Krangel om nyttårsfeiring

[AnonymBruker]

Har kommet opp i en litt vrien situasjon her, og håper at noen har et godt råd å gi meg om hvordan jeg kan løse problemet.

Rett før jul snakket mannen min og en venn av ham om at vi samt moren min skulle komme til dem og feire nyttårsaften. Mannen min skulle kjøre, slik at vi slapp å overnatte, da de bor en god times tid unna. Avtalen ble imidlertid gjort med et forbehold, nemlig at hvis moren min ikke ønsket å være med (hun er 70 år, sprek og ungdommelig men samtidig veldig hjemmekjær), så ble vi hjemme sammen med henne. Hun er enke og begge mine søsken bor 100 mil unna og har ikke alltid anledning til å komme hjem i juleferien, og vi ønsker ikke å la henne være alene i høytiden.

Både mannen min og jeg snakket med moren min, og hun var begeistret for opplegget. For sikkerhet skyld spurte vi henne igjen etpar dager etterpå, og svaret var det samme.

I går var vi hos moren min på 2. juledagsmiddag, og begynte å snakke om når vi skulle dra avgårde og hvordan vi skulle ordne litt andre praktiske ting. Da buser moren min plutselig ut med at hun egentlig ikke har så lyst til å dra avgårde på nyttårsaften likevel.

Vi skjønner jo ingen ting, og mannen min reiser seg rett og slett fra middagsbordet og drar hjem i sinne. Jeg er naturlig nok skuffet, og spør moren min om hvorfor hun ikke har sagt i fra før, at det er litt sent å ombestemme seg nå som avtalen allerede er i boks. Vi hadde jo også gjort det klart for henne at hvis hun ville, så ble vi hjemme og feiret nyttår. Hun svarte at hun hadde sagt ja fordi hun ikke ville skuffe oss og ødelegge nyttårsaften for oss, men at hun egentlig hadde vært litt usikker helt fra begynnelsen.

Vi ble sittende og snakke en stund, og moren min sier at hun selvsagt blir med, at hun er sikker på at det blir koselig. Hun er sånn, hun vil aldri egentlig dra noe sted men når hun først kommer seg av gårde, så blir det alltid bra.

Problemet nå er at mannen min er kjempeskuffet, sint og helt uforsonlig. Vi sender noen sms fram og tilbake, og jeg skriver at jeg synes at han overreagerer litt og at vi sikkert kan komme fram til en løsning, og at han må huske hvordan moren min er av og til, men han er ikke med på det. Litt senere drar jeg hjem, og dessverre havner vi etterhvert i en kjempekrangel, mye fordi jeg blir så provosert av at han er så sta og uforsonlig. Jeg angrer jo på at jeg ikke klarte å holde hodet kaldt.

Jeg kan jo nevne at mannen min er blitt uføretrygdet i relativt ung alder og sliter en del med det, og innimellom er han ganske humørsyk. Han har også depresjoner i perioder. Jeg forstår jo at det betyr veldig mye for ham at han kan ordne ting for meg (og mamma), og at han ble skuffet over det som skjedde, men jeg synes at han overreagerer en smule.

For han er det ikke snakk om å dra til vennene våre lenger, han mener moren min må ringe og avlyse og synes at hun er skikkelig utakknemlig etter alt han har gjort for å få i stand et bra opplegg på nyttårsaften. Han synes dessuten at jeg burde ha dratt fra middagen sammen med han.

Utsiktene til en fin nyttårsfeiring er ikke helt tilstede lenger, og i tillegg har mannen min rund dag på søndag, da vi hadde planlagt pinnekjøttlag sammen med moren min og datteren til mannen min. Jeg vet ikke hvordan det blir med det heller, ettersom han helst ikke vil snakke med moren min i det hele tatt akkurat nå. Mulig jeg bare må gi det litt tid, men det er en trasig situasjon.

