårlig helse. Tror heller ikke han synes det er kult å være sammen med en aldrende kvinne når han fortsatt er ung, kjekk og sprek. Han har ingen problemer med å finne en vakker og ung kvinne hvis han ønsker det.

Føler at vi har et tidsbegrenset forhold på grunn av aldersforskjellen. Våger ikke å tenke på fremtiden. Han sier at man har jo uansett ingen garantier. Vi tar en dag av gangen. Det er eneste måten å tenke på. Han er en fantastisk gutt og jeg nyter hver dag jeg får sammen med han.

Har siste tiden savnet muligheten til å planlegge fremtiden. Det er umulig nå. Av og til tenker jeg at jeg kanskje heller burde investert følelser og tid i et langvarig forhold med mulighet for livslang kjærlighet. Men det er jo bare han jeg elsker og ønsker å være sammen med.

Noen som har tilsvarende erfaringer? Hvordan er aldersforskjellen mellom deg og din partner? Dine erfaringer og/eller gode råd tas imot med takk.

[Gjest Seleena]

Kvifor skal du planleggje framtida, når du har det så fint i notida?

Tenk på at mannen sikkert kunne velge og vrake i kva han ville - men han valgte DEG. Har du snakka med han om dette? Korleis han ser på saken? Han hadde nok ikkje "gidda" å bruke tida på deg, om han ikkje var forelska i deg.

Kos deg du!

[Barbie]

Mannen min er 3 år yngre enn meg.

Heldigvis er det så lite, at vi merker ingenting til det.

Hva fremtiden angår, så er jo kjæresten din fortsatt ung.

Kanskje derfor det er vanskelig å planlegge noe med ham.

Gi ham tid, og ikke press ham til noe.

Ting kommer gjerne av seg selv, bare de får noen år på baken.

[Ingeborg]

Har en bestevenninne på 37 med en kjæreste på 26. Det er et av de fineste parforholdene jeg vet om. Og det er ikke den fysiske tiltrekningen som er kjernen - det er personene, humoren, vennskapet og fellesskapet som holder dem sammen. Har all tro på at de skal holde sammen i all overskuelig framtid.

Lykke til!

[Bokalven]

Jeg er eldre enn lunaciamannen, og jeg bruker si "Så klart kvinnen skal være eldst. Kvinner har jo høyere gjennomsnitlig levealder enn menn. ;)"

[Gjest Madam Felle]

Kos deg med mannen som gjør hverdagen deres bedre, og ta ikke sorgene på forskudd.

Det kan jo hende han ikke ønsker flere barn, for de barna "dere" har er mer enn nok. De skal jo følges opp de også. Tror ikke menn er så "higen" på å få sine egne som det kvinner er.

Derfor sier jeg: KOS DEG, og nyt det.

[Gjest Yoni]

Forholdet har mindre sjanse til å lykkes hvis du/dere fokuserer på aldersforskjellen.

Han er en fantastisk gutt [...]

Ser du på ham som en likevedig partner? Selv om han er ung betyr det ikke at dere ikke kan planlegge framtiden sammen, han er jo gammel nok til å ta avgjørelser for framtiden han også. Dessuten må vel ikke alt være fastsatt, dere kan ha rom for forandringer?

Du sier at det er han du elsker - hvorfor dveler du ved aldersforskjellen? Nyt det dere har. :-D

Min partner er ni år eldre enn meg. Jeg skal ikke påstå at jeg ikke merker aldersforskjellen, men jeg føler at vi ser hverandre som likeverdige partnere og aldersforskjellen er derfor ikke et problem.

Lykke til!

[Gjest Pterodactylkake]

en kamerat av meg på 17 år er sammen med ei på 23 som har unge

[Gjest MÅ ikke gifte dere]

Dere MÅ ikke gifte dere? Tar du det for gitt at det blir dere to til døden skiller dere ad, eller er du fornøyd og tar en dag om gangen?

Tenker du kanskje på barna dine, som ser på ham som en stefar?

Dagens komplekse samfunn med alle disse ste-familiene...stakkars barna! Tenk på Marius f.eks.! Han må jo holde ut med 2 ste-familier med søsken på begge sider...og blr det nye skilsmisser...vil han vel få traumer.

Akk...slikt forfall.

[Gjest Anonymous]

Takk for mange fine svar! Ser på han som en likeverdig partner ja. I hverdagen tenker jeg ikke på aldersforskjellen. Merker den bedre når vi er sammen med vennene hans eller foreldrene hans. Moren hans blir mer som en venninne for meg. (Og han blir mer som en kompis for min eldste datter på 14.) Det fungerer likevel kjempebra. Mentalt er vi nok omtrent like modne. Er mer bekymret for at aldersforskjellen blir et problem etterhvert. Men kan jo ikke gi avkall på noe så bra fordi jeg frykter hva som kan skje om en mnd eller ti år. Enig med dere!

Til siste gjest: Har ingen planer om å gifte oss nei. Jeg har vært gift en gang og det gikk ikke så bra. Har mistet troen på ekteskapet, men tror fortsatt på den store kjærligheten. Han har heller ingen drømmer om å følge meg til alters. Men vi vurderer å flytte sammen. Han bor jo uansett mest hos meg. Vi får se hva som skjer....

Forstår din bekymring for barna som må forholde seg til nye partnere. Vi var faktisk veldig bevisst på dette. Han ventet med å treffe barna til vi hadde kjent hverandre nesten et år. Han har vært en viktig person i barnas liv i over et år nå. Så klart barna blir knyttet til han. La meg også si at det kun har vært to menn i mitt liv de siste 17 årene. En av dem var barnas far. Den andre er kjæresten min.

[Gjest Mrs. Potter]

..