Har barn noen reell rett til å vite hvem som er far ?

[Far til 2]

Det er som oftest ikke vanskelig å finne far til barnet om mor ønsker det, men hva skjer om mor IKKE ønsker det ?

Har barn noen reell rett til å vite hvem som er far da ?

Slik jeg ser det er det idag ingen straffereaksjoner der mødre unngår å oppgi far av forskjellige årsaker.

Hva kan gjøres ?

[Kvinnefra1980]

jeg forstår ikke problemstillingen..

Om jeg som kvinne ikke vil at noen skal vite hvem er faren selv om jeg vet selv så skal jeg si at jeg var dritafull , utenlandsferie, ONS... Ser ille ut i barnets øye stakkar men sånn er det.. ( veldig umoralsk også men fullt mulig )

Jeg mener at et barn har rett til å vite så absolutt, med mindre mor med hånden på hjertet ikke kan oppgi noen potensiell far..

[Far til 2]

jeg forstår ikke problemstillingen..

Om jeg som kvinne ikke vil at noen skal vite hvem er faren selv om jeg vet selv så skal jeg si at jeg var dritafull , utenlandsferie, ONS... Ser ille ut i barnets øye stakkar men sånn er det.. ( veldig umoralsk også men fullt mulig )

Jeg mener at et barn har rett til å vite så absolutt, med mindre mor med hånden på hjertet ikke kan oppgi noen potensiell far..

Og hva med de tilfellene der mor oppgir feil person (f.eks. ektefelle) eller bare ett alternativ når hun vet det kan være flere ?

Jeg tror imidlertid ikke politikere tør gjøre noe med dette og vil derfor la mødre få fortsette som de har gjort i mange år.

[Kvinnefra1980]

Og hva med de tilfellene der mor oppgir feil person (f.eks. ektefelle) eller bare ett alternativ når hun vet det kan være flere ?

Jeg tror imidlertid ikke politikere tør gjøre noe med dette og vil derfor la mødre få fortsette som de har gjort i mange år.

Blir man ikke gjort ansvarlig ? Om jeg oppgir min samboer eller ektefelle (tror det er automatisk) som far til barnet som jeg vet selv er ikke sant, så må da dette få konsekvenser..

Om en far mistenker at han er slettes ikke far, så må han kreve å teste barnet.

De fleste vil ikke være far til ett barn man blir lurt til å ta ansvar for ..

[Stinkerbell]

Hvordan skal man sikre barns rett til å vite hvem sin biologiske far er? Én ting er å ønske den retten for alle barn, en helt annen ting er å få det ut av mor, hvis hun absolutt ikke ønsker at det skal komme ut. Hvilke konsekvenser skulle det fått om mor nektet å oppgi far? Sette henne i fengsel? Bøtelegge henne? Frata henne omsorgen for barna? Det har vel liten hensikt hvis mor fortsatt nekter å oppgi far.

Jeg støtter generelt ikke mødres avgjørelse om ikke å oppgi biologisk far, men jeg tenker at det i mange tilfeller er med god grunn. Kanskje mor risikerer å ødelegge andres liv ved å oppgi bilogisk far, ved f.eks å splitte en familie fordi hun har hatt et utenomekteskapelig forhold? Kanskje barnet er et resultat av overgrep, voltekt, incest e.l? Kanskje mor tenker at hun vil gjøre vondt verre ved å fortelle barnet at dets virkelige far f.eks også er dets bestefar?

Livet er ikke alltid sort/hvitt.

[AnonymBruker]

Juridisk nei, moralsk selvfølgelig ja.

Anonymous poster hash: 291e0...9ae

[AnonymBruker]

Obligatorisk DNA-test ved fødsel, før farskap erkjennes, er vel et mulig skritt å ta. Da får man nok luket bort mange som oppgir feil far med vilje. Men da vil vel også andelen som oppgir "ukjent far" øke noe. Og hva skal man gjøre med disse, om de sverger på at de ikke vet hvem det er? Hvordan skal man kunne skille de som lyver, og de som faktisk ikke vet (håper ikke det er så mange..)?

Det er forøvrig grusomt gjort mot alle involverte (barn og evt fedre), og man burde hatt flere muligheter til å straffe mor på et vis dersom hun beviselig har løyet og ført noen bevisst bak lyset.

