Jeg lurer på hva jeg har gjort galt

[AnonymBruker]

Jeg har to venninner som jeg har ansett som bestevenninnene mine siden skoledagene. Vi har fulgt hverandre mer eller mindre i tykt og tynt alle disse årene. De har begge to nye menn i livet sitt, og store barn. Det samme har jeg, men jeg er singel for tiden.

Det siste året har jeg flere ganger følt at jeg ikke er bra nok. Jeg har bedt dem hjem til meg tidligere, men akkurat da måtte de på hytta. Jeg vet de har hatt flere sammenkomster bare siste måneden, og de nevner det ikke når jeg prater med dem, jeg leser om det på FB i stedet.

Mulig jeg er forferdelig nærtakende akkurat nå, siden det er jul og jeg ærlig talt føler meg ensom, men jeg føler at jeg rett og slett blir holdt utenfor. Ikke at det blir bedre av at jeg helg etter helg sitter hjemme, fordi jeg ikke har noen å finne på ting sammen med. For de jeg har omgåttes er i samme gjengen...

Jeg har vurdert å ta det opp, men hvordan tar man opp slike ting uten å bli oppfattet som desperat? ( Selv om det muligens er sannheten akkurat nå..)

Jeg leser det jeg har skrevet og føler at jeg oppfører meg som en fjortis, og ikke som den voksne kvinnen jeg faktisk er. Men jeg savner et sosialt liv så utrolig mye. Jobben og familien dekker ikke alle behov.

Anonymous poster hash: 81e6c...316

[Steinar40]

Når de har har nye menn i livet sitt så tar nok det mye av oppmerksomheten deres, vil jeg tro.

Er nok ikke så rart det egentlig, selv om det blir kjedelig for deg.

[AnonymBruker]

De mennene har vært der i en del år nå, så det tviler jeg på. Eneste jeg kan tenke meg er at jeg er alene og de er par, men jeg har ALDRI lagt meg etter deres menn så jeg kan ikke skjønne det heller. Og jeg føler jeg har et godt forhold til mennene deres også.. De støttet meg alle sammen når jeg gikk ut av forholdet for en tid tilbake.

Anonymous poster hash: 81e6c...316

[Steinar40]

De mennene har vært der i en del år nå, så det tviler jeg på. Eneste jeg kan tenke meg er at jeg er alene og de er par, men jeg har ALDRI lagt meg etter deres menn så jeg kan ikke skjønne det heller. Og jeg føler jeg har et godt forhold til mennene deres også.. De støttet meg alle sammen når jeg gikk ut av forholdet for en tid tilbake.

Anonymous poster hash: 81e6c...316

Ja, det er ikke noen fordel å være singel når det gjelder det sosiale.

Jeg antar at disse parene legger opp til aktiviteter der det passer best at alle er par, og da blir det vanskelig å be noen som er singel.

Personlig syns jeg som singel at det er helt uinteressant å bare være sammen med andre par, men alle er forskjellige.

Uansett er nok dette en veldig vanlig problemstilling ute i samfunnet. Og sånn sett har du ikke gjort noe galt; problemet er bare at du ikke har samme sosiale "status" som de har.

[Tibbie]

Jeg skjønner frustrasjonen. Synes ikke det er fjortis i det hele tatt. De fleste har følelser og trenger venner!

Jeg synes dessverre det høres litt sånn ut som om de prøver å presse deg ut. I hvert fall når jeg leser det du skriver (er sikkert bare vinklingen din som gjør det - er jo ikke sikkert det er slik i det hele tatt).

Om jeg var deg ville jeg i vært fall vært mindre "pushy" og "masete" om å finne på noe. Jobb med å se deg etter andre å henge med. Da vil du også virke mindre needy og de blir kanskje mer interessert i å henge mer med deg.

Husk å virk selvsikker. Fake det om du ikke er det. Det er grunnmuren for all styrke og makt!

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg er meget bevisst på ikke å mase om å være sammen. I mange år, mens barna var mindre, var det jeg som holdt kontakten, og i den siste tiden har jeg begynt å føle jeg at jeg har fått lite igjen. Å treffes et par-tre ganger i halvåret uten at jeg må be dem hjem burde være mulig uansett hvor travle vi er.

Jeg virker sannsynligvis mye mer selvstendig og selvsikker på andre enn jeg føler meg, da jeg alltid har vært nødt til å ordne opp selv i mange tilfeller, og aldri har likt at andre skal se hvordan jeg egentlig har det.

Så i stedet sitter jeg hjemme alene og leser på FB at de har det gøy sammen...

Ikke gjør det savnet etter en kjæreste mindre heller...

Nei nå er jeg forferdelig negativ. Skal komme meg i seng i stedet og håpe dagen i morgen bli bedre.

Anonymous poster hash: 81e6c...316

[AnonymBruker]

Hei kjære deg! Du har ikke gjort noe galt! Du er bare uheldig med vennene dine. Jeg er sikker på at du er en flott person og venninne og de vet ikke hvor dumme de er som ikke tar vare på deg!