Noen tips til hva jeg kan gjøre for å bedre på situasjonen?

.

Anonymous poster hash: 74981...ddb

[Gjest Morgun]

Men i alle dager, for en barnslig oppførsel! Du bør bare oppføre deg helt som vanlig, gjennomfør bursdagen hans og ta med deg moren din på nyttårsbesøk. Slik oppførsel bør ikke få noen oppmerksomhet i det hele tatt.

[Gjest Mrs. Random Nick]

Har kommet opp i en litt vrien situasjon her, og håper at noen har et godt råd å gi meg om hvordan jeg kan løse problemet.

Rett før jul snakket mannen min og en venn av ham om at vi samt moren min skulle komme til dem og feire nyttårsaften. Mannen min skulle kjøre, slik at vi slapp å overnatte, da de bor en god times tid unna. Avtalen ble imidlertid gjort med et forbehold, nemlig at hvis moren min ikke ønsket å være med (hun er 70 år, sprek og ungdommelig men samtidig veldig hjemmekjær), så ble vi hjemme sammen med henne. Hun er enke og begge mine søsken bor 100 mil unna og har ikke alltid anledning til å komme hjem i juleferien, og vi ønsker ikke å la henne være alene i høytiden.

Både mannen min og jeg snakket med moren min, og hun var begeistret for opplegget. For sikkerhet skyld spurte vi henne igjen etpar dager etterpå, og svaret var det samme.

I går var vi hos moren min på 2. juledagsmiddag, og begynte å snakke om når vi skulle dra avgårde og hvordan vi skulle ordne litt andre praktiske ting. Da buser moren min plutselig ut med at hun egentlig ikke har så lyst til å dra avgårde på nyttårsaften likevel.

Vi skjønner jo ingen ting, og mannen min reiser seg rett og slett fra middagsbordet og drar hjem i sinne. Jeg er naturlig nok skuffet, og spør moren min om hvorfor hun ikke har sagt i fra før, at det er litt sent å ombestemme seg nå som avtalen allerede er i boks. Vi hadde jo også gjort det klart for henne at hvis hun ville, så ble vi hjemme og feiret nyttår. Hun svarte at hun hadde sagt ja fordi hun ikke ville skuffe oss og ødelegge nyttårsaften for oss, men at hun egentlig hadde vært litt usikker helt fra begynnelsen.

Vi ble sittende og snakke en stund, og moren min sier at hun selvsagt blir med, at hun er sikker på at det blir koselig. Hun er sånn, hun vil aldri egentlig dra noe sted men når hun først kommer seg av gårde, så blir det alltid bra.

Problemet nå er at mannen min er kjempeskuffet, sint og helt uforsonlig. Vi sender noen sms fram og tilbake, og jeg skriver at jeg synes at han overreagerer litt og at vi sikkert kan komme fram til en løsning, og at han må huske hvordan moren min er av og til, men han er ikke med på det. Litt senere drar jeg hjem, og dessverre havner vi etterhvert i en kjempekrangel, mye fordi jeg blir så provosert av at han er så sta og uforsonlig. Jeg angrer jo på at jeg ikke klarte å holde hodet kaldt.

Jeg kan jo nevne at mannen min er blitt uføretrygdet i relativt ung alder og sliter en del med det, og innimellom er han ganske humørsyk. Han har også depresjoner i perioder. Jeg forstår jo at det betyr veldig mye for ham at han kan ordne ting for meg (og mamma), og at han ble skuffet over det som skjedde, men jeg synes at han overreagerer en smule.

For han er det ikke snakk om å dra til vennene våre lenger, han mener moren min må ringe og avlyse og synes at hun er skikkelig utakknemlig etter alt han har gjort for å få i stand et bra opplegg på nyttårsaften. Han synes dessuten at jeg burde ha dratt fra middagen sammen med han.