Anonymous poster hash: 6938a...c7a

[AnonymBruker]

Obligatorisk DNA-test ved fødsel, før farskap erkjennes, er vel et mulig skritt å ta. Da får man nok luket bort mange som oppgir feil far med vilje. Men da vil vel også andelen som oppgir "ukjent far" øke noe. Og hva skal man gjøre med disse, om de sverger på at de ikke vet hvem det er? Hvordan skal man kunne skille de som lyver, og de som faktisk ikke vet (håper ikke det er så mange..)?

Det er forøvrig grusomt gjort mot alle involverte (barn og evt fedre), og man burde hatt flere muligheter til å straffe mor på et vis dersom hun beviselig har løyet og ført noen bevisst bak lyset.

Anonymous poster hash: 6938a...c7a

Enig med at det burde vært obligatorisk med DNA test.. Og så fikk vi heller leve med noen umoralske mødre...

Eventuelt burde det vært en form for straff om man oppga feil far, i tillegg til at mor opparbeidet bidragsgjeld om hun hadde latt uriktig far ta del i barnets oppvekst.( dersom far og mor bodde sammen / far hadde hatt samvær)

Mor er den eneste personen som helt sikkert vet at det kan være potensielt flere menn.. Har man hatt seg med flere, uavhengig av hvor man er i syklus så finnes det flere alternativer... Dette skulle mor ha plikt til å informere om..

Anonymous poster hash: e475e...eb1

[Far til 2]

Synes det er interesant å se at de som har kommet med innlegg er av den formening at barn på generet grunnlag bør ha rett til å vite hvem som er faren. Det vil altid være unntak, men kanskje kunne det vært opprettet et slags kartotek slik det er/burde være ? i saker der barnevernet kommer inn og fratar mor (og far) omsorgen. Da kan i det minste barna få vite dette når barnet er 18 år, om "barnet" da fortsatt ønsker å vite.

Om mor fortsatt nekter å oppgi dette til et slags "overoppsyn bør det kunne vurderes kan det kanskje vurdereå straffe mor den dagen barnet er 18 år. Svakeheten med en slik løsning er at mor kan falle fra i mellomtiden. Da vil barnet sansynligvis aldri få vite hvem som er far og isteden vokse opp uten biologiske foreldre fordi mor ikke ville oppgi fars identitet i utgangspunktet.

Det kan være mange tragiske årsaker til at barn vokser oppe uten en far. Men vi bør ikke ha et lovverk, slik som idag, der mor kan frata barnet en viktig person resten av livet uten at det får konsekvenser.

[xinnia]

Det kan være mange tragiske årsaker til at barn vokser oppe uten en far. Men vi bør ikke ha et lovverk, slik som idag, der mor kan frata barnet en viktig person resten av livet uten at det får konsekvenser.

.

Denne går jo begge veier..

Det er ingen konsekvenser for en far å nekte å ha noe som helst med sine barn å gjøre.. ja han blir påtvunget å betale ( eller å opparbeide seg en bidragsgjeld, men denne er rentefri ) men vi vet jo at penger ikke er alt!

[Far til 2]

Jeg er enig i at det dessverre finnes en del fedre som ikke tar ansvar og for barn som savner en far under oppveksten og kanskje senere er dette et like alvorlig problem som når mor ikke oppgir far slik de to i linken i starten opplever.

I noen tilfeller vet ikke engang barna hva som har skjedd. Jeg har selv sett hvordan ei jente har vokst opp uten far fordi mor ikke ville fortelle dette til myndighetene og at far til slutt ga opp forsøket på å være far (og tok livet sitt pga dette). Dette var på et tidspunkt da fedre ikke hadde krav på gentest. Idag eksisterer ikke dette problemet på samme måte som tidligere fordi far og barn blir ivaretatt på en annen måte mht slike tester.

Men hva med mødrene som holder barn unna sin far og bevist oppgir feil far ? Disse mødrene blir altså definerte som best egnede forelder eller faktisk eneste egnede forelder.

Samtidig er det gjort undersøkelser som bekrefter at MANGE (sansynligvis flere tusen av de som lever idag) er definert som far til et barn de ikke er far til fordi mor var gift på den tiden hun fikk barnet.

