AnonymBruker Skrevet 25. desember 2013 #1 Skrevet 25. desember 2013 Jeg bare lurer på, dere som vet dere har ukjent familie der ute et sted men som ikke har møtt dem og ikke ønsker å møte dem, hvorfor? (Halvsøsken f.eks.) Da tenker jeg på der det ikke er en åpenbar grunn(at den ukjente familien er kriminelle, eller er ute etter penger osv.). Stiller meg nok litt uforstående til det siden jeg selv ikke har familie igjen. Anonymous poster hash: 32e12...ca0
AnonymBruker Skrevet 25. desember 2013 #2 Skrevet 25. desember 2013 Jeg har selv en liten familie og min mor og hennes etterkommere er eneste gjenlevende før vi går langt utover i slekten. Jeg fikk vite gjennom en dame som driver med slektsforskning at min mor har en eldre søster. Jeg aner ikke hvor hun har funnet bekreftelse på at min bestefar er faren, men jeg er ikke særlig inne i slektsforskning og hva som er mulig og ikke mulig å finne ut. Grunnen til at jeg ikke tar kontakt er rett og slett at jeg ikke føler det er min sak. Det måtte i så fall blitt min mor som burde gjort det, men jeg har ikke fortalt henne om denne søsteren. For alt jeg vet er det ikke sikkert denne søsteren selv vet hvem som er hennes far, hun har i alle fall aldri hatt noe med vår familie å gjøre. Jeg vil ikke legge meg bort i det. Min mor har fungert som enebarn hele livet, og jeg er slett ikke sikker på om hun ville satt pris på å få vite om en ukjent søster, men har jeg først sagt det er det umulig å ha det usagt. Selvsagt hadde det vært spennende å vite om vi hadde mer familie, men jeg syns ikke det skal være opp til meg da dette er noe jeg har fått vite relativt tilfeldig. Hadde den ukjente søsteren hatt interesse av å vite om oss hadde hun heller oppsøkt oss tenker jeg. Anonymous poster hash: 9d062...558
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2013 #3 Skrevet 26. desember 2013 Jeg har ikke møtt min biologiske pappa. Min søsters pappa har hele mitt liv vært min pappa også, så jeg har egentlig ikke følt et behov for å møte min biologiske. Vet egentlig ikke om jeg vil møte han, og resten av min ukjente familie. Tenker ikke ofte på det heller. Min søsters familie på farssiden hennes har vært helt fantastiske, og de har aldri gjort noen forskjell på meg og min søster selv om vi ikke er i slekt. Men selvfølgelig lurer jeg litt på hvor den andre delen av meg kommer fra, og hvordan min ukjente familie er. Men jeg lider ingen nød Anonymous poster hash: f71fe...b00
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2013 #4 Skrevet 26. desember 2013 Får jeg vite at jeg har en halvbror eller søster så vil jeg nok hilse på. Så får vi se hva det blir til videre. Kan jo hende at kjemien krasjer helt fullstendig. Anonymous poster hash: bcb7a...9f2
Infinite Skrevet 26. desember 2013 #5 Skrevet 26. desember 2013 Har ei halvsøster som jeg fikk vite om i tenårene. Reagerte med sinne den gang, men etter et par år tok jeg initiativ til å møte henne. Det gikk for så vidt bra, og jeg tenkte at hun fikk ta neste steg. Det gjorde hun aldri, så da var/er hun vel ikke interessert. Egentlig like greit, kjente at hele greia var ganske rart for meg, men følte meg likevel "pliktig" til å gi det et forsøk. 1
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2013 #6 Skrevet 26. desember 2013 Min samboer har en biologisk mor som ikke ønsker å ha kontakt med han. De har aldri møtt hverandre, kun via et par brev. Han har veldig lyst å treffe henne, i alle fall få sett hvordan hun ser ut. Han har også halvsøsken som ikke vet at han eksisterer. Jeg tror jeg hadde blitt veldig lei meg om det kom frem etter mine foreldres død at jeg hadde et halvsøsken ett eller annet sted....Anonymous poster hash: 7e8d8...d93 1
Gjest chiki Skrevet 26. desember 2013 #7 Skrevet 26. desember 2013 (endret) Pppa fikk vite for noen år siden at han hadde en halvbror og ei lita niese. Farfar hadde alltid vist om sønnen, men aldri ville ta kontakt. Pappa tok kontakt med halcbroren og de har i dag god kontakt. Men farmor, farfar og de 2 helsøskene til pappa har ikke ville ha kontakt med oss siden, siden de mente pappa sviktet de ved å ta kontakt! Helt utrolig, men farfar som fakktisk var utro mot farmor vil de ha kontakt med, det vàr ikke før hennes tid engang denne sønnen ble født, men mellom pappa og søsteren! Farmor og farfar er fortsatt lykkelig gift, men vi har ikke sett dem eller tante og onkel og slskenbarn på 6 år Endret 26. desember 2013 av chiki
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2013 #8 Skrevet 26. desember 2013 Jeg har en halvsøster som jeg ikke vet hvem er. Jeg har ingen mulighet til å finne ut av det. Hun har alle rettighetene siden det var hun som ble adoptert bort. Jeg ville ha blitt glad dersom hun tok kontakt.Anonymous poster hash: 80e62...b35
