Er ei som "trives i eget selskap", men er drittlei av å være sånn! Noen som har kommet over dette selv?

[AnonymBruker]

Jeg tar denne som anonym for ønsker ikke å bli gjenkjent.

Jeg er ei på 22 år som er så alt for glad i å være alene. Jeg er den som trives i eget selskap, kjeder meg aldri alene og har aldri hatt noe imot å være alene heller.

Har kjæreste så postet ikke denne i singelforumet, det hadde blitt feil..

Men isåfall, jeg er så drittlei av å VIL være alene. Om jeg er på besøk hos noen så kjeder jeg meg så lett, men samtidig orker jeg ikke å gjøre noe (vinterdeprimert i tillegg for tiden så ingenting frister.) Kjærsten går greit, men han vil treffes hver dag, for meg blir det et ork, noen ganger kontakter jeg ikke han før sent på kvelden om vi hadde planlagt å møtes for jeg vil bare være for megselv hele dagen.

Gjør ingenting spesielt om dagene heller, ser tv, spiller, er ute og gjør ærender. Som jeg også liker best å gjøre alene. Jeg er ikke autist, har ikke sosialangst og er ikke sjenert i det hele tatt. Når jeg er i selskap er jeg ofte midtpunkt.

Dette høres sikkert kjemperart ut, og jeg aner ikke helt hva jeg vil med dette, men jeg aner virkelig ikke hvem jeg skal snakke med om dette heller.

Så.. Jeg bare spørr, er det noen flere der ute som er som meg? Å trives å være alene uten å bli ensom? Jeg er utrolig glad i kjæresten min og vennene mine, skulle bare ønske jeg hadde mer lyst til å være sammen med dem, og ikke vært på besøk og tenkt at jeg gledet meg til å komme meg hjem så jeg får gått meg entur alene ellernoe.

Kan jeg komme meg ut av dette? Er det mulig? Kan ikke engang tenke meg å flytte sammen med kjæresten.. Men egentlig vil jeg jo det engang, men.. Ahh, jeg er så frustrert. Og føler meg kjemperar!

Anonymous poster hash: e777c...306

[AnonymBruker]

hehe jeg trives best alene har alltid gjort det, men da er jeg autist også da

Jeg tror du er en sånn person som gir energi når du er sosial og det sliter deg ut, mens når du er alene så sammler du energi

Anonymous poster hash: e1475...a61

[AnonymBruker]

Hvorfor jobber du ikke? Er du syk?

Anonymous poster hash: e01fc...dad

[bruker_K]

wow, skulle nesten trodd det var meg som skrev dette! helt sykt.

Har også kjæreste, vinterdepresjon, elsker å være alene, spiller, ser tv, osv...

Var på julemiddag i går, og ble helt utslitt av det, selv om vi bare var fem stykk. Godt å se det er andre som meg

[Gjest Raindrops]

Samme greia her. Nå er jeg hjemme hos familien min, som jeg ser kanskje tre ganger i året, og jeg teller bare dagene til julen er ferdig og jeg kan få være i fred hjemme hos meg selv. Jeg merker at det går lettere når jeg tvinger meg selv til å engasjere meg i samtaler med dem og jatter med på Gud hvet hva, det er bare så psykisk slitsomt. Ikke at jeg har noen tips egentlig, men jeg synes ikke du er rar iallefall. Mennesker er på generell basis fryktelig slitsomme, selv om noen er betydelig lettere å omgås enn andre.

[maya86]

Jeg liker også å være alene, og er aldri ensom eller kjeder meg =)

Har samboer, og det er veldig trivelig det, men syns det er godt når han er ute en kveld og jeg får være alene hjemme.

Jeg blir veldig sliten mentalt av sosiale ting, og trenger alenetid for å samle hodet etterpå

Google introvert og du vil nok kjenne deg mye igjen.

[Acalewia]

Akkurat slik har jeg det også. Du er ikke alene.

