Hva gjør man når man har en drøm som er litt uforenlig med et parforhold?

[AnonymBruker]

Altså jeg mener når man er litt ulike.

Jeg drømmer om å ta utdannelse, men med det jeg vil så vil mest sannsynlig ikke få jobb der vi bor nå. Jeg ser ikke for meg å bli i en drittjobb resten av livet, og ikke vil jeg bli sykepleier bare fordi da får man jobbe hvor som helst. Drømmer også om å reise og se verden. Har aldri ønsket meg barn, og vil gjerne gjøre noe som jeg føler gir meg mening. Det å jobbe 8-16 resten av livet, bo i et eller annet hus og gjøre det samme hver dag høres forferdelig ut må jeg innrømme.

For å si det, skrive det, så vil jeg ikke gi opp drømmene mine bare fordi jeg har funnet meg en jeg trives med.

Vil jo ikke gi han opp heller, men skal man gi opp drømmene sine? Eventuelt være sammen uten å måtte tilbringe 365 dager sammen.

Anonymous poster hash: ab6ee...926

[Tarsan97]

Da må du prioritere ?

[Teethgrinding]

Kanskje du kan finne en mann som har det på samme måten?

[AnonymBruker]

Da har du må du enten finne ut hva som er viktigst for deg, mann eller drømmen.

Eller finne en mann som deler drømmen.

Anonymous poster hash: dfd33...496

[AnonymBruker]

Hvis du ikke gjør noe av det du drømmer om kommer du til å angre, og eventuelt "skylde" på kjæresten din fordi du ikke fikk gjort det.

Da er det allerede for sent

Anonymous poster hash: b7976...db0

[AnonymBruker]

Ja, hva er det som er viktig for meg?

Både drømmene og mannen er viktig for meg, så det er vel derfor det er noe jeg tenker mye på.

Først og fremst er det viktig for meg å få en jobb jeg trives med. Tror ikke jeg vil bli lykkelig uten det.

Vet ikke helt om jeg har den store troen på at jeg finner eb ny mann som ønsker det samme som meg. Jeg har passert 20-årene, og de fleste menn på min alder har vel 2, 5 barn og hele den pakka.

Anonymous poster hash: ab6ee...926

[AnonymBruker]

Ja, hva er det som er viktig for meg?

Både drømmene og mannen er viktig for meg, så det er vel derfor det er noe jeg tenker mye på.

Først og fremst er det viktig for meg å få en jobb jeg trives med. Tror ikke jeg vil bli lykkelig uten det.

Vet ikke helt om jeg har den store troen på at jeg finner eb ny mann som ønsker det samme som meg. Jeg har passert 20-årene, og de fleste menn på min alder har vel 2, 5 barn og hele den pakka.

Anonymous poster hash: ab6ee...926

Haha, med ett mente jeg at du skulle skrive at du hadde passert 30-årene? For de som er i 30-åra har 2,5 barn og hele pakka.

Men herregud, hvorfor har du bundet deg når du har passert 20-årene? Det er i 20-årene du skal leve livet. Jeg kjente ingen som bandt seg i 20-årene. I 20-årene studerte og jobbet alle, var single og frie og reiste og gjordet det de ville, Og de som hadde kjæreste, gjorde også som de ville

\

VI bodde alle i storbyene i Norge, så det var lett å komme seg rundt.

Nå i 30-årene er det fler og fler som har bundet seg, men det er mange som er single, og de har vært single hele livet fordi de aldri møter noen.

Anonymous poster hash: 4c2da...065

[Gjest Inferno]

Dropp parforholdet? Eller dropp drømmene. Ditt valg.

[AnonymBruker]

Jaja, man kan jo ikke forvente at folk skal ha folkeskikk når de svarer.

Ønsket kun synspunkter, og ingen her vet noe om mitt liv og hvorfor jeg ikke gjorde alt man skal når man er 20 for det er kun da livet er til for å leves. På 10 år skal man ha gjort alt. Rart spør du meg.

Anonymous poster hash: ab6ee...926

[AnonymBruker]

Jaja, man kan jo ikke forvente at folk skal ha folkeskikk når de svarer.

Ønsket kun synspunkter, og ingen her vet noe om mitt liv og hvorfor jeg ikke gjorde alt man skal når man er 20 for det er kun da livet er til for å leves. På 10 år skal man ha gjort alt. Rart spør du meg.

Anonymous poster hash: ab6ee...926

forvirrende innlegg... Hva mener du? og Hvem er det som ikke har folkeskikk?

Anonymous poster hash: 7da3e...f98

[AnonymBruker]

forvirrende innlegg... Hva mener du? og Hvem er det som ikke har folkeskikk?

Anonymous poster hash: 7da3e...f98

Var bare det ene innlegget. Bare noen som tolker litt for mye og gir litt for lite konstruktiv tilbake.

Anonymous poster hash: ab6ee...926

[Mulancholy]

Kva er det som gjer at ikkje draumane kan oppfyllast saman med draumemannen då? Eg ville alltid valgt kjærleiken over spenning, karriere, studie, reise... Kva det ein skulle vere ville kjærleiken komt først. Eg er så heldig at det er på grunn av draumemannen min at eg får fulgt draumen min, han sørger for den frihet, trygghet og støtte eg treng for å kunna satsa på min karriere.

[AnonymBruker]

Det er ikke snakk om karriere sånn sett, men noe annet enn drittjobber som gir en lite.

Han vet allerede om at jeg vil studere, og det er greit for han.

Det er vel bare det at jeg/vi muligens må flytte på oss da.

Jobbmarkedet der vi bor nå er ikke helt det store. Er generelt vanskelig å få jobb, og som skrevet før så er ikke sykepleier og sånt som trengs overalt noe for meg.

Ønsker meg bare en jobb som er mer givende for meg. Er ganske frustrert i den jobben jeg har nå. Får ikke utfordret meg selv, og kjeder meg. Eneste som holder meg gående er tanken om at dette bare er midlertidig.

Anonymous poster hash: ab6ee...926