Gjest Sebraen Skrevet 26. desember 2013 #9 Skrevet 26. desember 2013 (endret) Jeg kjenner ingen av mine besteforeldre, tanter/onkler og deres barn. Jeg kommer nok aldri til å bli kjent med dem heller, men så har jeg aldri hatt behov for å møte dem. Endret 26. desember 2013 av Sebraen
Gjest HappyWaffle Skrevet 26. desember 2013 #10 Skrevet 26. desember 2013 jeg mener jeg har noen slektninger i amreika som imigrerte dit da det var det store her i landet. men hvor de er og hvem de er aner jeg ikke. hadde vært kult å fått vite hvem det er, men jeg aner ikke noe om sånt så jeg veit ikke hvem jeg skal ta kontakt med har masse gamle brev i en sleksbok. å de brevene er sendt fra amerika å som jeg veit så dro de ikke tilbake til norge
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2013 #11 Skrevet 26. desember 2013 Huff, mange tragiske historier her. Jeg lurer så fælt fordi min onkel hadde en annen far enn min mor(samme mor, forskjellig far), og fikk nylig vite at han reiste til utlandet for å treffe sin far, og han fikk vite han hadde 2 eller 3 søstre(husker ikke) som ikke ville hilse på ham engang. Han ble så lei seg og døde uten å noengang få treffe dem. Nå sitter jeg her mange år etter og ikke har noen slektninger; mine nærmeste slektninger er hans halvsøstre i et annet land! Og ville de ikke treffe ham, så vil de neppe treffe meg. Og faren hans er jo død nå, så eneste er å besøke hans grav:\ Synes jeg har besøkt nok graver. Har noe fjern familie i USA også, og dem sender jeg julekort med, og møtt dem en gang da de kom på besøk hit for 15 år siden. Anonymous poster hash: 32e12...ca0
Furstina Skrevet 26. desember 2013 #12 Skrevet 26. desember 2013 Jag har en tante som är halvsyster till en av mina föräldrar och som är född av en älskarinna. Hon har aldrig mött sin far, min bestefar. Jag vet att hennes mor försökte hålla min bestefar informerad genombrev och något foto, det såg vi när bestefar dött. Tante ska också ha ett eller två barn. Jag vet inte vad syftet ska vara att ta kontakt, bara att det finns ett blodsband längre upp? Jag kan inte se att vi kommer bli familj bara för det.
Infinite Skrevet 26. desember 2013 #13 Skrevet 26. desember 2013 Huff, mange tragiske historier her. Jeg lurer så fælt fordi min onkel hadde en annen far enn min mor(samme mor, forskjellig far), og fikk nylig vite at han reiste til utlandet for å treffe sin far, og han fikk vite han hadde 2 eller 3 søstre(husker ikke) som ikke ville hilse på ham engang. Han ble så lei seg og døde uten å noengang få treffe dem. Nå sitter jeg her mange år etter og ikke har noen slektninger; mine nærmeste slektninger er hans halvsøstre i et annet land! Og ville de ikke treffe ham, så vil de neppe treffe meg. Og faren hans er jo død nå, så eneste er å besøke hans grav:\ Synes jeg har besøkt nok graver. Har noe fjern familie i USA også, og dem sender jeg julekort med, og møtt dem en gang da de kom på besøk hit for 15 år siden. Anonymous poster hash: 32e12...ca0 Jeg tror du vil spare deg selv for mange tårer og vonde følelser ved å bare la det ligge. Dessverre.
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2014 #14 Skrevet 1. januar 2014 Jeg tror du vil spare deg selv for mange tårer og vonde følelser ved å bare la det ligge. Dessverre. Du har helt sikkert rett, men kjenner jeg meg selv rett kommer jeg til å reise ned å i alle fall finne graven til min onkels bilologiske far når jeg nå er ferdig med studiene, ellers får jeg ikke sjelefred. Da får tårer heller bare være tårer. Nesten så jeg har lyst å legge ned blomster med et silkebånd som ser ut som det norske flagget, bare for å vise de søstrene at noen av oss har vært der, men en gravplass skal jo ikke brukes til sånt. Er uansett lenge til jeg kan dra dit, kanskje følelsene roer seg litt til da. Anonymous poster hash: 32e12...ca0
Teeny Skrevet 1. januar 2014 #15 Skrevet 1. januar 2014 Møtte en halvbror for første gang da jeg var 20. Min mor hadde ikke så mye kontakt med han, så måtte kontakte han selv. Har også ukjent familie til min far i asia, men der har jeg aldri vært. Jeg reiser ikke så langt vanligvis, litt redd av meg Min far flyktet derifra og har fortalt mye dårlig om kommunisme regimet der nede. Lurer på om jeg noensinne kommer til å dra dit... Er jo litt nysgjerrig da.
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2014 #16 Skrevet 1. januar 2014 Jeg har et halvsøsken og visst om det i mange år. Grunnen til at jeg ikke tar kontakt er egentlig fordi jeg ikke vet hva som møter meg. Hva slags person det er. Kunne tenkt meg å visst litt mer før jeg eventuelt tar kontakt. Tror ikke jeg gjør det da. Har ikke det store behovet. Anonymous poster hash: 96935...697
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå