Allerede lei familien

[AnonymBruker]

Jeg er utenlandsstudent og er ikke så ofte hjemme. Men jeg merker med en gang jeg er det...at jeg veldig raskt får nok.

Jeg er ikke tenåring og en "troublemaker" av noen sort, er tvert imot ganske harmonisk. Har også en søster som er hjemme med kjæresten i ferien.

Ikke misforstå, jeg er glad i min mor og stefar. Men av diverse årsaker får jeg veldig raskt nok av dem. Flere ting som repeterer seg hver gang:

- Mye mas og press ang. studier. Stefaren min ser omtrent høytrangerte studier og gode karakterer som det eneste av verdi ved en person. Da søsteren min gjorde det dårlig og måtte repetere semestre, proklamerte han en gang at han har "gitt opp hele henne". Nå har hun derimot kommet seg igjen, så han har begynt å "like" henne. Når jeg ikke vet nøyaktig hva jeg skal drive med når jeg er ferdig å studere blir det tema i flere timer over middagsbordet. Jeg føler ofte at jeg studerer for deres skyld.

- Mor som kveler meg. Når jeg først er hjemme skal vi tydeligvis tilbringe hvert minutt sammen. Hun kan følge meg inn på soverommet og på kjøkkenet. Det er lagt planer om at jeg skal være med på hytta uten å spørre meg (selv om jeg nevnte at jeg muligens ville treffe venner mens jeg først er i Oslo) og dette kan ikke diskuteres.

- Spørsmål fra onkel/tante om jeg har kjæreste og "dater enda". Jeg har datet flere men har ikke et åpent nok forhold til moren min for å snakke om sånt. Det har bare aldri vært der. En del av det er at jeg føler jeg aldri hadde falt for noen jeg kunne tatt med hjem. Han bør helst være norsk, høyt utdannet og innen rimelig alder. Jeg har datet menn endel år eldre og vet det ikke kunne vært akseptert.

Jeg er 23 og en selvstendig person. Nå er jeg utmattet. Jeg har vært her i fire dager og jeg bare lengter tilbake til London. Samtidig får jeg dårlig samvittighet - jeg vet at de savner meg når jeg er borte.

Fyren jeg dater har nevnt flere ganger at de har et altfor tett grep på meg og at selv om de gjorde en god jobb med å oppdra meg må de la meg gå og innse at jeg ikke er deres baby lenger.

Jeg er dratt mellom å holde mindre kontakt eller rett og slett reformere deres syn på meg, men jeg vet ikke helt hva som er beste måten å gjøre det på.
Moren min er så prippen som overhodet mulig og jeg vet hun ville vært sjokkert over mitt forhold til sex.

Noen som har vært i denne situasjonen? Og følt at de må "bryte ut"? Og har klart det?

Anonymous poster hash: a51eb...dfa

[AnonymBruker]

* Forhold til sex

- Mener ikke at jeg ligger rundt, bare at jeg har et naturlig forhold til det. Moren min har bare hatt sex med faren og stefaren min, de har vel omtrent ikke sex lenger og hun rødmer av ordet "sex".

Anonymous poster hash: a51eb...dfa

[AnonymBruker]

Kjenner godt til dette dessverre Har du mulighet til å reise "hjem" igjen tidligere (London)? Eller gjøre noe annet? Jeg har en søster som veldig ofte driter seg ut ved å spørre om jeg har vært på date. Jeg har aldri følt for å dele noe av mitt privatliv med henne, er sjelden på besøk også, så jeg ser ikke hvorfor hun alltid må stille dette ene spørsmålet. Selv er hun gift, husmor, og har barn i barnehagen mens hun stuller hjemme..

Jeg løser det med å være minst mulig på besøk, og ha lite kontakt. Lever livet mitt fint uten enkelte for å si det slik

Anonymous poster hash: 166af...744

[Lexandra]

Min erfaring er at de første dagene alltid er verst.. Så venner man seg til det og så er det ufattelig deilig når man vrir rundt nøkkelen til egen leilighet..

Men, dersom det er uutholdelig så har du vel venner i Norge du "bare MÅ besøke" mens du er hjemme... Og på den måten reduserer du tiden m familien..

Når det kommer til sexlivet -så er dette privat... INGEN av de hjemme har krav på å vite noe som helst.. Bare la være å svare evnt svar slik at de kjenner at de tråkker i salaten.. Eks " treffer du noen gutter?"

" hadde jeg møtt en som jeg ville satse på hadde jeg fortalt deg "

[Wolfmoon]

Du må sette grenser. Så lett og så vanskelig Inntil du setter ned foten vil de se på deg som et barn, ikke en voksen.

Endret 25. desember 2013 av Wolfmoon

[Tiril Amalie]

Åh, jeg kjenner meg så godt igjen :D Jeg bor også utenlands og blir helt tullete av familien min til tider. Det er litt et galehus her. Ikke krangling og sånt, bare kaos og masse fjernsyn som står på i hvert rom hele tiden. Hjelper å ha en stille del av huset å gjemme seg vekk i når man holder på å bli sprø. Her er det et gjesterom over garasjen som jeg passer på å kapre hver jul, så jeg kan trekke meg litt unna i blant. Da går det mye bedre :D

[AnonymBruker]

* Forhold til sex- Mener ikke at jeg ligger rundt, bare at jeg har et naturlig forhold til det. Moren min har bare hatt sex med faren og stefaren min, de har vel omtrent ikke sex lenger og hun rødmer av ordet "sex". Anonymous poster hash: a51eb...dfa

Det morsomste jeg leser og hører er når de unge tror at foreldrene ikke har noe særlig sexliv lenger. Uansett hvor pripne dere synes vi kan være,så har vi sex.mye mer sex i godt voksen alder enn når barna var små og vi var utslitte!! Hi..hi..

Anonymous poster hash: e8228...b6f

[AnonymBruker]

Det morsomste jeg leser og hører er når de unge tror at foreldrene ikke har noe særlig sexliv lenger. Uansett hvor pripne dere synes vi kan være,så har vi sex.mye mer sex i godt voksen alder enn når barna var små og vi var utslitte!! Hi..hi..

Anonymous poster hash: e8228...b6f

Jeg snakket da ikke om alle godt voksne mennesker? De har delte soverom.

Anonymous poster hash: a51eb...dfa

[AnonymBruker]

Du må sette grenser. Så lett og så vanskelig Inntil du setter ned foten vil de se på deg som et barn, ikke en voksen.

Ja jeg må nok begynne å være mer irettesettende på noen områder, som når faren min begynner å bable om studier må jeg nok rett og slett si "vi har vel pratet nok om dette nå" selv om det skaper dårlig stemning.

Men jeg kan ikke ødelegge ferien for alle, hvilket jeg hadde gjort om jeg nektet å bli med på hytta nå. Det irriterende er at jeg har egentlig ikke blitt spurt - siden søsteren min har kjæreste (som hun alltid har hatt) er det TO å ta hensyn til der, og deres ønsker blir tatt mer hensyn til. Jeg må sitte på med dem opp på hytta og ble ikke engang spurt om jeg var interessert i hyttetur i det hele tatt. Vil selvsagt helst være hjemme - er ingen internett eller noe der oppe og jeg har regninger og betale og må holde korrespondanse med studentboligsameiet over epost. Er DØNN upraktisk å reise bort og være utenfor sivilisasjon i flere dager.

Anonymous poster hash: a51eb...dfa