Følelser for eksen/faren til vårt barn

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har et ganske stort problem egentlig. Jeg har i det siste funnet ut at jeg fortsatt har følelser for en eks, vi har kjent hverandre i snart 13 år og var forelsket i hverandre fra dag èn, var sammen i 3 år, fikk et barn sammen som nå er 4 år gammelt, og det har nå vært slutt i ca 3 år. Han har en ny samboer, de har vært sammen i 1 1/2 år. Jeg har hatt noen korte forhold i løpet av disse årene, men aldri noe som ble seriøst, og jeg tror det har mye med å gjøre at jeg ikke kommer over faren til barnet vårt. Jeg har barnet 100% av tiden, h*n er hos faren i gjennomsnitt 30 døgn i året pga avstand. Vi klarer alltid å kommunisere med hverandre og har en over middels god tone med hverandre ansikt til ansikt, men grunnet avstanden mellom bostedene våre blir det meste over sms og telefon, og da blir det veldig fort misforståelser og diskusjoner. Vi har hatt ganske store krangler om samvær og kostnader, og han gikk til slutt til sak mot meg, men vi kom til enighet i mekling, siden vi egentlig kommuniserer veldig bra sammen. Dette er nå over et år siden.

Det er sikkert mange her som tenker at vi høres veldig unge ut, og det er vi, vi nærmer oss begge midten av 20-årene og ble tidlig og uplanlagt foreldre.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre? Han er faren til barnet vårt, og vi kommer til å måtte ha kontakt resten av livet. Han har sagt flere ganger at vi kommer alltid til å ha noe spesielt mellom oss uansett om vi vil eller ei, og det har vi. Men han har samboer... Vet at jeg bør la ham være, og vi har lite kontakt oss mellom utenom samværene og levering og henting, men jeg vil mer..

Noen som har vært i lignende situasjoner? Hvordan løste dere det?

Anonymous poster hash: 2ae8d...81a

[AnonymBruker]

jeg har det på samme måten. Jeg har fortsatt noen typer "følelser" for far til barna mine.. Han sviktet meg, og fant en annen, fikk et barn med henne, og ser ut til å ha ingen følelser for meg. Nå er det to år siden det ble slutt , det stikker fortsatt..... spesiellt når han er overlykkelig og prater med meg, og snakker om sin nye dame, og babyen. Den er sår, og vondt, siden vi ønsket et tredjebarn men vi lykkes ikke etter å ha prøvd i mange år.

Så jeg sitter igjen med en sorg.... selv to år etter....Mange synes det er rart. Alle rundt meg har sagt hele tiden: drit i han, han er ikke interessert... osv. Dette har de sagt fra dagen han forlot meg. Kanskje derfor jeg ikke egentlig føler at jeg har fått lov å sørge. Jeg synes at det å gå igjennom en sorgprosess bør man få lov til samt prøve å finne seg selv igjen er viktig. Det gjør at en godtar bruddet. Vet du om han vil ha deg tilbake?

Anonymous poster hash: d58af...aca

[AnonymBruker]

jeg har det på samme måten. Jeg har fortsatt noen typer "følelser" for far til barna mine.. Han sviktet meg, og fant en annen, fikk et barn med henne, og ser ut til å ha ingen følelser for meg. Nå er det to år siden det ble slutt , det stikker fortsatt..... spesiellt når han er overlykkelig og prater med meg, og snakker om sin nye dame, og babyen. Den er sår, og vondt, siden vi ønsket et tredjebarn men vi lykkes ikke etter å ha prøvd i mange år.

Så jeg sitter igjen med en sorg.... selv to år etter....Mange synes det er rart. Alle rundt meg har sagt hele tiden: drit i han, han er ikke interessert... osv. Dette har de sagt fra dagen han forlot meg. Kanskje derfor jeg ikke egentlig føler at jeg har fått lov å sørge. Jeg synes at det å gå igjennom en sorgprosess bør man få lov til samt prøve å finne seg selv igjen er viktig. Det gjør at en godtar bruddet. Vet du om han vil ha deg tilbake?

