Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er i et langdistanseforhold, da kjæresten min gjennom fire år studerer i utlandet. 19. desember kom han hjem på juleferie, men da jobbet jeg, så han dro hjem for å være med familien sin (bare 10 minutter fra meg). Dagene etter hadde moren hans store planer for han, og siden jeg fortsatt jobbet så fikk vi ikke truffet hverandre da heller. Så var det lille julaften, og de dro et stykke vekk for å feire jul. Greit nok det, vi hadde jo hele romjulen, tenkte jeg. Jeg har ordnet meg fri fra jobb for å kunne bruke tid med han, men så har lillebroren hans klart å få spysyken... så nå ligger kjæresten min også og spyr. Dette har pågått i noen dager nå, og han er ordentlig dårlig. Til helgen begynner jeg i jobb igjen, og i tillegg har jeg planer med en venninne som også studerer i utlandet. Han reiser igjen på onsdag.

Altså - jeg får ikke brukt noe tid med han i det hele tatt. Vi har planer om å dra ut sammen på nyttårsaften, men det blir jo sammen med andre. Jeg er så fryktelig lei meg. Jeg hadde gledet meg så lenge til han kom hjem igjen, det var liksom eneste motivasjon for å ikke gå helt i hi. Nå får jeg ikke sett han igjen før slutten av mars (dyrt å reise), og da slår nok moren klørne i han igjen. Ikke får jeg byttet vekk flere av vaktene mine heller, da jeg allerede har styrt rumpen av meg for å få byttet vekk i romjulen, helt forgjeves. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men... årh.



Anonymous poster hash: b0c4e...6e8
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg er i et langdistanseforhold, da kjæresten min gjennom fire år studerer i utlandet. 19. desember kom han hjem på juleferie, men da jobbet jeg, så han dro hjem for å være med familien sin (bare 10 minutter fra meg). Dagene etter hadde moren hans store planer for han, og siden jeg fortsatt jobbet så fikk vi ikke truffet hverandre da heller. Så var det lille julaften, og de dro et stykke vekk for å feire jul. Greit nok det, vi hadde jo hele romjulen, tenkte jeg. Jeg har ordnet meg fri fra jobb for å kunne bruke tid med han, men så har lillebroren hans klart å få spysyken... så nå ligger kjæresten min også og spyr. Dette har pågått i noen dager nå, og han er ordentlig dårlig. Til helgen begynner jeg i jobb igjen, og i tillegg har jeg planer med en venninne som også studerer i utlandet. Han reiser igjen på onsdag.

Altså - jeg får ikke brukt noe tid med han i det hele tatt. Vi har planer om å dra ut sammen på nyttårsaften, men det blir jo sammen med andre. Jeg er så fryktelig lei meg. Jeg hadde gledet meg så lenge til han kom hjem igjen, det var liksom eneste motivasjon for å ikke gå helt i hi. Nå får jeg ikke sett han igjen før slutten av mars (dyrt å reise), og da slår nok moren klørne i han igjen. Ikke får jeg byttet vekk flere av vaktene mine heller, da jeg allerede har styrt rumpen av meg for å få byttet vekk i romjulen, helt forgjeves. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men... årh.

Anonymous poster hash: b0c4e...6e8

Hvorfor legger du skylden på moren hans? Klart hun også har behov for å være sammen med han!

Du selv har laget avtale med en venninne av deg nå i helga istedet for å bruke tid på han. Hverken han eller familien kan noe for at de blir syke.

Dere velger selv hvordan dere vil tilbringe nyttårsaften. Ser ikke problemet med å avlyse fest og heller være sammen bare dere to?

Her lager du deg problemer.

  • Liker 4
Skrevet

Kanskje på tide å gi slipp på ham. Kanskje på tide å se nye veier. En god klem sendes deg :klem:



Anonymous poster hash: 8b9ff...061
  • Liker 1
Skrevet

Hadde jeg savnet kjæresten min sånn, hadde jeg besøkt ham selv om han var spysyk. Så kan dere jo være spysyke sammen.



Anonymous poster hash: 91a70...d6c
Skrevet

Hadde jeg savnet kjæresten min sånn, hadde jeg besøkt ham selv om han var spysyk. Så kan dere jo være spysyke sammen.

Anonymous poster hash: 91a70...d6c

Hadde jeg også gjort :biggrin:

Anonymous poster hash: 8b9ff...061

Skrevet

Selv om du jobber kan dere vel møtes før eller etter jobb? At han vil være sammen med familien er forståelig, men nå har han vært hjemme i 8 dager, og hvis han ikke tar initiativ til å tilbringe tid sammen med deg, hadde jeg nok revurdert hvor mye innsats han la/ønsket å legge i forholdet. Synes også du legger skylden på feil person her; moren vil selvfølgelig se sønnen sin så mye som mulig, det er han som er kjæresten din, og som bør forklare at han også vil prioritere å møte deg.

  • Liker 2
Skrevet

Tråden er ryddet for innlegg av utestengt bruker og svar til dette.

Irrlys, mod

Skrevet

Du vet at mødre er sånt mn skylder på om det er noe man ikke vil gjøre? Du er nok lavt nede på prioriteringslista til kjæresten din. Hvorfor feiret ikke du og han julaften sammen? Enten bare dere to, eller dere sammen med hans familie?

Jeg tror du må finne ut om dere virkelig har et forhold ...

  • Liker 1
Skrevet

Jeg aynes også det er rart at dere, som har vært sammen i 4 år, ikke feirte jul sammen! Regner med du kjenner hans familie så godt nå at du kunne vært sammen med de på julaften! Hvorfor ble det ikke slik?

Synes hele opplegget høres rart ut...

Anonymous poster hash: 57b2f...0b0

  • Liker 1
Skrevet

Dette var veldig kjedelig da, men jeg skjønner ikke hvordan du ikke klarte å få litt tid til han mellom jobbingen? Man er kanskje sliten etter jobb, men om man virkelig vil være med kjæresten så har man litt energi til det også. Men vet hvordan jobb kan ødelegge slike ting også, så føler meg deg!



Anonymous poster hash: 69be3...b77
  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...