Jeg kom over tråden din fordi jeg har det litt på samme måte. Jeg føler meg ensom og blir skuffet gang på gang når det gjelder venner. Jeg har også tenkt som deg - hva er det jeg gjør galt? Men jeg har kommet fram til at svaret er ingenting! Jeg har jobbet hardt for å holde kontakt med venner og kusiner, jeg bryr meg, jeg lytter , jeg prøver å finne på morsomme ting, jeg kjøper gaver og kommer på besøk - og vi har det veldig hyggelig når vi er sammen! Likevel kan det gå månedsvis uten at jeg hører noe hvis ikke jeg tar intiativet. Men nå er jeg lei! Hvis jeg ikke har venner, har jeg ikke forventninger og slipper å bli skuffa. Jeg vil nok bli ensom til tider, men det er jeg allerede. Nære venner er tydeligvis ikke ment for meg. Håper ikke jeg drar ned humøret ditt enda mer:) Jeg håper det hjelper å høre at du ikke er den eneste. Juleklem fra meg:)

Anonymous poster hash: 314a0...7e2

[AnonymBruker]

Hei kjære deg! Du har ikke gjort noe galt! Du er bare uheldig med vennene dine. Jeg er sikker på at du er en flott person og venninne og de vet ikke hvor dumme de er som ikke tar vare på deg!

Jeg kom over tråden din fordi jeg har det litt på samme måte. Jeg føler meg ensom og blir skuffet gang på gang når det gjelder venner. Jeg har også tenkt som deg - hva er det jeg gjør galt? Men jeg har kommet fram til at svaret er ingenting! Jeg har jobbet hardt for å holde kontakt med venner og kusiner, jeg bryr meg, jeg lytter , jeg prøver å finne på morsomme ting, jeg kjøper gaver og kommer på besøk - og vi har det veldig hyggelig når vi er sammen! Likevel kan det gå månedsvis uten at jeg hører noe hvis ikke jeg tar intiativet. Men nå er jeg lei! Hvis jeg ikke har venner, har jeg ikke forventninger og slipper å bli skuffa. Jeg vil nok bli ensom til tider, men det er jeg allerede. Nære venner er tydeligvis ikke ment for meg. Håper ikke jeg drar ned humøret ditt enda mer:) Jeg håper det hjelper å høre at du ikke er den eneste. Juleklem fra meg:)Anonymous poster hash: 314a0...7e2

Jeg kjente meg veldig igjen i det du skrev. Spesielt det med ingen kontakt i månedsvis om ikke du tar initiativ.

Jeg har forsøkt å hinte at kontakt må gå begge veier ellers kan de ende uten venner, men om det gikk inn det tror jeg ikke.

Ikke er det så enkelt å få nye venner heller når man er blitt voksen. De fleste har mer enn nok med seg selv og de vennene de har fra før.

Takk for at du delte din opplevelse med meg. Ikke at vi får det lettere av å være flere i samme båt, men greit å vite at man ikke er alene. Fortsatt god jul til deg

Anonymous poster hash: 81e6c...316

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som friker helt ut om noen av oss andre møtes uten at hun er der. Eller friker ut, hun blir så fornærmet at det lyyyyyser lang vei, og da er hun snurt på alt og alle. Jeg er nesten sikker på at hun tenker som deg. Men er det sånn at alle må møtes hver gang? Min venninne er ganske dominerende, i tillegg til at hun har noen andre trekk ved seg som gjør at det er slitsomt å være med henne dersom man kanskje selv ikke er heeeelt på topp, og dette er for min del en grunn til at jeg ikke alltid inviterer henne.

Jeg har faktisk opplevd at jeg har møtt en annen venninne tilfeldig på et kjøpesenter, deretter støtte vi på hun første. Og i etterkant tar hun kontakt med henne jeg traff tilfeldig for å høre om vi hadde PLANLAGT å møtes..

Hun tør ikke spørre meg, fordi hun vet at jeg hadde spurt henne om hun er helt sprø, og om det finnes et forbud mot å avtale å treffe venninner uten at hun er inkludert....

Jeg sier ikke at du er som henne, jeg bare sier at det kan være flere sider ved saken.

Anonymous poster hash: 6d73c...6fc

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært vant til at alle må treffes hver gang. Som oftest er det bare to over en kaffekopp, en sjelden gang flere. Men nå vet jeg at de er tre par jeg ofte omgikkes tidligere som har hatt tre planlagte sammenkomster /fester bare nå i desember, og jeg skal tydeligvis ikke vite om disse før de skjer, så jeg føler jeg meg ikke inkludert på noe vis.

Anonymous poster hash: 81e6c...316

[Gjest Summers]

Finn deg nye venner, dummeste du kan gjøre er å fokusere på gamle venner som ikke vil bruke tid på deg.

Endret 28. desember 2013 av Summers

[AnonymBruker]

Skulle jeg gjerne gjort Summers, men det er ikke så enkelt når man er voksen. '

Klarer ikke å finne meg kjæreste en gang, så venner blir nok ikke med det første.

Anonymous poster hash: 81e6c...316