Anonymous poster hash: d58af...aca

Hei, og tusen takk for svar! Godt at det er fler i lignende situasjoner, selv om det ikke er helt likt. Jeg prøver å høre på folk når de sier han er en drittsekk (det var jeg som gikk til slutt, mye pga press fra mine foreldre blandt annet), men jeg klarer ikke å overtale meg selv.

Jeg vet ikke om han er interessert i å prøve på nytt, spesielt ikke siden han har funnet en ny. De har ikke barn sammen, og har kun bodd sammen i noen måneder, men likevel. Hadde han vært singel hadde det vært lettere å hinte frampå, jeg har jo ikke lyst å være "hun galne eksen" eller "den andre kvinnen"...

Anonymous poster hash: 2ae8d...81a

[seleneluna]

Jeg kjenner meg igjen, bortsett fra at jeg er den "nye" samboeren. Er konstant redd for at moren til min samboers barn en dag ønsker han tilbake. Han elsker meg og ikke henne, likevel er det en vond følelse å kjenne på.

Jeg tror det er litt typisk kvinne å "ombestemme" seg slik. Det er ofte vi trenger litt tid på å finne ut hva vi vil, og samtidig kanskje kutter forhold uten at man har tenkt det gjennom. For meg virker menn å være bedre på å komme seg videre etter brudd.

Du bør være 100 % sikker på at det er en reell mulighet for at han vil ha deg tilbake. Ingen vil stå i veien for at to foreldre finner tilbake sammen - men ikke utsett han og den nye dama for dette med mindre du ikke ser en annen utvei.

[AnonymBruker]

Har du gått ordentlig inn i hvor disse følelsene egentlig kommer fra?

Det er noe rart å ha genuine følelser som handler om ham når dere treffes så sjeldent og har så lite personlig kommunikasjon - så det er jo en stor sjanse for at dette handler om et savn etter noe du ønsker skulle være fremfor ham kanskje?

Om det er tilfelle vil jo forholdet raskt ta slutt - så jeg ville tenkt meg om før jeg eventuelt sa noe.

Anonymous poster hash: 2ba2a...239

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen, bortsett fra at jeg er den "nye" samboeren. Er konstant redd for at moren til min samboers barn en dag ønsker han tilbake. Han elsker meg og ikke henne, likevel er det en vond følelse å kjenne på.

Jeg tror det er litt typisk kvinne å "ombestemme" seg slik. Det er ofte vi trenger litt tid på å finne ut hva vi vil, og samtidig kanskje kutter forhold uten at man har tenkt det gjennom. For meg virker menn å være bedre på å komme seg videre etter brudd.

Du bør være 100 % sikker på at det er en reell mulighet for at han vil ha deg tilbake. Ingen vil stå i veien for at to foreldre finner tilbake sammen - men ikke utsett han og den nye dama for dette med mindre du ikke ser en annen utvei.

Har du gått ordentlig inn i hvor disse følelsene egentlig kommer fra?

Det er noe rart å ha genuine følelser som handler om ham når dere treffes så sjeldent og har så lite personlig kommunikasjon - så det er jo en stor sjanse for at dette handler om et savn etter noe du ønsker skulle være fremfor ham kanskje?

Om det er tilfelle vil jo forholdet raskt ta slutt - så jeg ville tenkt meg om før jeg eventuelt sa noe.

Anonymous poster hash: 2ba2a...239

Takk for svar til begge to!

Seleneluna - trist å høre at du føler det slik! Jeg vet ikke om han vil ha meg tilbake, for slikt snakker vi ikke om lenger.. Men vi har sagt så mange ganger tidligere at det alltid kommer til å være oss, og vi snakker fortsatt innimellom om at det var alt vi ønsket da og at det er trist at ting har forandret seg så mye..sist vi snakket om det var igår. Jeg vet ikke hvordan forholdet til hans nye kjæreste er, jeg ønsker jo ham det beste, men skulle ønske at det beste var meg. Det vet jeg ikke.

