Hvordan takle sjalusi? Jeg har sluttet å leve!

[AnonymBruker]

Jeg sliter veldig med å takle andres sjalusi. Med en gang jeg merker det, blir jeg helt satt ut og vet ikke hvordan jeg skal takle det. Jeg blir lei meg og gjør alt for at personen ikke skal blir sjalu, og underkaster meg selv.

Det har blitt så ille at jeg har sluttet å leve og sitter inne døgnet rundt.

Jeg har sluttet å studere, gjøre de tingene jeg er glad i, sluttet å være sosial og har stort sett isolert meg helt.

Men jeg blir jo syk og ulykkelig av dette! Hva skal jeg gjøre?

Og hvordan takler dere andre sjalusi?

Anonymous poster hash: 9ab81...f24

[AnonymBruker]

Jeg taklet det på samme måte som deg! Men plutselig sa det klikk i hodet mitt, og jeg tok livet tilbake. Jeg ville heller være singel resten av livet enn å måtte dele det med (nå) eksdamen. Jeg tok tilbake selvrespekten, hobbyene og vennene mine (som så gledelig tok meg tilbake). Nå er alt mye bedre

Anonymous poster hash: e665a...ebc

[AnonymBruker]

Jeg taklet det på samme måte som deg! Men plutselig sa det klikk i hodet mitt, og jeg tok livet tilbake. Jeg ville heller være singel resten av livet enn å måtte dele det med (nå) eksdamen. Jeg tok tilbake selvrespekten, hobbyene og vennene mine (som så gledelig tok meg tilbake). Nå er alt mye bedre

Anonymous poster hash: e665a...ebc

Hvordan var det for deg før?

For meg er det slik at jeg gjør alt for å please andre, og jeg setter meg selv sist.

Om jeg skal noe, og noen andre ønsker det samme som meg men ikke kan det, ender det med at jeg ikke gjør det jeg ønsker slik at den personen som ikke kan det ikke skal være sur på meg...

Jeg sliter veldig med dette! Orker snart ikke mer ...

Anonymous poster hash: 9ab81...f24

[Cascade]

Kan bare råde deg til å være åpen, ikke hold noe hemmeligt. Fortel hvem du får meldinger fra osv, del livet ditt med han. Har du ikke gjort noe galt og han er fryktelig sjalu, da kanskje han ikke er for deg, sorry.

[AnonymBruker]

Kan bare råde deg til å være åpen, ikke hold noe hemmeligt. Fortel hvem du får meldinger fra osv, del livet ditt med han. Har du ikke gjort noe galt og han er fryktelig sjalu, da kanskje han ikke er for deg, sorry.

Det er ikke snakk om noen mann. Jeg har alltid vært singel, fordi folk blir jo sure på meg om jeg hadde blitt sammen med noen ...

Anonymous poster hash: 9ab81...f24

[SoftKitty]

Men jeg forstår ikke, hvis du ikke har kjæreste er det vel ingen som er sjalu? Mener du misunnelse, at folk er misunnelige på deg for ting? Isåfall så tror jeg det du bør fokusere på er å forstå at folk sannsynligvis ikke er misunnelige... Ikke slemt ment, men de fleste går vel ikke rundt og er misunnelige på folk rundt seg til en hver tid. Jeg tror iallfall ikke noen er misunnelige på meg, og jeg er også en people pleaser som helst vil at folk ikke skal bli sure på meg, uten at jeg føler det hindrer meg i å leve normalt.

Endret 27. desember 2013 av SoftKitty

[AnonymBruker]

Vel, jeg kan fint prioritere andre overfor meg selv i enkelte situasjoner fortsatt, men jeg gjør det da fordi jeg faktisk har lyst til det. Jeg kan fint utsette ting jeg har lyst til for å hjelpe gode venner og familie, men ellers gjør jeg hva jeg ønsker å gjøre mens alt annet får vente.

