Liker ikke å være alene i huset. Tips?

[AnonymBruker]

Føler dere at det er noen i huset deres når dere er alene?

Jeg mener ikke at jeg hører eller ser noe men bare føler/tenker: "nei, jeg kan ikke gå ned trappen, tenk om det er noen der?".

Av og til stopper jeg opp rett før jeg skal til å gå ned trappen for å gå tilbake igjen der jeg var. Er så ekkelt å føle at man ikke er alene.

Jeg låser dørene, og liker ikke så godt å sitte et sted hvor det er vinduer. Spesielt hvis det er mørkt. Føler da at noen kan se inn (selv om det er et stykke til naboen).

Det er ikke slik at jeg ikke kan være alene, men jeg liker det ikke så godt. Pleier som regel å sitte med pcen og ha tv på.

Kan ha noe med at jeg bor i et ganske stort hus. Et ikke like bekymret hvis jeg er et mindre sted. Tror det har noe med at jeg ike har oversikt over alle rommene.

Er det noen som har det slik? Hva gjør dere for å ikke tenke slik?

Anonymous poster hash: ade25...cf4

[Gjest Kv84]

Få noen på besøk. Se på tv, høre på radio, legge seg tidlig for å sove igjennom mørket, eller snu tankene om at det er mest sannsynlig at det ikke står noen i huset ditt som ikke bor der. Snakk med noen på telefonen eller på nettet, få tiden til å gå. Gjør noe hele tiden så du unngår å tenke negativt på at det kan være noen i huset ditt.

[AnonymBruker]

Har det på samme måte. Er hjemme på besøk i jula og siden mamma og pappa bort langt oppi en skog hvor det er stupmørkt og ikke antydning til naboer, skremmer jeg opp meg selv når jeg er alene hjemme sånn som nå. Kan ikke ha på TV pga må lytte etter lyder

Anonymous poster hash: aa65a...d88

[Gjest Kv84]

Ikke se på filmen på TV3 som går nå.

[AnonymBruker]

Ikke se på filmen på TV3 som går nå.

Anonymous poster hash: aa65a...d88

[Blå Trombone]

Ikke se på filmen på TV3 som går nå.

Fnis... Jeg er alene hjemme og ser på den filmen...

[Alvina]

Bodde en gang i et hus der jeg ofte hadde problemer med å gå ned i første etasje mens samboeren sov. Følte at noen var der. Problemet var at jeg måtte hvis jeg skulle på toalettet og det endte alltid med at jeg gikk ned når jeg ble irritert nok av å ligge og være så pysete.

(var et "spøkelseshus" der også andre opplevde både lyder, hosting, og så ting)

Sov også der alene en gang vi hadde kranglet og lot som ingenting, hadde nok med å tenke over forholdet og ikke bry meg om lyder...

Nå bor jeg i en liten leilighet. La meg i sted og leste litt i en bok jeg fikk i julegave, men vet ikke om jeg drar den frem i kveld siden anmeldelsene går ut på at det ikke er lesestoff for lettskremte...

("Jeg vet hvem du er". Yrsa Sigrdardòttir) Har bestemt meg for å lese i korte økter for ikke å bli så revet med av handlingen.

Er visst veldig følsom for skrømt og har satt på tven for å ikke føle meg så alene nå. Er også litt fyllesjuk og det gjør ikke ting bedre.

Ofte hjelper det å ringe noen, uten å fortelle at man sitter som en nevrebunt, men bare for å høre en stemme og få tankene over på noe annet.

Lag en kopp te eller varm sjokolade, les noe som ikke er krim eller grøsser (sier jeg), og ha på tv eller radio.