AB - jeg synes også det er rart å ha slike følelser når vi treffes så sjelden, men det har liksom bare alltid ligget latent der. Jeg drømmer ofte om ham på natten selv i perioder jeg klarer å la være å tenke på ham om dagen. Kan godt hende det bare er et savn, men det har vært av og på - mest på - i disse 3 årene etter at det ble slutt mellom oss. Jeg har som sagt hatt noen kortere forhold innimellom, men kommer ikke skikkelig over ham, så jeg får det ikke til å bli seriøst.

Jeg har virkelig ikke lyst til å bli avvist og vite at jeg uansett må ha kontakt med ham resten av livet, men samtidig gnager det å gå rundt sånn og ihvertfall så lenge.

Anonymous poster hash: 2ae8d...81a

[seleneluna]

Litt of topic; før jeg ble sammen med kjæresten jeg har nå gikk jeg i 2 år og savnet eksen. Følelsene kom og gikk, men til syvende og sist ble jeg sikker på at jeg ville ha han tilbake i livet mitt. Det hele endte med at jeg spurte; "kan det bli oss igjen?" Han svarte nei. Siden det har jeg nesten ikke tenkt på han på den måten. Konklusjon; det kan være lurt og si til barnefar slik du føler det. Får du et nei så vet du. Og ikke vær redd for å "tape ansikt" ovenfor han. Det er ikke uvanlig at slike følelser oppstår, han vet nok hvordan det er.

[AnonymBruker]

Hvorfor ble det slutt i utgangspunktet?
Man kan vel ikke styre hva man føler, men man kan velge å ikke gjøre noe med det, så lenge han nå faktisk er i ett annet forhold. Du får bare håpe at det blir slutt i nærmeste fremtid og at du vil få en ny sjanse. Men akkurat nå har du egentlig ingen rett til å ødelegge for de, fordi du ikke brukte sjansen din godt nok når du hadde den. Andre skal liksom ikke måte lide for det.

Selv sitter jeg nå på 5.året å venter på at min store kjærlighet skal bli singel, men det ser dårlig ut enda..

Anonymous poster hash: 859be...208

[AnonymBruker]

Litt of topic; før jeg ble sammen med kjæresten jeg har nå gikk jeg i 2 år og savnet eksen. Følelsene kom og gikk, men til syvende og sist ble jeg sikker på at jeg ville ha han tilbake i livet mitt. Det hele endte med at jeg spurte; "kan det bli oss igjen?" Han svarte nei. Siden det har jeg nesten ikke tenkt på han på den måten. Konklusjon; det kan være lurt og si til barnefar slik du føler det. Får du et nei så vet du. Og ikke vær redd for å "tape ansikt" ovenfor han. Det er ikke uvanlig at slike følelser oppstår, han vet nok hvordan det er.

Det var egentlig ikke en fryktelig dårlig idè da, må nesten bare finne rette timingen for det, om det i det hele tatt finnes en rett timing for noe slikt

Hvorfor ble det slutt i utgangspunktet?

Man kan vel ikke styre hva man føler, men man kan velge å ikke gjøre noe med det, så lenge han nå faktisk er i ett annet forhold. Du får bare håpe at det blir slutt i nærmeste fremtid og at du vil få en ny sjanse. Men akkurat nå har du egentlig ingen rett til å ødelegge for de, fordi du ikke brukte sjansen din godt nok når du hadde den. Andre skal liksom ikke måte lide for det.

Selv sitter jeg nå på 5.året å venter på at min store kjærlighet skal bli singel, men det ser dårlig ut enda..

Anonymous poster hash: 859be...208

Helt ærlig så husker jeg faktisk ikke hvorfor det ble slutt. Så jeg regner med at det ikke var fryktelig viktig. Han har sagt han ikke husker hvorfor det ble slutt heller..Så det er veldig trist. Men jeg tror mye av grunnen var at vi var unge og dumme, umodne, ble foreldre for tidlig, og var absolutt ikke klare for å stifte familie som 18-åringer. Jeg har vokst mye nå, og jeg merker på ham at han har gjort det samme. Min mor har alltid mislikt ham (da hun kjente ham, later til å like ham bedre nå), og det var mye press fra hennes side om at jeg måtte gjøre det slutt med ham og hun påpekte hans dårlige sider hele tiden. Til meg altså, han visste ikke noe om det. Ung og dum. Hva mer kan jeg si...