Jeg tror deter vanskelig å finne en god løsning, men kanskje en holdningsendring blandt mødre kan hjlepe noen hundre (kanskje tusen ?) barn til å få vite hvem som er deres virkelige far ?

[Peter007]

Det er som oftest ikke vanskelig å finne far til barnet om mor ønsker det, men hva skjer om mor IKKE ønsker det ?

Har barn noen reell rett til å vite hvem som er far da ?

Slik jeg ser det er det idag ingen straffereaksjoner der mødre unngår å oppgi far av forskjellige årsaker.

Hva kan gjøres ?

Hei.

Jeg har en mening om hvordan dette kan løses i de fleste tilfeller.

TS.er inne på dette.

Jeg ville opprettet et register styrt av overformynderiet der det voksne barnet kunne hent ut opplysninger når det var 18 år etter eget ønske.

Alle biologiske foreldreskap skal gjøres kjent for barn jf.FNs barnekonvensjon.

Jeg ser det samme register skal kunne brukes der et barn ble til etter ONS. og far ikke ville ha kontakt og kunne fraskrive seg farskapet.

Mor har i dag et for stort rettsvern når hun ikke vil oppgi far. Menn blir tiltalt til slutt nå de ikke vil ta DNA test ovs.

Hvor skal ikke dette gjøres med mor? Det er akkurat det samme prinsipielt. Ta ut tiltale mot mor når hun ikke vil oppgi hvem det er som kan være fedre. Først må barneloven endres. her. Innskjerping av krav til mor her.

Ved at overformynderiet styrer det hele trenger ikke barnet vite noe før det er 18 år,og kan henteopplysninger ut.

Detter gjelder kun de tilfeller det er til barnets beste og ikke vite om far. Dette vil være unntak og ikke 2500 ganger årlig i Norge som det er i dag. .

Nav følger opp krav om DNA som i dag. Er ikke mannen i Norge eller annet land Norge kan kreve fastsatt farskap registers mors opplysninger i register.

Ved de normale tilfeller skal overformynderiet ved register opplyse til far at han er far. Barnet skal få vite det det er barnets beste. Samvær skal opprettes om ønskelig.

Ønsker ikke mannen være far ved at barnet ble til ved et ONS. og lignende er dette greit.

En som ikke vil ha samvær er ikke barnets beste.

Det blir ikke noe foreldreansvar, en fraskriver seg det hele. Ikke noe barnebidrag.

Barnet kan hente ut opplysninger ved 18 år.

Det hele blir registret i registeret.

Dagens system er avleggs og gammeldags. Det hadde en funksjon på 60 tallet men ikke nå lenger.

Det er i dag et politisk oppspinn fra kvinnepolitiske organisasjoner.

Det må politisk vilje til her for å endre dagens ordning.

Kvinner som slipper til menn uten kondom har et større ansvar for at barnet får vite om sin far.

I dag har er det ikke straffereaksjoner mot mor her.

Men som ikke vil ta DNA blir tiltalt. Dette er noe å tenke på for de som sier menn må ta på kondom om en ikke vil bli far.

Hva med de som vil bli far. De er rettsløse når mor ikke oppgir far. Svært skjelden barnets beste.

Endret 29. desember 2013 av Peter007

[Gjest Gjest]

Hva er problemstillingen egentlig?

[Far til 2]

At barn ikke får vite hvem som er deres far fordi mor på forskjellige måter trenerer hvem som er far, eller at fedre stemples som far uten å være det er problemet.

Under de aller fleste omstendigheter er et barnets beste å vite hvem som er far, og om det ikke er det bør det ikke være mor alene som bestemmer dette.

Når en mor med vilje unngår å ivareta barnets beste er det slik at barnevernet normalt sett trer inn i saken. Om mor unngår å fortelle sannheten kanhun også finne på å ikke ivareta barnets beste på andre områder. Det betyr at hun bør stilles under et spesielt tilsyn av barnevernet og evt bli fratatt omsorgen om det viser seg å være nødvendig.

