Jul og familie

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min har pleid å feire jul med hverandres familier annethvert år og hvert år er det masse stress og mas og vi holder på å bli gærne, begge to. Hans familie er helt krampeaktige med tradisjoner. Alt skal gjøres i riktig rekkefølge, og hele jula og romjula er planlagt ned til hvert minste minutt, og alle er forventet å bare innfinne seg. Jeg har slitt med helseproblemer i mange år, som rett og slett gjør det vanskelig å henge med i programmet, men svigerforeldrene mine er fryktelig barnslige og ser bare seg selv. De nekter rett og slett å ta noe hensyn til noen og har ingen skrupler med å ty til følelsesmessig utpressing mot min mann dersom jeg skulle finne på å si noe om at dette kanskje er litt slitsomt for meg. Min familie krangler så fillene fyker, så der er det heller ikke spesielt artig å være.

Neste år (har allerede begynt å grue meg) har jeg veldig lyst til å tilbringe jula sammen med mannen min, uten å invitere noen andre på julaften, eventuelt bare gjøre noe sammen med familiene før jul eller i romjula. Men mannen min mener at det er håpløst, for det vil aldri foreldrene hans akseptere. Han er enebarn og vi har ingen barn selv. Er jeg urimelig som egentlig bare vil unngå dem, alle sammen, hvert tredje år?

Anonymous poster hash: dc4d9...5f6

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg synes ikke det er urimelig av dere om dere vil si at "fra nå av vil vi starte å lage våre egne juletradisjoner hjemme hos oss selv på juleaften." Dere bestemmer over deres liv, og såfremt dere er enige om det, dere to, så kan dere jo ha jula hjemme for dere selv hvert år også. Blir det sure miner av det så må de bare tåle det.

[Gjest pysepusen]

Ikke urimelig i det hele tatt. Vi har begynt med det. Vi feirer hjemme og de som vil kan komme til oss og følge våre tradisjoner.

[Stinelin]

Ikke urimelig! Seint i går ble vi enige om å prøve det samme en gang, etter en småslitsom kveld med familien. Trivelig å være sammen, men det kunne vært godt å være bare oss fire også.

[AnonymBruker]

Synes det er helt i orden å starte sine egne tradisjoner og å ha jul hos seg. Vi har bestemt oss for å vente til vi får barn (vi bor så tett på at det ville være svært unaturlig for oss å feire bare oss alene), men vi gleder oss allerede.

For mitt vedkommende tror jeg at noe av det første jeg skal sette en stopper for er gavegalskapen. I år, med bare voksne tilstede, åpnet vi gaver i over fem timer. Jeg ble etterhvert brydd over hvor mange gaver som var i omløp, og ble selv brydd over hvor mange jeg fikk.

Ikke minst tar det en evighet så gleden over gavene tar til slutt fullstendig slutt og går mer over i en irritasjon over hvor lang tid det tar.

Anonymous poster hash: befab...c0a

[Infinite]

Hva med å invitere hans familie hjem til dere neste år? Da er det dere som bestemmer hva som skal skje og i hvilket tempo.

[Cata]

Synes det høres helt rimelig ut at dere vil starte en egen tradisjon. Blir det for mye mas fra foreldregenerasjonen så spør dem når de begynte å feire jul for seg selv .

[Gjest Maman]

Ikke urimelig i det hele tatt. Vi har begynt med det. Vi feirer hjemme og de som vil kan komme til oss og følge våre tradisjoner.

Samme her. Besluttet sent i går kveld;)

[AnonymBruker]

Jeg har veldig lyst til å ha en jul sammen uten å invitere noen. Problemet er at det er gode sjanser for skikkelig sure miner fra hans familie hvis vi gjør det på den måten. De bor ikke spesielt langt unna oss (i motsetning til min familie) så jeg tror de ville bli fornærmet. Jeg kvier meg litt hver gang de skal besøke oss, for de tar seg så voldsomt til rette og overkjører oss fullstendig i alt mulig, så det orker jeg ikke tanken på å skulle gjøre i jula.

Noen som har gode tips om hvordan man presenterer et slikt ønske for dem, med tanke på at de er temmelig dramatiske mennesker? Jeg vet ikke engang helt hvordan jeg skal få overbevist mannen min... Han må jo være om bord først. Han føler seg litt presset til å føye dem, tror jeg, samtidig som at familien hans egenhendig har fått ham til å hate jula med det sinnsyke juleprogrammet sitt. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få overbevist ham om at det er greit å gjøre det vi faktisk har lyst til og ikke bare det andre forventer seg... :/

TS

Anonymous poster hash: dc4d9...5f6

[Gjest Maman]

Man må bare lære seg å si i fra, selv om de blir snurt. Det måtte jeg lære meg. Si i fra lenge før neste jul, så fort noen nevner jula. "Vi tenkte å feire jula hjemme i år, vi." Og ferdig med det. (Skal gjøre det samme selv;))

[AnonymBruker]

Vi sa i fra allerede i høst at vi ville feire hjemme. Det ble, ikke uventet, skikkelig gnål, men det roet seg etter hvert.

Vi har et lite barn, så det var ganske greit å bruke det som argument.

Hvordan var så julaften med bare oss tre? Helt super! Ingen stress, ingen kjeftkng og smelling rundt utpakkinga, ingen unge som ble tvunget til å holdes oppe og dermed ble grinete osv.

Anbefales!

Anonymous poster hash: 0268e...0a9

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg har veldig lyst til å ha en jul sammen uten å invitere noen. Problemet er at det er gode sjanser for skikkelig sure miner fra hans familie hvis vi gjør det på den måten. De bor ikke spesielt langt unna oss (i motsetning til min familie) så jeg tror de ville bli fornærmet. Jeg kvier meg litt hver gang de skal besøke oss, for de tar seg så voldsomt til rette og overkjører oss fullstendig i alt mulig, så det orker jeg ikke tanken på å skulle gjøre i jula.

Noen som har gode tips om hvordan man presenterer et slikt ønske for dem, med tanke på at de er temmelig dramatiske mennesker? Jeg vet ikke engang helt hvordan jeg skal få overbevist mannen min... Han må jo være om bord først. Han føler seg litt presset til å føye dem, tror jeg, samtidig som at familien hans egenhendig har fått ham til å hate jula med det sinnsyke juleprogrammet sitt. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få overbevist ham om at det er greit å gjøre det vi faktisk har lyst til og ikke bare det andre forventer seg... :/

TS

Anonymous poster hash: dc4d9...5f6

De har ingen reel grunn til å bli fornærmet for det. Det som er viktig er at dere to står sammen om dette mot begges foreldre. Begge dere står for det dere mener konsekvent. Ikke la dere vippe av pinnen av dem!