Vet virkelig at jeg burde holde meg unna..men det er vanskelig, spesielt når vi uansett er nødt til å ha kontakt med hverandre...

Anonymous poster hash: 2ae8d...81a

[AnonymBruker]

Men er godt at det finnes flere i lignende situasjoner, AB!

Anonymous poster hash: 2ae8d...81a

[Enyya]

Jeg er i en liknende situasjon, bare at her er det min eks og barnfar som ønsker meg tilbake etter 4 år. Vi har begge ny samboer, men ifølge han er han bare sammen med henne fordi jeg ikke er ledig. Vil anbefale deg å være ærlig å si det som det er, og sier han at han ikke ønsker det samme kan det være lettere for deg å gå videre.

[AnonymBruker]

Jeg er i en liknende situasjon, bare at her er det min eks og barnfar som ønsker meg tilbake etter 4 år. Vi har begge ny samboer, men ifølge han er han bare sammen med henne fordi jeg ikke er ledig. Vil anbefale deg å være ærlig å si det som det er, og sier han at han ikke ønsker det samme kan det være lettere for deg å gå videre.

Takk! Har du tips til når man sier slikt? Når sa eksen din det til deg? Hvordan er tonen dere imellom? Jeg aner ikke hvordan jeg skal legge noe slikt fram

Anonymous poster hash: 2ae8d...81a

[AnonymBruker]

Jeg fikk høre konstant nei også da jeg spurte eksen - far til barna mine, om vi kunne bli sammen igjen. Han sa : at jeg var den siste han ville ha, og at han måtte desverre gi slipp for alltid. Selv om han sa det, så sliter jeg to år etter. Men samtidig så vet jeg at når han kan si noe sånnt så er jo han helt feil. Dermed vet jeg at det er rom i livet mitt til en som viser meg at jeg betyr mer enn han gjorde. Men i ditt tilfelle er det du som gjorde det slutt så da er det på en annen måte. Det var han som dumpet meg. Nå har han ny dame, våre barn, felles barn med henne, og to stebarn av henne . Jeg synes det var rart at han ville heller velge dette fremfor meg og våre to felles barn

Anonymous poster hash: d58af...aca

[AnonymBruker]

Nei, kjære deg! Rett opp ryggen og gå videre! Han vil ikke ha deg!

Anonymous poster hash: db011...44d

[Enyya]

Vi ble stående å prate her for et par dager siden når han skulle hente sønnen min og da spurte han hvordan det gikk mellom meg og samboeren min. Da jeg sa at alt fikk fint sa han at det var dumt fordi han ønsket en sjanse til. Også fortalte han meg at han alltid ville elske meg uansett. Vi har en god tone og det har han også med min samboer. Nå har ting blitt vanskeligere synes jeg.

Takk! Har du tips til når man sier slikt? Når sa eksen din det til deg? Hvordan er tonen dere imellom? Jeg aner ikke hvordan jeg skal legge noe slikt fram

Anonymous poster hash: 2ae8d...81a

[AnonymBruker]

Huff okei..

Jeg var "tilfeldigvis" inne og så på instagramkontoene til dem begge to nylig og det ser (dessverre) ut til at de i det minste har vært veldig lykkelige sammen. Så jeg får holde meg unna..

Anonymous poster hash: 2ae8d...81a

[Sophie]

Det er noen år siden det ble slutt, så det er naturlig at han har gått videre. Nå er 1,5 år et ganske kort forhold, så hvem vet hva som skjer? I alle mine tidligere forhold har det først vært nesten 3 år ut i forholdet at ting begynte å skjære seg. Når det er sagt, ville jeg ikke lagt opp livet mitt etter dette. Kanskje er grunnen at du aldri har vært sammen med noen like seriøst etter ham? Brukte selv noen år på å komme over en eks, og vet det er gjensidig, men vi visste hvorfor det ble slutt, og det var ingen vei tilbake. 6 år senere møtte jeg drømmemannen, og savner naturlig nok ikke eksen mer.