Å HATE

[AnonymBruker]

For første gang i mitt liv (som jeg kan huske) opplever jeg nå følelsen av hat. Og dette hatet er stort! Det plager meg så sinnsykt mye å måtte gå rundt å tenke på denne personen, mye tid og energi går med på å dagdrømme om alt jeg gjerne skulle gjort for å gjøre livet hennes til det største helvete. Jeg er ufattelig bitter på henne for at jeg gav henne hele meg gang på gang, bare for å bli spyttet ut igjen. Jeg føler meg så ufattelig dum som satt hele mitt liv til sides for å vise henne at hun alltid var første pri, og enda dummere når hun gjennom hele forholdet behandlet meg som ubetydelig søppel. Jeg er også ekstremt flau over å ha latt meg kue som en stakkarslig liten ungfole, med strengte lover og regler som "tydeligvis" kun gjaldt meg, ikke henne :S

ÅÅÅåååå som jeg hater henne! Selvsagt gjorde jeg det slutt med henne, ubrukelige jenten. Hvorfor kan jeg da ikke nyte hverdagen som fri mann? Jeg burde jo være overlykkelig over å endelig ha fått åpnet øynene? Jeg gikk inn i forholdet som en naiv kar (ifølge henne), og hun klarte så til de grader å vise meg hvor naiv jeg hadde vært. Men hun klarte jo ikke å forandre meg, annet enn å fylle meg med et hat som kun omfatter henne. Jeg lærte mye om meg selv i forholdet med denne heksen.

Nå har jeg truffet en ny som behandler meg fantastisk! (sammenlignet med eksen). Hun inviterer meg på middag som hun steller istand, hun kysser meg (ikke bare jeg som kysser henne), hun stryker på meg, hun forfører meg, hun interesserer seg for mitt liv, hun stoler på meg, hun tøyser og tuller med meg. Det høres kanskje rart ut men alt som nå er nevnt om hun nye jenten var fraværende med eksen. Altså er jeg veldig klar over at det ikke var noe kjærlighet inne i bildet fra eksens side. Men jeg klarer ikke å gi slipp på dette hatet, og det kommer uheldigvis litt i veien for min nye kjæreste (som også er klar over dette). Jeg kommer ikke over all denne manupilasjonen, krevingen, kjeftingen, egoismen, osv osv osv.

Jeg trenger noen råd til å komme over dette hatet, jeg vil helst nå det punktet hvor jeg nærmest ikke er klar over at hun eksisterer. Jeg vil så gjerne få hatet bort og slik at jeg kan nyte noe som for en gangs skyld er bra for meg! Hjelp

Anonymous poster hash: 50e6e...361

[AnonymBruker]

Når ble det slutt da?

Anonymous poster hash: 8a460...48d

[AnonymBruker]

3-4 mnd siden

Anonymous poster hash: 50e6e...361

[Gjest Halvor]

Du har med andre ord hatt det godt når du ikkje har følt hat følelsen før.

[AnonymBruker]

3-4 mnd siden

Anonymous poster hash: 50e6e...361

Hvor gammel er du?

Anonymous poster hash: 8a460...48d

[AnonymBruker]

Du har med andre ord hatt det godt når du ikkje har følt hat følelsen før.

Nei, det har ikke vært den overgangen :/ Det gikk fra et sterkt håp om at hun var et bedre menneske enn hun klarte å vise, et håp som gradvis forsvant, etter parterapi ble det klart at det absolutt ikke var noe håp, hun var faktisk bare et elendig mennesket. Hun takket selvsagt nei på gjentatte forespørsler fra terapauten om privattimer, så ikke noe håp - bare hat.

Anonymous poster hash: 50e6e...361

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?

Anonymous poster hash: 8a460...48d

29

Anonymous poster hash: 50e6e...361

[AnonymBruker]

Ingen tips. Har dere none gang hater noen? Om så, hvordan taklet dere denne følelsen? Det er en forferdelig følelse som jeg skammer meg over, og jeg burde virkelig holde meg for god for dette!

Anonymous poster hash: 50e6e...361

[AnonymBruker]

Ingen tips. Har dere none gang hater noen? Om så, hvordan taklet dere denne følelsen? Det er en forferdelig følelse som jeg skammer meg over, og jeg burde virkelig holde meg for god for dette!

Anonymous poster hash: 50e6e...361

Jeg har vært på god vei til å hate noen i hvert fall... Men da pleier jeg å tenke på min kjære avdøde farmor. Hun var verdens mest bitter dame. Hatet alt og alle, frastøtende seg store deler av familien etc. Hun døde som en ulykkelig hatefull bitter dame. Alt det hatet hun satt og rygget på ( noe kanskje fortjent, ettersom hun hadde et vanskelig liv) skadet bare henne! Alle disse menneskene hun hatet gikk jo videre i livene sine og glemte henne, mens hun satt i huset sitt og HATET! For et bortkastet liv.

Det er visst noen som har sagt ' å hate noen er å spise litt gift hver dag, og forvente at noen andre skal dø' og dette slenger jeg meg på. Ikke kast bort livet ditt på noe som bare skader deg selv.

Anonymous poster hash: 8ff1e...d1c

[AnonymBruker]

Hat og kjærlighet er to ytterpunkter i en sirkel (med andre ord egentlig alt for like og nærme hverandre..).

Over henne er du først når du føler likegyldighet.