Det plager meg litt å være slik, men det er kun fordi mennesker rundt meg ikke klarer å akseptere at jeg er sånn, og da blir det litt vanskelig noen ganger.

[Infinite]

Akkurat slik er jeg også. Introvert i en ganske høy grad. Jeg liker å holde på med mine greier i mitt eget selskap. Ofte sosialiserer jeg meg kun fordi jeg føler jeg må, noe som er innmari slitsomt.

[AnonymBruker]

Jeg er også slik, og jeg har innsett at jeg må bare akseptere at det er slik jeg er. Men jeg prøver å være med på noe nytt en gang iblant bare for å tøye komfortgrensene mine litt. Jeg sørger alltid for at jeg har mulighet til å reise hjem alene dersom jeg gjør det Det verste jeg vet er å måtte vente på at andre skal kjøre meg hjem feks.

Anonymous poster hash: cbc25...1e2

[Gjest kassycat]

Jeg er også slik. Koser meg mest alene, ikke minst fordi jeg blir så sliten av sosiale sammenhenger. Men asså, bor med samboer, går universitetet og har jobb. Tror det er det som kalles introvert

[helloworld]

Jeg er også slik som du beskriver deg selv. Blir gretten og lei hvis jeg ikke får noen timer for meg selv hvis jeg er borte på et lengre besøk som nå i julen.

[AnonymBruker]

Kjempegodt å se at jeg ikke er alene! Føler meg veldig alene med dette her jeg bor.. Prøver så godt jeg kan å sosialisere meg, men føler jeg gjør det fordi at jeg må, og ikke vil, slitsomt. Og ingen som forstår hvordan det er. Men vil jo beholde vennene jeg har og ikke få de til å føle at jeg ikke vil møte dem mer.

Introvert ja, har faktisk aldri hørt om det, men når jeg leste om det nå syns jeg det hørtes veldig kjent ut.

Det er vel lurt å prøve å utvide komfortsonen sin av og til her, jeg er redd dette kan utvikle sosial angst om man er for mye for segselv selv om man føler for det. Skumle greier ..

Hvorfor jobber du ikke? Er du syk?

Anonymous poster hash: e01fc...dad

Og ja, jeg er syk. Sliter med angst for tiden som jeg jobber med, derfor så gjør dette ting ekstra vanskelig for meg, å komme meg over denne angsten. Tøye komfortsonen min og jobbe med megselv hver eneste dag.

- TS.

Anonymous poster hash: ab278...bda

[Gjest Raindrops]

Akkurat slik har jeg det også. Du er ikke alene.

Det plager meg litt å være slik, men det er kun fordi mennesker rundt meg ikke klarer å akseptere at jeg er sånn, og da blir det litt vanskelig noen ganger.

Det siste du sier her tror jeg utgjør et problem for en del. Man blir på en måte sykeliggjort av omgivelsene, mennesker som er mye alene har bare å føle seg ensomme enten de vil eller ei, og blir indirekte fortalt at dette er noe man burde fikse fordi det er feil, noe som kan gjøre det litt vanskelig å akseptere seg selv også.

[Acalewia]

Det siste du sier her tror jeg utgjør et problem for en del. Man blir på en måte sykeliggjort av omgivelsene, mennesker som er mye alene har bare å føle seg ensomme enten de vil eller ei, og blir indirekte fortalt at dette er noe man burde fikse fordi det er feil, noe som kan gjøre det litt vanskelig å akseptere seg selv også.

Jeg er helt enig med deg. Jeg syntes det blir feil at det er jeg som skal sitte med dårlig samvittighet og føle meg dårlig fordi jeg er slik jeg er.

[AnonymBruker]

Kjempegodt å se at jeg ikke er alene! Føler meg veldig alene med dette her jeg bor.. Prøver så godt jeg kan å sosialisere meg, men føler jeg gjør det fordi at jeg må, og ikke vil, slitsomt. Og ingen som forstår hvordan det er. Men vil jo beholde vennene jeg har og ikke få de til å føle at jeg ikke vil møte dem mer.

