Folk som "tar æren" for andres ideer og gjerninger...

[AnonymBruker]

Ja, leste det innlegget her med en som hadde organisert flott gave til foreldrene fra seg og brødrene og lagt ned mye innsats i det, og som deretter opplevde at brødrene mottok all honnør på julaften..

Av en eller annen grunn opplever jeg stadig vekk slikt, som regel lar jeg det bare gå, tenker at noen trenger andres applaus & bekreftelse mer enn det jeg gjør, men noen ganger tenker jeg: pokker heller...

Som nå før jul... Jeg kommer i kontakt med mange som sliter, gjennom jobben min. Så var det spesielt en mann jeg så gjerne kunne tenkt meg å hjelpe mer enn det jeg får gjort gjennom jobb, men PÅ GRUNN AV jobben kunne jeg ikke gå ut og organisere noe. Nevnte det for en kompis, og hva skjer? Han setter i gang en voldsom greie og sklir inn i jula mens han soler seg i glansen som den selveste barmhjertige samaritan blant alle han kjenner. Tenk for en kjernekar, så mye omtanke for andre! Ikke ett ord om at det var min idé. Synes sånt blir veldig rart, hadde aldri hatt samvittighet til å ta æren når jeg visste at det var noen andre som sto bak...

Skjer ofte på jobb også. Jeg har ideer, deler dem med andre, og vips kommer det fra sjefen, lansert som en ide fra kollega x eller y. Andre som har erfaringer med det samme? Snodig...

Anonymous poster hash: c1594...0a7

[AnonymBruker]

ja, har opplevd det er par ganger i jobbsammenheng, blir like skuffet og overrasket hver gang, synes det er ynkelige og patetiske mennesker som driver med slikt

Anonymous poster hash: 42f07...8b1

[AnonymBruker]

ja, har opplevd det er par ganger i jobbsammenheng, blir like skuffet og overrasket hver gang, synes det er ynkelige og patetiske mennesker som driver med slikt

Anonymous poster hash: 42f07...8b1

Ja, ofte er det en viss type mennesker som gjør slikt, men opplever også at folk man ikke ville trodd det om gjør det...?

Voksne, oppegående & vanligvis omsorgsfulle mennesker. Akkurat som om det skjer en rar greie, og de bare MÅ...

Gjerne i forbindelse med gode gjerninger. Det er som en slags avhengighet av andres bifall & beundring som slår ut..

Anonymous poster hash: 6861f...412

[AnonymBruker]

ja, er enige i det, det er et par ganger jeg har blitt overrasket og at folk som jeg aldri ville ha trodd det om, gjør det. Nå holder jeg som regel ganske avstand til folk og så fort noen gjør noe som dette, avskriver jeg de.

Anonymous poster hash: 42f07...8b1

[AnonymBruker]

Høres jo ut som du har mange gode ideer, så hva med å bare holde dem for deg selv til du selv kan ytre dem til sjefen f.eks. Evt. lag en ide-dagbok?

Anonymous poster hash: af985...cba

[Fluffy]

Dette blir jeg provosert av også. Jeg har begynt å si, i positiv og hyggelig tine, at då kjekt de kunne nytte seg av min ide/hyggelig at jeg kunne hjelpe ol. Funker det.

De siste årene har jeg hatt en veldig ok sjef som krediterer meg for ideene mine.

[Gjest Gjest]

Dere må klare å hevde dere selv også da.

[Charmander]

Gidder ikke å bruke tid / hjelpe slike mennesker ved neste korsvei iallefall.

[AnonymBruker]

Ja, leste det innlegget her med en som hadde organisert flott gave til foreldrene fra seg og brødrene og lagt ned mye innsats i det, og som deretter opplevde at brødrene mottok all honnør på julaften..

Av en eller annen grunn opplever jeg stadig vekk slikt, som regel lar jeg det bare gå, tenker at noen trenger andres applaus & bekreftelse mer enn det jeg gjør, men noen ganger tenker jeg: pokker heller...

Som nå før jul... Jeg kommer i kontakt med mange som sliter, gjennom jobben min. Så var det spesielt en mann jeg så gjerne kunne tenkt meg å hjelpe mer enn det jeg får gjort gjennom jobb, men PÅ GRUNN AV jobben kunne jeg ikke gå ut og organisere noe. Nevnte det for en kompis, og hva skjer? Han setter i gang en voldsom greie og sklir inn i jula mens han soler seg i glansen som den selveste barmhjertige samaritan blant alle han kjenner. Tenk for en kjernekar, så mye omtanke for andre! Ikke ett ord om at det var min idé. Synes sånt blir veldig rart, hadde aldri hatt samvittighet til å ta æren når jeg visste at det var noen andre som sto bak...