Anonymous poster hash: 1b267...19c

[Gjest stian86]

Har opplevd mye likt som du bare mer komplisert på mange områder. Men ja begynte og kjenne hatet for denne damen. Gikk forbi hun på gaten og kjente jeg kokte. Men handler om og heve seg over ting, handler om og tilgi. Ikke for hun hurpen, men for din egen del. Man tilgir ikke menneske men handlingen, er då man klarer og slippe taket. Og helt ærlig du har en ny dame og ikke noe og klage på sier du. Er no hvertfall en god grunn til og la fortid være fortid. Dette kompliserte greiene vi hadde var over for 10 måneder siden. Bruker forsatt mye energi og krefter på det men går riktig vei. Men ting henger igjen sånn er det bare. Prøv og kom deg videre, du har klart og finne deg en ny dame. Sett pris på det og være gla du e kvitt heksen. Er en belønning i seg selv det. Om du sks hate hun går det bare ut over deg selv. Man opplever mye drit i livet, og tilgi er nøkkel til mye. Jeg selv hater ikke hun som gjorde dette mot meg. Men det er bare for min egen skyld. Men tenker av og til, den jævla horen der. Lever i troen om at alle mennesker ska en gang gjøre opp for seg for den måten de har vært på.

[waco]

For første gang i mitt liv (som jeg kan huske) opplever jeg nå følelsen av hat. Og dette hatet er stort! Det plager meg så sinnsykt mye å måtte gå rundt å tenke på denne personen, mye tid og energi går med på å dagdrømme om alt jeg gjerne skulle gjort for å gjøre livet hennes til det største helvete. Jeg er ufattelig bitter på henne for at jeg gav henne hele meg gang på gang, bare for å bli spyttet ut igjen. Jeg føler meg så ufattelig dum som satt hele mitt liv til sides for å vise henne at hun alltid var første pri, og enda dummere når hun gjennom hele forholdet behandlet meg som ubetydelig søppel. Jeg er også ekstremt flau over å ha latt meg kue som en stakkarslig liten ungfole, med strengte lover og regler som "tydeligvis" kun gjaldt meg, ikke henne :S

ÅÅÅåååå som jeg hater henne! Selvsagt gjorde jeg det slutt med henne, ubrukelige jenten. Hvorfor kan jeg da ikke nyte hverdagen som fri mann? Jeg burde jo være overlykkelig over å endelig ha fått åpnet øynene? Jeg gikk inn i forholdet som en naiv kar (ifølge henne), og hun klarte så til de grader å vise meg hvor naiv jeg hadde vært. Men hun klarte jo ikke å forandre meg, annet enn å fylle meg med et hat som kun omfatter henne. Jeg lærte mye om meg selv i forholdet med denne heksen.

Nå har jeg truffet en ny som behandler meg fantastisk! (sammenlignet med eksen). Hun inviterer meg på middag som hun steller istand, hun kysser meg (ikke bare jeg som kysser henne), hun stryker på meg, hun forfører meg, hun interesserer seg for mitt liv, hun stoler på meg, hun tøyser og tuller med meg. Det høres kanskje rart ut men alt som nå er nevnt om hun nye jenten var fraværende med eksen. Altså er jeg veldig klar over at det ikke var noe kjærlighet inne i bildet fra eksens side. Men jeg klarer ikke å gi slipp på dette hatet, og det kommer uheldigvis litt i veien for min nye kjæreste (som også er klar over dette). Jeg kommer ikke over all denne manupilasjonen, krevingen, kjeftingen, egoismen, osv osv osv.

Jeg trenger noen råd til å komme over dette hatet, jeg vil helst nå det punktet hvor jeg nærmest ikke er klar over at hun eksisterer. Jeg vil så gjerne få hatet bort og slik at jeg kan nyte noe som for en gangs skyld er bra for meg! Hjelp

Anonymous poster hash: 50e6e...361

høres mer ut som du er besatt spør du meg! =)

Endret 28. desember 2013 av waco

[AnonymBruker]

Ut fra hvordan du skriver lurer jeg på om du er fra en annen kultur? At dette med hat og ære ligger dypere hos deg?

Hvis man hater noen har man følelser for personen, og hatfølelsene forsvinner når du begynner å bli likegyldig til personen. Og det blir du når du slutter å tenke på vedkommende, slutter å se for deg hvordan hevne deg på personen og fokuserer på deg selv og ditt eget liv. Hat bør være en kortvarig følelse i livet, hvis ikke vil den være en stor ulempe i livet til den som bærer på hatet.

Anonymous poster hash: 5a0d3...96a

[Anders42]

Det å gå rundt å hate et annet menneske gir deg ingenting annet enn dårlig helse, på sikt. Det at du lot deg manipulere og hersje med er jo egentlig din egen feil. Se på det som en lærdom, det er mye lærdom i både seiere og nederlag. Hennes måte å behandle mennesker på vil før eller senere slå tilbake . Du bør jo bare være glad for at du har våknet og kommet deg vekk.

[Lilla-damen]

For at du skal ha noen mulighet til å få det bra så må du slippe hatet.

Du vil aldri få det bra før hun er likegyldig til deg.

Du kan ikke bruke alle kreftene dine på å hatet, da forsvinner den flotte damen du har funnet deg og du blir bitter og alene.

Du må rett og slett trene på å ikke tenke på henne. Ta en dag av gangen.
Nyt livet ditt med den nye damen og bruk tiden din på å tenkte på hvor godt du har det.

Du må svelge hatet og finne deg i at det var sånn det var. Nå har du gått inn i et nytt kapittel. Skal det kapittelet handle om hatet til det som var eller skal det handle om gleden, kjærligheten og det som er nå?

Det er du som bestemmer det!

Lykke til og stor klem :-)

[AnonymBruker]

Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet, sies det.

Kanskje du er sint fordi hun behandlet deg dårlig. Ikke alltid lett å skille sinne fra hat.

Anonymous poster hash: 54878...788

[waco]

Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet, sies det.

Kanskje du er sint fordi hun behandlet deg dårlig. Ikke alltid lett å skille sinne fra hat.

Anonymous poster hash: 54878...788

Eller han er fremdeles forelsket?