Utsiktene til en fin nyttårsfeiring er ikke helt tilstede lenger, og i tillegg har mannen min rund dag på søndag, da vi hadde planlagt pinnekjøttlag sammen med moren min og datteren til mannen min. Jeg vet ikke hvordan det blir med det heller, ettersom han helst ikke vil snakke med moren min i det hele tatt akkurat nå. Mulig jeg bare må gi det litt tid, men det er en trasig situasjon.

Noen tips til hva jeg kan gjøre for å bedre på situasjonen?

.

Anonymous poster hash: 74981...ddb

Hvis du ser på det jeg har merket med fet skrift, har dere nok begge hevet stemmene deres en del mer enn nødvendig. Skjønner at det ikke er så lett å gjøre noe med alltid, men jeg ville sagt til mannen at du angrer på det at du ikke klarte å holde hodet kaldt. Så tar du selvkritikk i alle fall.

Siden han er til tider deprimert, men faktisk ønsker å være med denne kameraten på nyttårsaften, så synes jeg du skal la han være med kompisen da. Prøv å være med ham om du klarer det, hvis ikke så stemmer jeg for at dere feirer den kvelden hver for dere. Det går faktisk an selv om man er i et forhold.

Jeg er for øvrig enig i at du burde dratt fra middagen sammen med ham. Det er ham du er i ett forhold med. Det virker som om at du drar moren din svært mye inn i det forholdet. Det er flott at du har omsorg for henne, og ikke ønsker at hun skal være ensom. MEN det må gå an at dere (du og mannen) finner på en del flere ting uten at hun er med.

[kaprifolen]

Er det virkelig verre enn at din mor evt sier unnskyld for at hun ombestemte seg, og forklarer det samme til han som til deg om usikkerheten som dukker opp, men som hun egentlig vet er irrasjonell?

At mannen i sin irritasjon pg oppfarenhet får ødelegge nyttårsfeiringen for minst 3 voksne mennesker, er idiotisk.

[AnonymBruker]

Ser ikke helt saken her. Skrev du ikke at avtalen ble gjort med et forbehold? Da er den jo egentlig ikke 100% bankers og dere var jo alle enige om dette i forkant.

Anonymous poster hash: 6f795...d90

[Gjest Blondie65]

Voksne mennesker forventer jeg:

Sier fra hva de har lyst til.

Holder avtaler de har gjort.

Det gjør ikke din mor. Så hvorfor forventer du mer fra din mann - som sikkert for 'n.tende gang må vike fra din mor. Hvorfor i all verden lar du det som er ment som hyggelig hjelp og omsorg fra en datter bli en tvangstrøye i et forhold? Ser du denne vinkelen? Kan det være grunnen til "overreaksjonen" til din mann?

[AnonymBruker]

Voksne mennesker forventer jeg:

Sier fra hva de har lyst til.

Holder avtaler de har gjort.

Det gjør ikke din mor. Så hvorfor forventer du mer fra din mann - som sikkert for 'n.tende gang må vike fra din mor. Hvorfor i all verden lar du det som er ment som hyggelig hjelp og omsorg fra en datter bli en tvangstrøye i et forhold? Ser du denne vinkelen? Kan det være grunnen til "overreaksjonen" til din mann?

Hint: Avtale med forbehold. De har jo allerede blitt enige om at det er greit at hun kan trekke seg dersom hun ønsker å bli hjemme.

Anonymous poster hash: 6f795...d90

[Gjest Blondie65]

Hint: Avtale med forbehold. De har jo allerede blitt enige om at det er greit at hun kan trekke seg dersom hun ønsker å bli hjemme. Anonymous poster hash: 6f795...d90

Det er vel likevel slik at denne personen får lov å ture frem som om hele verden er på vent. Og så har man ikke lov å bli skuffet en gang når planene man har lagt nok en gang må rokkeres om på? Det kan jo være at trådstarters mann liker faste planer og ikke er særlig glad for at de blir endret.