For mange mødre er det med å unngå å fortelle hvem som er barnets far en bagatell, men for barn er det langt ifra en bagatell. Dette ser vi bl.a. i linken i første innlegg der voksne mennesker letter i årevis etter sin biologiske far fordi mor aldri ville fortelle det. Dette viser at en mor ikke bør ha rettigheter til å trenere slik informasjon på den måten de beviselig har idag.

Endret 30. desember 2013 av Far til 2

[Peter007]

At barn ikke får vite hvem som er deres far fordi mor på forskjellige måter trenerer hvem som er far, eller at fedre stemples som far uten å være det er problemet.

Under de aller fleste omstendigheter er et barnets beste å vite hvem som er far, og om det ikke er det bør det ikke være mor alene som bestemmer dette.

Når en mor med vilje unngår å ivareta barnets beste er det slik at barnevernet normalt sett trer inn i saken. Om mor unngår å fortelle sannheten kanhun også finne på å ikke ivareta barnets beste på andre områder. Det betyr at hun bør stilles under et spesielt tilsyn av barnevernet og evt bli fratatt omsorgen om det viser seg å være nødvendig.

For mange mødre er det med å unngå å fortelle hvem som er barnets far en bagatell, men for barn er det langt ifra en bagatell. Dette ser vi bl.a. i linken i første innlegg der voksne mennesker letter i årevis etter sin biologiske far fordi mor aldri ville fortelle det. Dette viser at en mor ikke bør ha rettigheter til å trenere slik informasjon på den måten de beviselig har idag.

Sitat: For mange mødre er det med å unngå å fortelle hvem som er barnets far en bagatell, men for barn er det langt ifra en bagatell. Dette ser vi bl.a. i linken i første innlegg der voksne mennesker letter i årevis etter sin biologiske far fordi mor aldri ville fortelle det. Dette viser at en mor ikke bør ha rettigheter til å trenere slik informasjon på den måten de beviselig har idag.

​Signerer .

Er derfor et register har passet bra inn.

Se forøvrig mine andre innlegg, de er forklarende til dette.

[AnonymBruker]

Far til 2 vet at fedre alltid er uskyldige, samtidig som han totalt overser mulige grunner til at mødre oppgir ukjent eller feil far. Veldig trygt for kvinner som har beholdt barna til voldelige, kriminelle eller voldtektsmenn at de helst skal straffes for å beskytte seg selv og barn mot disse mennene...

Anonymous poster hash: 3a2a2...b54

[AnonymBruker]

Far til 2 vet at fedre alltid er uskyldige, samtidig som han totalt overser mulige grunner til at mødre oppgir ukjent eller feil far. Veldig trygt for kvinner som har beholdt barna til voldelige, kriminelle eller voldtektsmenn at de helst skal straffes for å beskytte seg selv og barn mot disse mennene...

Anonymous poster hash: 3a2a2...b54

Den blir for billig. At det ikke finnes mulighet for å straffe mødre som nekter sine barn å vite hvem deres far er er noe helt annet enn at mødre alltid skal straffes for å ikke involvere far i alle aspekter av barnets liv. Det er to helt, helt forskjellige ting, og det blir bare pinlig når du skal "drite ut" folk med ting de aldri har så mye som insinuert.

Anonymous poster hash: 291e0...9ae

[Far til 2]

Far til 2 vet at fedre alltid er uskyldige, samtidig som han totalt overser mulige grunner til at mødre oppgir ukjent eller feil far. Veldig trygt for kvinner som har beholdt barna til voldelige, kriminelle eller voldtektsmenn at de helst skal straffes for å beskytte seg selv og barn mot disse mennene...

Anonymous poster hash: 3a2a2...b54

Naturligvis gjør også fedre feil. Noen klarer ikke å iverta barnets beste og har dermed ikke samvær. Bør det samme skje med mødre som ikke klarer å ivareta barnets beste ?

Og i denne fasen der mødre vil frata barn kontakt med far, så mener altså enkelte ekstremister at det skal mødrene ha rett til, UTEN Å FÅ SLIKE OVERGREP DEFINERT SOM BARNETS BESTE fra en tredjepart uten personlig intereseer i konflikten.