Skjer ofte på jobb også. Jeg har ideer, deler dem med andre, og vips kommer det fra sjefen, lansert som en ide fra kollega x eller y. Andre som har erfaringer med det samme? Snodig... Anonymous poster hash: c1594...0a7

Kjenner meg igjen i dette. Enkelte er ramme til å rappe ideer eller "herme" etter noe som allerede er gjort, uten å fortelle hvor de fikk ideene. Jeg har flere kolleger og familiemedlemmer som gjør sånt. De har set til felles at de sjelden gir andre ros eller oppmerksomhet, og er ganske selvopptatte og selvsentrerte. Jeg har lurt på om de faktisk ikke skjønner at de ikke tok ideen fra andre, eller hva de tenker.

Man burde sikkert holde munn med gode ideer til de er realisert. Herming er det umulig å stoppe, og det føles litt smålig å påpeke det også.

Anonymous poster hash: 9449c...818

[Cata]

Jeg merker det tidvis på jobb. Jeg kommer med idéer og vips er det noen annen som har fått æren. I mange år brydde det meg ikke så mye, for tross alt det viktigst at jobben blir gjort, -ikke hvem som gjør den eller hadde idéen, men etterhvert har det begynt å irritere meg litt når jeg ser andre får utviklingsmuligheter og forfremmes i hytt og hampen. De siste par årene er jeg dermed blitt veldig mye bedre på å lansere forslag og idéer skriftlig (og lagre mailene der jeg kommer med forslagene), slik at jeg har dokumentasjon på at det kom fra meg.

Ser for meg at det kommer til å bli greit å ha med i medarbeidersamtale.....

[AnonymBruker]

Ja, har opplevd det mange ganger på jobb.

Ikke minst anklaget en sjef meg en gang for å stjele andres ideer da jeg fortalte om en ide som jeg noen dager før hadde luftet med en kollega i et åpent kontorlandskap. Han sa: "Aha! De ideene du kommer med har vanligvis noen andre fortalt meg allerede altså!". Og han så ut som om han trodde han hadde "avslørt" meg på noe vis.

Men jeg kan garantere at det har vært mine ideer i utgangspunktet, og saken må være den at enten kollegaen jeg har luftet det med noen dager før eller noen av de andre som nødvendigvis ikke kan unngå å høre hva vi snakker om i et åpent kontorlandskap, har kommet meg i forkjøpet og lansert det som SIN ide til sjefen...

Idiotsjef.

Anonymous poster hash: 4fc4d...a4d

[frøken_øst]

helt enig Cata, har samme erfaring, i mange år latt det fare, men så har jeg sett at folk faktisk får fordeler og skor seg på dette. Jeg tenker i tillegg til at de blir urettmessig forfremmet, så kan det i mange tilfeller skorte på kunnskapen de bør inneha hvis de skal ha ansvarsfulle stillinger, da blir det hele straks mer betenkelig og mer skummelt.. Ikke noe er skumlere enn folk i høye stillinger med makt og null selvinnsikt

Endret 25. desember 2013 av frøken_øst

[AnonymBruker]

Jeg er faen meg så lei av folk som hermer. Ikke bare på jobben, men har sånne folk i familien i tillegg.

Anonymous poster hash: be115...8c9

[AnonymBruker]

Det kan hende at kompisen din er slik i flere sammenhenger. Og at det er flere som går rundt og tenker akkurat dette om han, som du selv tenker. At han stikker av med æren for noe egentlig andre står bak og egentlig ikke er så veldig fair og ærlig. Og hvis det faktisk er slik han er så er det nok flere som innerst inne tenker dette om han. At han kanskje er litt stakkarslig og har et behov for å karre til seg heder og ære:p isåfall er det jo ikke deg det er synd på. Men han;-) bare ignorer, og ikke gi han sjangsen neste gang!

Anonymous poster hash: b43cc...b03

[AnonymBruker]

Neste gang du har en ide. Del den i felleskap med mange andre! Og ikke bare med en enkelt:)

Anonymous poster hash: b43cc...b03

[AnonymBruker]

Neste gang du har en ide. Del den i felleskap med mange andre! Og ikke bare med en enkelt:)

Anonymous poster hash: b43cc...b03

Som jeg skriver lengre opp, så bør sjefen da være til stede, hvis ikke blir det jo da umulig å vite hvem som har stjålet ideen og presentert den som sin egen ovenfor ham/ henne senere. Særlig hvis sjefen ikke skryter av ideen som blir presentert i offentlighet senere, men bare "setter stjerne" i boka og senere forfremmer vedkommende.

Ble selv forfremmet på et tidspunkt selv, men det hadde nok lite med ideer å gjøre, og mer med bedriftens behov, og mer med egen motivasjon og stadig økende kunnskaper.

Anonymous poster hash: 4fc4d...a4d

[AnonymBruker]

Dere må klare å hevde dere selv også da.

Ja, selvfølgelig. Og jeg er generelt ikke en person som lar meg overkjøre. Men når det først skjer så tenker jeg som regel som noen andre nevnte at bare det blir realisert så er det jo det som er viktig. Jeg bare synes at det er en sånn utrolig merkelig greie....? Jeg hadde aldri, og da mener jeg aldri, klart å fronte noe som var noen andres, med hodet hevet og såpass mye "stolthet" som noen presterer å vise i en slik situasjon. Det må da være snakk om et slags veldig gjennomført selvbedrag? Og det tilfellet med kompisen min må vel innerst inne føles utrolig kleint? når alle begynner å hedre han for hans vanvittige nestekjærlighet så bare tar han imot og smører litt ekstra på om seg selv, i stedet for å si at joda, dette er ei god gjerning, som jeg er glad for å være en del av, men det er andre som står bak...Eller er vi mennesker SÅ forskjellige? Jeg hadde fått fnatt...

