Idag møtte jeg «han som glapp unna»

[AnonymBruker]

...altså han som jeg aldri glemmer og som alltid får hjertet mitt til å banke, og sannsynligvis alltid vil gjøre det.

Vi hadde en romanse for flere år siden som tok slutt fordi han ikke var klar for noe såpass seriøst dengang, og så har vi bare møtt på hverandre sporadisk siden. Jeg var veldig forelsket da vi "holdt på" og så for meg at det skulle bli oss, begynte å drømme om fremtid og barn og hele pakka. Hadde vært forelsket i ham lenge før det ble noe mellom oss også (blant annet som liten jente), så dette er noe som har hatt rot i lange tider. Var veldig lei meg da han brøt forholdet og har nok hatt følelser for ham hele veien etter det også, selv om jeg ikke har dyrket disse følelsene på noen måte, har levd livet og hatt andre forhold.

Så i dag så jeg ham på en julekonsert her i byen som vi begge kommer fra, han sikkert hjemme og feirer jul hos foreldrene. Jeg har hørt at han har en kjæreste, og i dag hadde han henne med. Hun var helt nyyydelig, som en filmstjerne, og hadde gravidmage. De så veldig lykkelige ut og han virket veldig stolt av henne og strøk henne over magen og de lo og kysset. De lever visst et spennende liv i en storby i utlandet. Jeg pratet ikke med dem, men kjente at det var rart og merkelig og at jeg ble skikkelig sjalu!

Så nå sitter jeg her med kveldens tredje glass vin og synes litt synd på meg selv.. Og ventilerer litt her inne

Anonymous poster hash: b1e49...637

[Puremercy]

Kan tenke meg at det er litt vanskelig aa forholde seg til dette, men husk at det alltid er en grunn for at ting ble som de ble, og at han rett og slett ikke var den rette for deg og du ikke var den rette for han. Det momentet naar begge elsker hverandre og er overbevist om at de er den "eneste" for hverandre, da er det rett og ekte kjaerlighet.

Klem til deg!

[FalconPunch]

.

Endret 8. april 2018 av FalconPunch

[Lexandra]

Forstår følelsene dine godt.. Veldig vondt akkurat nå..

Men , når en dør lukkes åpnes en ny..

Kanskje du treffer drømmeprinsen i 2014

Lag deg en profil på sukker/ møteplassen etc mange godbiter der.., og når du har fått det perfekte livet, så vil du se at det ble dobbel lykke av at dere to ikke ble sammen

Varm klem til deg

[Gjest HappyWaffle]

forstår deg så godt

har også en mann som var min første store kjærlighet. vi var av og på i en periode over to år før alt falt sammen. nå har han ei kjempe pen kjæreste som har en sønn og de ser super lykkelige ut. er jo så klart venn med han på facebook å prøver å være bare venn, men tar meg selv i å lengte når jeg ser han.

det er veldig vondt.

klem til deg

[Imsdal!]

Jeg har det litt slik også.. bare at jeg forelsket meg veldig i en opptatt mann på 21 år. Da var jeg 16. Vi rotet litt, men det skjedde aldri noe pga. Damen hans selvfølgelig.

Det er nesten tre år siden, så nå er jeg 19 og jeg har vært sammen med en flott fyr i litt over to år (som jeg elsker, og er ubeskrivelig glad for å ha) vi har det fint, men jeg tar ofte meg selv i å tenke på han.. Er så lei av å savne han. Ingen vet noe om dette heller. Sett han et par ganger og ser på han med lengtende blikk. Og han ser tilbake hver gang. Usj. Han og damen er ennå sammen og har flyttet i lag. Unner de alt godt, men kjenner at det gjør vondt selvom. Min første forelskelse, som jeg trolig aldri kommer helt over. slik er det vel bare, og har halvveis akseptert det.

[Inwe]

The one that got away.. Skjønner godt du føler det sånn, jeg kjenner det knyter seg bare han får dame/jentevenner på facebook til tider. Haha, og jeg har ikke møtt han siden 2007.

Kjenner jeg er litt glad for at han har flyttet til andre siden av jorda og egentlig ikke har noe holdested i denne byen lenger.

[AnonymBruker]

Vi har vel alle en flamme som var ekstra viktig for oss.. Min første store kjærlighet forelsket jeg meg i da jeg var 14-15.. Og det skulle gå mange år før jeg fikk en liten sjanse - en sjanse vi greide å søle bort, kanskje fordi jeg var veldig veldig åpen om mine følelser, og så ble det litt too much. Han såret meg også, som jeg aldri før eller senere har blitt såret. Da jeg skjønte at det var game over, hadde jeg kjærlighetssorg i lange tider. Dette var i 1994.. Tiden har leget sårene, men jeg tenker av og til på ham, og på hvordan livet kunne ha blitt.

Nå er vi begge gift og har barn, og vi har noe kontakt - men ikke mye. Jeg synes fortsatt at han er en flott mann.

Anonymous poster hash: 2900d...20e