Første skritt må være å få en objektiv vurdering av foreldrene der en av foreldrene ønsker å trenere alt samvær. Noen foreldre trenerer tros alt samværet før barnet er født (kanskje bare 8-12 uker etter unnfangelsen, og da er det grunn til å spørre hvordan denne forelderen kan avgjøre om barnets er å ikke ha kontakt med den personen hun/han var til sengs med bare uker tidligere.

Spørsmålet er rett og slett om en slik forelder er i stand til å vurdere hva som er barnets beste.

[xinnia]

I dag har fedre faktisk like mye rettigheter som mor.. dersom en mann mener han er far til ett barn har han rett til å kreve at det blir tatt DNA test.

Dessverre så virker det som at fedre er veldig gode til å sitte på baken og syte og klage og ønsker om å straffe mor, fremfor å faktisk gjøre noe.

Mener en far at mor ikke er en omsorgsperson godt nok for sitt barn, MÅ han jo gjøre noe..

Det er faktisk i dag konsekvenser for en mor å nekte en far samvær.. ( mor kan få dagsbøter- og hun kan faktisk bli tatt ifra omsorgen ) men det finnes ingen konsekvens dersom en far nekter å ha samvær...

Men da må FAR gidde å bruke og kjempe for sine rettigheter!!

[Far til 2]

I dag har fedre faktisk like mye rettigheter som mor.. dersom en mann mener han er far til ett barn har han rett til å kreve at det blir tatt DNA test.

Dessverre så virker det som at fedre er veldig gode til å sitte på baken og syte og klage og ønsker om å straffe mor, fremfor å faktisk gjøre noe.

Mener en far at mor ikke er en omsorgsperson godt nok for sitt barn, MÅ han jo gjøre noe..

Det er faktisk i dag konsekvenser for en mor å nekte en far samvær.. ( mor kan få dagsbøter- og hun kan faktisk bli tatt ifra omsorgen ) men det finnes ingen konsekvens dersom en far nekter å ha samvær...

Men da må FAR gidde å bruke og kjempe for sine rettigheter!!

Det er fortsatt ingen reell likeverd mellom mor og far. Det er flere årsaker til dette.

Noen vil si at jeg er stygg nå, men det er i noen tilfeller slik at "kvinner er kvinner værst". Med dette mener jeg at det fortsatt er et mye sterkere press på på kvinner mhp omsorgsrollen enn far. Og det er ofte mødre som legger dette presset på andre mødre.

Ja, det har heldigvis blitt akseptert i de fleste miljø å tilby felles omsorg. Men fortsatt er det slik at det i nien miljø (blandt mødre) er uakseptabelt at far har omsorgen uten at dette stempler mor på en eller annen måte.

Dette gjør også også en del fedre uten å strengt følge det som blir ansett som "barnets beste".

En far som ikke viser vilje til omsorg ovenfor egne barn er ofte heller ikke egnet til omsorg. Jeg tror derfor ikke at vi skal sørge for mye over dette. Det tragiske er imidlertid at barn ser anderledes på det og vil gjerne ha samvær selv om far velger en så vanvittig løsning som ikke å møte opp. Dette er en tragedie som på ingen måte kan forsvares, men det skjer heldigvis skjeldnere og skjeldnere fordi fedre har fått bedre muligheter og at det forventes at de stiller opp.

Men hva med alle de tilfellene der mor velger å ikke oppgi far (eller "riktig far") fordi hun:

a) "Ikke vil dele barnet med noen"

b) Ønsker at det hadde vært en annen far (at hun f.eks var gift da hun ble gravid med en annen) ?

c) på annen måte trenerer barnets mulighet til samvær

Er dette tilfeller som er forenelig med "barnets beste" uten at en objektiv 3.part har vurdert saken ?

Og hvis det ikke er forenelig med "barnets beste" hvorfor aksepterer da myndighetene at det fortsatt skal kunne skje. Får de "råd" fra forståsegpåere om at de ikke bør "rote opp i slike saker" for å bedre situasjonen for disse barna ?

Jeg mener det er grunn til å spørre. Samtidig mener jeg lovverket er et lappverk der barn harått bedre rettigheter til samvær med far, men at disse rettighetene aldri vil medføre at foreldrene blir likestilt. For lovverket var i sin tid skrevet for å ivareta mødrene. Om lovverket er ment å iverata alle parter må det omskrives fra bunnen.