Denne underlegenheten begynte veldig tidlig i mitt forrige forhold. Hun var ekstremt sjalu, kjeftet og smelte helt til jeg ble vettskremt. Jeg gjorde alt jeg kunne hver eneste dag for å tilfredsstille henne på alle mulige måter. Jeg ble livredd for å snakke fritt, da jeg så ofte tidligere hadde sagt de feile tingene og blitt straffet hardt for dette. Jeg fikk enormt dårlig samvittighet for helt absurde ting! Gikk jeg alene gjennom byen, så fikk jeg dårlig samvittighet for at en dame hadde gått forbi meg litt for nærme. Jeg fikk dårlig samvittighet for å ha lyst å ta noen pils med kompisene mine, til slutt turde jeg ikke å spørre engang. Jeg ble kuet såpass at hun hadde fått en robbot som ytret alle hennes ønsker, jeg var ekstremt ulykkelig og fanget av den sjalusien hun bar på. Klikk sa det, og borte var jeg

Anonymous poster hash: e665a...ebc

[AnonymBruker]

Men jeg forstår ikke, hvis du ikke har kjæreste er det vel ingen som er sjalu? Mener du misunnelse, at folk er misunnelige på deg for ting? Isåfall så tror jeg det du bør fokusere på er å forstå at folk sannsynligvis ikke er misunnelige... Ikke slemt ment, men de fleste går vel ikke rundt og er misunnelige på folk rundt seg til en hver tid. Jeg tror iallfall ikke noen er misunnelige på meg, og jeg er også en people pleaser som helst vil at folk ikke skal bli sure på meg, uten at jeg føler det hindrer meg i å leve normalt.

De blir sjalu om jeg prater med menn som er single ... de ser surt på meg, og jeg føler meg uvel og utilpass, akkurat som om de ikke liker at jeg prater med single menn, eller så unner de meg ikke det.

Jo, folk er sure for alt jeg gjør. Om jeg har kjøpt en fin jakke, eller så er det at jeg ikke har barn og kan gjøre akkurat som jeg vil.

Det er akkurat som om jeg blir litt redd når folk blir misunnelige, så jeg tør ikke gjøre noe utav meg.

Anonymous poster hash: 9ab81...f24

[Ellevill]

Trådstarter, du må få hjelp med tvangstankene dine! Du har rotet deg inn i et mønster som er utrolig selvsentrert, selv om du selv tror at det er av omtanke for andre.

[AnonymBruker]

Det virker nå som det er noe du har glemte å fortelle her :/ at en og annen person oppfører seg slik mot deg kan være helt normalt, men når alle rundt deg ikke unner deg noen ting…. da er det noen brikker som mangler

Anonymous poster hash: e665a...ebc

[AnonymBruker]

Trådstarter, du må få hjelp med tvangstankene dine! Du har rotet deg inn i et mønster som er utrolig selvsentrert, selv om du selv tror at det er av omtanke for andre.

Ja, det er helt forferdelig, og veldig vanskelig å komme ut av...

Jeg tør ikke gjøre noenting lenger i frykt for at andre skal bli sure eller misunnelige på meg ...

Jeg får dårlig samvittighet også. ..

F.eks er det noen jeg kjenner som hele tiden maser om at de ikke har tid til noe fordi de har små barn. Om jeg sier at jeg pleier å trene på langrenn om kveldene, så ser de surt på meg og jeg føler at jeg ikke har lov til det. Og derfor sier jeg ikke noe om det lenger, men jeg sliter med dårlig samvittighet om jeg trener på langrenn om kveldene...

Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger...

Anonymous poster hash: 9ab81...f24

[AnonymBruker]

Det virker nå som det er noe du har glemte å fortelle her :/ at en og annen person oppfører seg slik mot deg kan være helt normalt, men når alle rundt deg ikke unner deg noen ting…. da er det noen brikker som mangler

Anonymous poster hash: e665a...ebc

Ja, de eneste som vil meg vel er mamma og søster... ellers er alle helt på styr i mine øyne!

Anonymous poster hash: 9ab81...f24

[AnonymBruker]

Du har sluttet å studere fordi andre blir sjalu?

Tror du ikke du overvurderer din egen betydning her? Om så folk føler et blaff av sjalusi, tror jeg neppe du ødelegger deres liv ved å gjøre det du har lyst til.

Ta deg selv i nakken og skyv disse tankene vekk.

Anonymous poster hash: 06754...6b3

[AnonymBruker]

Du har sluttet å studere fordi andre blir sjalu?

Tror du ikke du overvurderer din egen betydning her? Om så folk føler et blaff av sjalusi, tror jeg neppe du ødelegger deres liv ved å gjøre det du har lyst til.

Ta deg selv i nakken og skyv disse tankene vekk.

