Å bli stemor tidlig i 20årene

[AnonymBruker]

Jeg er i ferd med å involvere meg i en småbarnsfars liv. Har ikke møtt moren til barna enda, han sier at hun ikke er helt stabil. Mannen er helt topp og jeg hadde tillatt meg å gjøre dette var det ikke for barna(!?). Jeg er så i tvil! Redd for å ødelegge noens liv. Barna er i bh.alder. Han er villig til å få fler barn. Jeg vil ikke ha (egne) barn før om 5-10 år.

Jeg håper noen kan gi meg noen raske råd, gjerne i stikkordform. Erfaringer med å bli stemor tidlig?

Anonymous poster hash: 5d7e7...4c8

[Gjest Kv84]

Det er veldig hyggelig med barn, de er lett å bli kjent med. Ikke store diskusjoner for å bli kjent. Spill noe spill med de. Eller bare være med å leke ute i snøen (om det er snø), det virkelig gøy å leke som voksen også

[super-s]

Jeg tror det er lettere når de er såppas små, enn om de hadde vært 10+. Når de begynner å bli eldre så er det lettere å føle at pappas nye kjæreste innvaderer livene deres, mens i barnehagealder tror jeg ikke de forstår så mye, pluss at de lettere knytter seg til nye personer.

Men husk at hvis du blir sammen med en som har barn, vil du alltid være nr. 2. Barna er alltid (forhåpentligvis) 1. prioritet.

[AnonymBruker]

Jeg ble stemor når jeg var 16 år gammel og er det fortsatt (er 19 år nå). IKKE involver deg, det er et jævla mareritt...... I begynnelsen var det spennende og gøy, men nå går det over stokk og stein. Jeg angrer så sinnssykt på at jeg gikk inn i et forhold med barn. Det er bare bråk, du og mannen får null privatliv, alt skal handle om ungen, dere må bli enige om oppdragelse (JA, stemoren har noe å si, iallefall om forholdet forblir/er seriøst, da er du også en del av familien) osv.

Du lurer sikkert på hvorfor jeg er i forholdet enda, vell jeg elsker forloveden min, men hadde jeg visst hvordan det kom til å bli hadde jeg ikke gått inn i et forhold med han. Jeg har lyst på mine egne barn, men kommer ikke til å få barn med han om jeg og han er sammen livet ut. Rett og slett fordi han har en unge fra før av. Ungen er snill og grei, men noen ganger så ja... Blir jeg gal. Så mitt råd er å holde deg unna og ikke gå inn i et forhold. Spar deg for det, vær så snill, du mister livet du hadde fra før av. Se på meg, jeg er 19 år gammel og kan telle på fingrer og tær hvor mange ganger jeg har vært på fest. De siste årene har jeg ikke noen minner omtrent, ingen gøyale minner som jeg kan sitte å le av, bare et par gullkorn som har kommet fra barnets munn, er det eneste morsomme jeg har opplevd de siste årene.

Men så klart, har du levd livet og er klar for å stifte familie sort of, så er det bare å kjøre på. Men husk at å være stemamma er helt annerledes enn å være mor.. Jeg vil heller være mor, for å si det slik.

Anonymous poster hash: c755d...55e

[Pinkee]

Styr unna en mann som mener mora til ungen hans ikke er helt stabil. Han er ikke mye å samle på.

[AnonymBruker]

Styr unna en mann som mener mora til ungen hans ikke er helt stabil. Han er ikke mye å samle på.

Tror han bare er ærlig. Mange damer og menn er faktisk ikke stabile.

ts

Anonymous poster hash: 5d7e7...4c8

[AnonymBruker]

Hvordan det eventuelt er å bli stemor kan ingen si. Det varierer utfra familieforhold, hvordan barna er, forhold til mor/far osv. Hvis du elsker mannen, syns jeg ikke barna skal være en hindring, hvis du liker barn og selv føler at du kan utvikle ett godt forhold til dem. Men det kommer mest sannsynlig til å kreve tålmodighet og mye forståelse fra din side. Barn vil ikke automatisk like stemor, men hvis du forsøker å nærme deg barna på deres premisser, og gir dem tid, kan de bli en stor berikelse for livet ditt som jo alle barn er.

Til den ene som svarte over her. Det er stor forskjell på å event bli stemor i en alder av 20 og i en alder av 16. Når man er 16 er man def ikke klar for dette ansvaret. Det sier seg selv. Man er ikke voksen, men selv en tenåring. Er man 20 er man jo heller ikke akkuratt "voksen & moden" men man er som regel kommet lenger enn en 16-åring.

Anonymous poster hash: c0f17...a3a

[AnonymBruker]

Har vært "stemor" i 20 år. Jeg ble sammen med barnefaren da jeg var 25 år. Det har gått bra, men har også hatt sin pris. Mitt råd er at du ikke går all in fra første dag, men tar det smått og pent. Å flytte sammen med faren ville jeg ventet med en stund. Det kan være godt å trekke seg tilbake iblant, og for barna kan det også være bra at dere tar det sakte og pent. Du får også sett mer av hva dette er før du brenner for mange broer.

Anonymous poster hash: a527f...fb6

[AnonymBruker]

Dt som bekymrer meg mest er dt at han sier mora er ustabil, noe som tyder på en jævla haug med drama mellom mor og far, noe som kommer til å påvirke deg. Vanskelig nok å være stemor fra før.

Jeg ville holdt meg milevis unna.

Anonymous poster hash: 0a3ad...d49

[AnonymBruker]

Jeg setter pris på tipsene, alle som en. Og hun som ble stemor i en alder av 16: WOW! Du har antakeligvis vokst mer på det enn på mine år fra jeg var 16-20. De minnene du prater om får sikkert et annet perspektiv når du blir enda eldre også.

...Men det må være utrolig vondt å gå ifra hverandre...Da har du jo ingen rett til å se barna mer heller, og de er jo forholdvis harmøse i et forhold hele veien.Uff.,..ts

Anonymous poster hash: 5d7e7...4c8