Dessuten: hvis noen lager avtale med meg med forbehold så er forbeholdet at uavklarte momenter må avklares først. Med forbehold betyr ikke at noen sier de skal komme når de egentlig ikke har lyst. Jeg husker i gamle dager da folk ble invitert på fest og lot være å komme fordi noe enda mer spennende hadde dukket opp i stedet. Jeg har venner som fremdeles ikke er kommet ut av dette tenåringssyndromet - de blir mer og mer perifere.

Jeg er Introvert selv, dvs at uansett hvor mye jeg har lyst å gå på en tilstelning, begynner jeg å kvi meg når det nærmer seg. Jeg vet at det er sånn, det er ingen unnskydning for å oppføre seg dårlig overfor de som har invitert meg til en tilstelning. Jeg synes fremdeles denne moren oppfører seg som en tenåring.

[AnonymBruker]

Hvis du ser på det jeg har merket med fet skrift, har dere nok begge hevet stemmene deres en del mer enn nødvendig. Skjønner at det ikke er så lett å gjøre noe med alltid, men jeg ville sagt til mannen at du angrer på det at du ikke klarte å holde hodet kaldt. Så tar du selvkritikk i alle fall.

Siden han er til tider deprimert, men faktisk ønsker å være med denne kameraten på nyttårsaften, så synes jeg du skal la han være med kompisen da. Prøv å være med ham om du klarer det, hvis ikke så stemmer jeg for at dere feirer den kvelden hver for dere. Det går faktisk an selv om man er i et forhold.

Jeg er for øvrig enig i at du burde dratt fra middagen sammen med ham. Det er ham du er i ett forhold med. Det virker som om at du drar moren din svært mye inn i det forholdet. Det er flott at du har omsorg for henne, og ikke ønsker at hun skal være ensom. MEN det må gå an at dere (du og mannen) finner på en del flere ting uten at hun er med.

Jeg har på ingen måte nektet ham å dra til kompisen og familien hans på nyttårsaften, det er han selv som ikke vil at noen skal dra. Om han vil dra dit alene, er det faktisk ok for meg.

Når det gjelder moren min, var det faktisk min manns forslag (og ønske) at hun skulle være med slik at hun slapp å sitte alene nyttårsaften. Til vanlig er faktisk mannen min mye mer på besøk hos moren min enn jeg er, stikker innom for en kopp kaffe osv., av helt fri vilje, jeg krever ikke dette av ham i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 74981...ddb

[Gjest Coolaid]

Syns du har håndtert saken skikkelig bra. Mannen din oppfører seg umodent og lite gjennomtenkt. Jeg ville gjort akkurat som deg. Syns mannen din er urimelig og bør ha litt takhøyde for din eldre mor som faktisk kun vil være til bry. Snakk med mannen din, si at han bør ha litt mer respekt for din eldre mor. Vil han være en slik kjip svigersønn ?

[Gjest Chloe87]

Jeg syntes mannen din oppfører seg ekstremt barnslig i denne situasjonen!

[AnonymBruker]

Ser ikke helt saken her. Skrev du ikke at avtalen ble gjort med et forbehold? Da er den jo egentlig ikke 100% bankers og dere var jo alle enige om dette i forkant.

Anonymous poster hash: 6f795...d90

TS her. Avtalen ble gjort med forbehold, men moren min sa ja i utgangspunktet, før hun altså ombestemte seg etter at avtalen var "spikret". Hadde hun sagt nei da hun ble spurt, hadde det selvfølgelig ikke vært noe problem.

Anonymous poster hash: 74981...ddb

[AnonymBruker]

Voksne mennesker forventer jeg:

Sier fra hva de har lyst til.

Holder avtaler de har gjort.