Anonymous poster hash: 6861f...412

[Gjest Gjest]

Ja, selvfølgelig. Og jeg er generelt ikke en person som lar meg overkjøre. Men når det først skjer så tenker jeg som regel som noen andre nevnte at bare det blir realisert så er det jo det som er viktig. Jeg bare synes at det er en sånn utrolig merkelig greie....? Jeg hadde aldri, og da mener jeg aldri, klart å fronte noe som var noen andres, med hodet hevet og såpass mye "stolthet" som noen presterer å vise i en slik situasjon. Det må da være snakk om et slags veldig gjennomført selvbedrag? Og det tilfellet med kompisen min må vel innerst inne føles utrolig kleint? når alle begynner å hedre han for hans vanvittige nestekjærlighet så bare tar han imot og smører litt ekstra på om seg selv, i stedet for å si at joda, dette er ei god gjerning, som jeg er glad for å være en del av, men det er andre som står bak...Eller er vi mennesker SÅ forskjellige? Jeg hadde fått fnatt...

Anonymous poster hash: 6861f...412

Du har lært ei lekse om den her fyren som er god å ha i bakhodet.

[AnonymBruker]

Cata skrev (På 25.12.2013 den 15.19):

Jeg merker det tidvis på jobb. Jeg kommer med idéer og vips er det noen annen som har fått æren. I mange år brydde det meg ikke så mye, for tross alt det viktigst at jobben blir gjort, -ikke hvem som gjør den eller hadde idéen, men etterhvert har det begynt å irritere meg litt når jeg ser andre får utviklingsmuligheter og forfremmes i hytt og hampen. De siste par årene er jeg dermed blitt veldig mye bedre på å lansere forslag og idéer skriftlig (og lagre mailene der jeg kommer med forslagene), slik at jeg har dokumentasjon på at det kom fra meg.

 

Ser for meg at det kommer til å bli greit å ha med i medarbeidersamtale.....

Har begynt å vurdere det samme..

Anonymkode: 51d65...40f

[AnonymBruker]

Liggende ting har skjedd noen ganger med meg også. Men det er gjerne de samme personene som er tilbøyelig for å stjele andres ideer eller behov for å sole seg i glansen. Har blant ennet en kollega som jeg ikke blir helt klok på. Ser de kanskje ikke selv at de gjør det? Jeg kan stå sammen med et par kollegaer og snakke om en idé også kommer sjefen bort og mens vi alle står der kan min kollega presentere det jeg akkurat har sagt som hennes egen idé. Foran både meg og andre som har stått å hørt på. Jeg blir bare hete stum. Det slår meg som om hun har et stort behov for å stå i spotlighten. 

 

Vi jobber med barn og musikk, og før jul la ungeen "våre" frem en ting de hadde jobbet med lenge. Jeg sto bak all planlegging og var den som hadde fulgt opp ungdommene fast i hele høst, flere ganger i uken. Men vi er flere som jobber rundt dette og jeg ville aldri kaldt det min fortjeneste, det ungdommen fikk til. Det er først og fremst ungdommens fortjeneste, i tilegg til foreldre, frivillige og vi ansatte. Min kollega var innom fra tid til annen og da showet næremet seg spurte jeg henne om hun ville inntrodusere ungdommene (type konfernsierrolle, ønske velkommen etc.) Rett og slett fordi jeg vet hun liker å snakke og jeg er mer beskjeden. Tror dere ikke dama stiller seg på scena og presenterer det hele på denne måten "jeg er så stolte over det ungdommene MINE har fått til i høst, og over å få være læreren deres gjennom dette prosjektet". Det kunne ikke falt meg inn å presentere de som "min"! Selv om jeg av alle kunne hatt mest grunn til å gi meg selv litt selvskryt for alle ekstraarbeid jeg la ned i prosjektet. Men det er jo som sagt et stort apparat rundt de. Og jeg hadde følt det hadde vært sinnsykt respektløst å stå å si noe sånt. 

Men jeg kan liksom ikke helt tro at folk som dette hører hva de selv sier? De må jo virkelig tro på det? Det er jo mange rundt som vet sannheten. Kunne vært artig å høre fra noen som er på denne måten i tråden her 😆 

Personlig begynner jeg å tenke på om jeg skal spisse albuene litt, og spille på samme måte. I alle fall ovenfor akkurat denne kollegaen. Men det går liksom imot alt i meg. Det er nok janteloven som sitter for godt i meg. Men totalt mangler i andre, når de også der sitt snitt til å hevde seg på andres ideer og suksess 😆

Anonymkode: 5d8ee...18b