Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Lurer
Skrevet

Hadde dere klart og tilgi om noen nær dere hadde tatt sitt eget liv?

Videoannonse
Annonse
Gjest Madam Felle
Skrevet

Spiller det egentlig noen rolle? Om en skulle bært nag til den personen, så hadde det jo bare gått ut over en selv.

Gjest Moonshadow
Skrevet

Jeg hadde gjort det og håper de rundt meg hadde gjort det også...

Skrevet

Ja, selvfølgelig hadde jeg det.

Hvorfor bære nag til en død person?

Skrevet
Hadde dere klart og tilgi om noen nær dere hadde tatt sitt eget liv?

Tilgi? Uhm... Vet ikke om det er riktig ord. Vedkommende lever jo ikke lenger, og det er det jo ikke noe man kan gjøre noe med.

En kompis av meg tok livet av seg for noen år siden. Selv om jeg "i mot" selvmord, ble jeg jo ikke sint eller noe på ham. Jeg ønsker bare at han hadde sagt fra og bedt om hjelp. På mange måter kan jeg forstå ham, selv om jeg på andre måter ikke forstår det. Vansklig å forklare.

Gjest Ikke for sent!
Skrevet

Si meg...er du den samme personen som har skrevet innlegg under "Generell debatt" og lager en diskusjon på hvrvidt det er egoistisk eller ikke å ta sitt eget liv?

Hvis dette er deg, har jeg følgende spørsmål til deg:

går du selv i slike tanker, og vil rettferdigjøre overfor deg selv at "det er greit" før du gjør det?

Isåfall har jeg medfølelse med deg og tenker på hva slags situasjon du er i...Kanske du kan fortelle noen her på forumet eller andre om hvilke tanker du går rundt med og hvorfor? Du vil oppdage at du ikke er alene, men at mange med deg sliter med det samme som deg. :)

Jeg håper ikke at du går med slike tanker. Det er nok noen som er glad i deg uansett hva du selv føler..Husk det er aldri for sent! :wink:

Gjest Catwoman
Skrevet
Hadde dere klart og tilgi om noen  nær dere hadde tatt sitt eget liv?

Vet ikke helt om jeg kan svare på spørsmålet, syns det var et litt rart spørsmål. Tilgivelse har ikke noe med saken å gjøre.

Og lurer også på, som andre her også har sagt, hvorfor spør du om det?

Gjest Gjesta
Skrevet
Spiller det egentlig noen rolle? Om en skulle bært nag til den personen, så hadde det jo bare gått ut over en selv.

:Nikke: :Nikke:

Clea

Skrevet

Jeg synes at det er utrolig egoistisk å i det hele tatt mene at det skal være noe å tilgi av etterlatte ved selvmord. Ingen har plikt til å leve fordi menneskene rundt dem vil bli lei seg om de dør! Den som tar livet av seg gjør det fordi han ikke mener at det finnes noe alternativ og fordi han er langt, langt nede, på et sted der det er svært vanskelig (om ikke umulig) å skulle ta hensyn til hva omgivelsene føler.

Jeg skjønner jo allikevel at de pårørende kan sitte igjen med sinne, med nag og med bitterhet. Men jeg synes ikke det rette ordet er at de skal tilgi den døde, de skal heller arbeide alt de kan for å prøve å forstå hvorfor han valgte slik han gjorde.

Skrevet

Jeg tror ikke spørsmålet er om en greier å tilgi den som tok sitt eget liv.

Spørsmålet er heller om en greier å tilgi seg selv for ikke å ha sett at vedkommende trengte hjelp og hadde det vondt.

Jeg tror ikke mange bærer nag til noen for at vedkommende tok livet av seg. Men etter et selvmord bærer de pårørende enormt nag til seg selv.

Det som er noens vei ut av mørket, fører ofte andre inn i samme mørket.

Skrevet

Skjønnar ikkje det med tilgjeving, eg heller. Ein venn av meg tok livet sitt, og eg synest ikkje han har gjort noko som krev tilgjeving. Og om så var, kva skilnad hadde det gjort? Han kjem ikkje tilbake uansett kva eg måtte ønske. Men eg klandrar fortsatt meg sjølv for ikkje å ha skjønt kor ille han hadde det, og eg kan fortsatt (etter fire år) hyle av frustrasjon og gråte i timesvis av sakn. Eg meiner at han ikkje fann den riktige løysinga på problema sine, men eg ber ikkje nag likevel, korleis kan ein bere nag til nokon ein er/var så uendeleg glad i?

Gjest GreenSky
Skrevet

Ja. Et indiansk ordtak som sier at du skal ikke dømme annen mann før du har gått i hans mokasiner. (eller noe sånt)

Gjest Catwoman
Skrevet
Et indiansk ordtak som sier at du skal ikke dømme annen mann før du har gått i hans mokasiner.

Et fint ordtak, og egentlig veldig sant.

Gjest gjest1
Skrevet

Tilgi er ikke det som er viktigs.

Ponget er om man kan tilgi seg for sin blindhet.. vet når vennina mi tok livet av seg sammen med typen var jeg så sinna på meg selv. Hvorfor så jeg ikke dette, hvorfor stillte jeg ikke opp mer, hvorfor var jeg ikke hjemme den helga osv. osv.

Synes du skal ta kontakt med noen jeg, få noen å snakke med! Det er ikke godt å gå alene med sånne tanker, og det er mange i samme båt. (ser det på jobben, mange som går med selvmordstanker der.. (jobber på psyk...))

Gjest Kajsa-krabat
Skrevet

Ja, det hadde jeg klart, eller det vil si jeg klarte det...... En tøff og tung periode, men nå respekterer jeg hans valg..........

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...