Anonymous poster hash: 06754...6b3

Ja, folk rundt meg ble sure og det virket ikke som om de unnet meg å studere, og jeg gikk rundt meg dårlig samvittighet og følte at jeg ikke hadde lov til å bli til noe.

Så nå sitter jeg hjemme hos mamma og glor i veggen ... er veldig deprimert.

Anonymous poster hash: 9ab81...f24

[AnonymBruker]

Ja, folk rundt meg ble sure og det virket ikke som om de unnet meg å studere, og jeg gikk rundt meg dårlig samvittighet og følte at jeg ikke hadde lov til å bli til noe.Så nå sitter jeg hjemme hos mamma og glor i veggen ... er veldig deprimert. Anonymous poster hash: 9ab81...f24

Og de som var sjalu er lykkeligere nå, da?

Beklager hvis jeg er krass, men jeg forstår virkelig ikke logikken. Hvem blir lykkeligere av at du sitter hjemme? Du? Vennene? Moren din?

Noen ganger må man bare ta seg sammen og bryte negative mønstre. Får du det ikke til selv, kan du kontakte en psykolog.

Anonymous poster hash: 06754...6b3

[AnonymBruker]

Og de som var sjalu er lykkeligere nå, da?

Beklager hvis jeg er krass, men jeg forstår virkelig ikke logikken. Hvem blir lykkeligere av at du sitter hjemme? Du? Vennene? Moren din?

Noen ganger må man bare ta seg sammen og bryte negative mønstre. Får du det ikke til selv, kan du kontakte en psykolog.

Anonymous poster hash: 06754...6b3

Hva mener du med det? De som er sjalu på meg blir vel lykkelig fordi jeg ikke syns mer...

Anonymous poster hash: 9ab81...f24

[AnonymBruker]

Trådstarter, du må få hjelp med tvangstankene dine! Du har rotet deg inn i et mønster som er utrolig selvsentrert, selv om du selv tror at det er av omtanke for andre.

Enig. Her ser du spøkelser på høylys dag...

Det er tydelig at du må ha noen problemer som er mest i ditt indre her som det sikkert hadde hjulpet å snakke med en psykolog om...

Anonymous poster hash: 03340...666

[AnonymBruker]

Ja, folk rundt meg ble sure og det virket ikke som om de unnet meg å studere, og jeg gikk rundt meg dårlig samvittighet og følte at jeg ikke hadde lov til å bli til noe.

Så nå sitter jeg hjemme hos mamma og glor i veggen ... er veldig deprimert.

Anonymous poster hash: 9ab81...f24

Du har mest sannsynlig enten en moderat til dyp depresjon eller er i ferd med å utvikle en personlighetsforstyrrelse som påvirker virkelighetsoppfatningen og din persepsjon akkurat nå.

Folk unner deg naturligvis alt godt og ingen er sjalu på deg, men du kan skape egne selvoppfyllende profetier ved å oppføre deg som om alle skulle ønske deg vondt og ikke unne deg noe fint...

Anonymous poster hash: 03340...666

[AnonymBruker]

Enig. Her ser du spøkelser på høylys dag...

Det er tydelig at du må ha noen problemer som er mest i ditt indre her som det sikkert hadde hjulpet å snakke med en psykolog om...

Anonymous poster hash: 03340...666

Vet ikke hva jeg skal si til psykologen, for jeg aner ikke helt hva som er problemet. Men jeg skjønner jo at det er et eller annet som jeg sliter med, for det sliter meg ut å ha det slik. Og jeg blir jo ukykkelig!

Anonymous poster hash: 9ab81...f24

[AnonymBruker]

Du har mest sannsynlig enten en moderat til dyp depresjon eller er i ferd med å utvikle en personlighetsforstyrrelse som påvirker virkelighetsoppfatningen og din persepsjon akkurat nå.

Folk unner deg naturligvis alt godt og ingen er sjalu på deg, men du kan skape egne selvoppfyllende profetier ved å oppføre deg som om alle skulle ønske deg vondt og ikke unne deg noe fint...

Anonymous poster hash: 03340...666

Jeg tror jeg allerede er der, for å si det sånn ... men jeg aner ikke hvordan jeg skal legge det frem for psykologen.

Jeg sliter også med at jeg føler det andre føler, selv om de ikke sier noe -det sliter meg helt ut, så jeg isolerer meg selv helt!

Dessuten går andres følelser så innpå meg!

Anonymous poster hash: 9ab81...f24