Det gjør ikke din mor. Så hvorfor forventer du mer fra din mann - som sikkert for 'n.tende gang må vike fra din mor. Hvorfor i all verden lar du det som er ment som hyggelig hjelp og omsorg fra en datter bli en tvangstrøye i et forhold? Ser du denne vinkelen? Kan det være grunnen til "overreaksjonen" til din mann?

TS her. Du har kanskje et poeng.

Anonymous poster hash: 74981...ddb

[AnonymBruker]

Det er vel likevel slik at denne personen får lov å ture frem som om hele verden er på vent. Og så har man ikke lov å bli skuffet en gang når planene man har lagt nok en gang må rokkeres om på? Det kan jo være at trådstarters mann liker faste planer og ikke er særlig glad for at de blir endret.

Dessuten: hvis noen lager avtale med meg med forbehold så er forbeholdet at uavklarte momenter må avklares først. Med forbehold betyr ikke at noen sier de skal komme når de egentlig ikke har lyst. Jeg husker i gamle dager da folk ble invitert på fest og lot være å komme fordi noe enda mer spennende hadde dukket opp i stedet. Jeg har venner som fremdeles ikke er kommet ut av dette tenåringssyndromet - de blir mer og mer perifere.

Jeg er Introvert selv, dvs at uansett hvor mye jeg har lyst å gå på en tilstelning, begynner jeg å kvi meg når det nærmer seg. Jeg vet at det er sånn, det er ingen unnskydning for å oppføre seg dårlig overfor de som har invitert meg til en tilstelning. Jeg synes fremdeles denne moren oppfører seg som en tenåring.

TS her. Selvfølgelig forstår jeg at mannen min er skuffet, jeg er skuffet selv og synes absolutt ikke det er ok at folk bryter avtaler eller som i dette tilfellet ombestemmer seg etter at avtalen er gjort. Når det er sagt, synes jeg ikke at det er nødvendig å avlyse hele avtalen slik som mannen min vil. Jeg ville heller ha dratt til vennene våre sammen med ham, og så fikk moren min feire på egenhånd. Han synes imidlertid ikke at det er noen akseptabel løsning.

Anonymous poster hash: 74981...ddb

[Gjest Blondie65]

Han har vel mistet lysten på nyttårsfeiring da. Han klarer vel ikke å glede seg til noe som bare med et pust kan bli forandret.

[Lila]

Mannen din oppfører seg utrolig barnslig, men det er også dumt av moren din å bryte en avtale. Forstår at han er skuffet, men han drar det litt langt. Virker som han trenger å roe seg ned litt (mange som ikke klarer å tenke helt rasjonelt når de er sinna). Det er mannen din som lager problemer nå, både du og moren din har jo kommet med løsninger her. Nå er det bare han det står på.

[tingeling]

Vet du hva; jeg skjønner mannen din godt. Dere legger alt til rette for moren din og hun vingler frem og tilbake, og ødelegger på den måten gleden ved planene dere hadde.

Du valgte også å bli igjen når mannen din dro. Selv om han kanskje overreagerte er det en uskreven regel i de fleste forhold at man støtter ektefellen.

[AnonymBruker]

Vet du hva; jeg skjønner mannen din godt. Dere legger alt til rette for moren din og hun vingler frem og tilbake, og ødelegger på den måten gleden ved planene dere hadde.

Du valgte også å bli igjen når mannen din dro. Selv om han kanskje overreagerte er det en uskreven regel i de fleste forhold at man støtter ektefellen.

Jeg skjønner godt at han er skuffet, jeg er skuffet selv. Jeg synes likevel at det er litt dramatisk å bare dra sin vei. Helt enig i at man støtter ektefellen, men i dette tilfellet valgte jeg å gjøre det ved å bli igjen og snakke med moren min. Overfor henne sa jeg selvsagt at jeg forsto hvorfor han dro, og fortelle henne at jeg også var veldig skuffet og at hun skapte problemer ved å ikke gi klar tilbakemelding fra starten av.

Anonymous poster hash: 74981...ddb