Introvert ja, har faktisk aldri hørt om det, men når jeg leste om det nå syns jeg det hørtes veldig kjent ut.

Det er vel lurt å prøve å utvide komfortsonen sin av og til her, jeg er redd dette kan utvikle sosial angst om man er for mye for segselv selv om man føler for det. Skumle greier ..

Og ja, jeg er syk. Sliter med angst for tiden som jeg jobber med, derfor så gjør dette ting ekstra vanskelig for meg, å komme meg over denne angsten. Tøye komfortsonen min og jobbe med megselv hver eneste dag.

- TS.

Anonymous poster hash: ab278...bda

Det er også slik at fordi du har angst så kjennes det ut som du trives enda bedre alene... Men det er angsten som lurer deg. All angst har noe sosialt i seg. Man er redd for å få et illebefinnende, feks, slik at noen ser at man har angst... Kanskje er angsten din mer omfattende enn du tror. Ser helt klart at det er en ekstra stor utfordring å jobbe med angst når man i utgangspunktet er introvert.. Men det bør du få hjelp til. Slik at du kan komme i gang med en mest mulig normal hverdag. Det er en dårlig sirkel å isolere seg. Jobbhverdag er en gyllen mulighet til å jobbe med sosialisering :-)

Anonymous poster hash: e01fc...dad

[Gjest Eric of Hlathir]

Hm. Vi introverte burde danne en slags forening. Vi kunne la være å møtes et par ganger i året?

[Gjest rådyr]

Hm. Vi introverte burde danne en slags forening. Vi kunne la være å møtes et par ganger i året?

Hahaha, blir med i den.

[AnonymBruker]

Er akk som deg.

Anonymous poster hash: 59654...425

[Lillie]

Jeg er slik jeg også, har vel egentlig blitt "verre" med årene.

Før (da jeg var i 20-årene) var jeg ganske sosial, men har alltid trivdes i eget selskap.

Det er ikke før nå som jeg har kommet i 30-årene at jeg har "blitt klok" på meg selv (om man kan si det slik). Skjønner nå at jeg er introvert, har i alle fall mange fellestrekk med det som kjennetegner introverte.

Jeg blir fort sliten i sosiale sammenkomster, og nå i julen merker jeg det spesielt godt. I morgen har jeg en dag der jeg ikke har noen planer, så da har jeg tenkt å bruke tiden alene. Rett og slett samle litt krefter, komme meg litt ovenpå.

Jeg har også kjæreste og barn. Kjæresten min vet hvordan jeg har det, vi har snakket en del om det (han trives og i eget selskap, men trives bedre med sosiale sammenkomster enn meg).

For min del har jeg vel innsett at jeg er slik jeg er, kan ikke forandre på det. I stedet for å få energi ved å være sammen med andre så får jeg energi ved å ha alenetid.

[AnonymBruker]

Det er også slik at fordi du har angst så kjennes det ut som du trives enda bedre alene... Men det er angsten som lurer deg. All angst har noe sosialt i seg. Man er redd for å få et illebefinnende, feks, slik at noen ser at man har angst... Kanskje er angsten din mer omfattende enn du tror. Ser helt klart at det er en ekstra stor utfordring å jobbe med angst når man i utgangspunktet er introvert.. Men det bør du få hjelp til. Slik at du kan komme i gang med en mest mulig normal hverdag. Det er en dårlig sirkel å isolere seg. Jobbhverdag er en gyllen mulighet til å jobbe med sosialisering :-)

Anonymous poster hash: e01fc...dad

Ja, nå som det er angst i tillegg er det bare kjempeskummelt.. Prøver å huske hvordan jeg var før jeg fikk det, og heldigvis trivdes jeg best i eget selskap da også, men ikke så mye som nå.

Takker for tips, jeg prøver så godt jeg kan å jobbe med det hver dag, og målet er å komme seg i jobb igjen etterhvert..

Anonymous poster hash: ab278...bda