Indigo barn, vil gi barnet bedre muligheter

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er en mor med to gutter på 9 og 21 år, og en datter på 17.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men eldstemann kom i kveld (julaften) med et utsagn om indigobarn, hvor han også spurte om han kanskje er ett. Tanken om det har slått meg også, men for meg er det vanskelig å tro på sånne spirituelle teorier. Er dette noe å ta alvorlig, eller er det bare tull?

Det jeg sliter med å godta er at han på en veldig forsiktig måte legger skylden på meg at det ikke har gått bedre med han, og at han på egenhånd måtte finne seg selv sprituelt, og at jeg alltid har latterliggjort ideene hans om verden. At mitt syn på verden ikke stemmer. Han har alltid vært veldig abstrakt, med mange merkelig metaforer på ting som skjer i livet.

Han passer rett og slett veldig bra i profilen på indigo barn, men som sagt har jeg vanskelig for å tro på det.

Jeg har alltid forsøkt å forstå, og jo eldre han blir og argumentene har blitt bedre så blir det enklere. Men det er vanskelig og se hva som foregår i hodet hans.

En annen ting som plager meg, er at storebror (21) er veldig bekymret for lillebror (9). For noen måneder siden ringte storebror og sa at lillebror kommer til å få det vanskelig senere om ikke jeg gjør noe nå. Han kunne ikke forklare, men sa at lillebror også har ADHD (som storebror også har), men det er viktig at han ikke får diagnosen på papiret, og enda viktigere er det at han IKKE får vite om det selv.

Dette skjedde mens jeg var i samtaler med BUP om lillebror som jeg mistenker at har ADHD, men dette visste ikke storebror på tidspunktet!

Jeg tok ikke storebror seriøst, og lillebror er også på vei til å få diagnosen.

Storebror har forresten levd et liv på kanten siden han kom i puberteten, mye narkotikamisbruk og problemer sosialt, på skolen og med politiet. Historiene fra skolegården knuste mammahjertet mitt, men det er som at det som skjedde aldri har gått inn på han, ganske uberørt av historien sin i grunn.

Selv om han nå gjør knall karriere innen yrke han har valgt (ja, det er kunstnerisk og kreativt), er jeg fortsatt bekymret for han (men også veldig stolt). Han snakker hele tiden om å forsvinne, at han ikke har noen plass i samfunnet vårt (som han i tilegg har et veldig negativt syn på, og mener er galt). Han har veldig store ambisjoner innenfor karrieren, men sier det er noe som holder han tilbake, og han skylder på meg, og sier jeg aldri har latt han være fri, og han beskylder meg og familien for å ha hjernevasket han. Det har ikke vært enkelt å oppdra han, han har alltid gjort det han vil uansett hva jeg sier.

Jeg tror han føler seg veldig annerledes, ikke på den gode måten. Han sier hele tiden det er noe galt med han. Han har alltid slitt med å passe inn, men i det siste har han blitt veldig bevisst på det.

Før indigo-hypotesen kom i kveld, har han vært hos psykolog fordi han tror at han har både schizofreni, psykotiske lidelser, diverse personlighetsforstyrrelser, da spesielt "histrionisk personlighetsforstyrrelse" har han hengt seg opp i. Det har kommet fram at han ikke har noen av disse, men legen tuller med at han har "hypokonder psykosen".

For å oppsummere livet hans den dag i dag så er han veldig alternativ.

Jeg burde kanskje påpeke at han ikke er deprimert lenger. Fra 13-16 år gjorde han flere forsøk på å ta livet sitt, men han sier aldri lenger at han har lyst til å dø, tvert imot.

Også må jeg si at han er veldig sosial, empatisk og emosjonell, så dere ikke tror han har asbergers eller lignende.

Jenta mi på 17 er relativt normal, hun er en lykkelig og livsglad jente med gode framtidsutsikter og det jeg vil kalle en sunn oppfatning av livet, så noe må jeg ha gjort riktig med familien min. Hun er kreativ og litt smågal som storebror, men på en helt annen måte og uten de mørke undertonene. Lillebror på 9 har jeg hatt under god kontroll, til nå i det siste.

Spørsmålet mitt:

Som 9 åring spurte storebror meg hva meningen med livet var. Den gangen var vi religiøse så jeg fortalte nok en historie om Gud og Jesus. Dette avblåste han umiddelbart, med responsen "jeg har lest bibelen, den er ikke sann, verden er ikke så liten". Jeg forstod ikke dette på tiden, men når han ble 14-15 år og kunne forklare dypere, har også jeg sluttet å tro på kristendommen. Men allerede dager etter han spurte for første gang, kom han til meg og sa "det gir ikke mening at livet har noen mening".

Det virker som at han la grunnlag for livsfilosofien sin allerede den gang.

Det samme spørsmålet har nå kommet fra lillebror (9 han også). Han har ikke hatt de samme abstrakte utsagnende før som det storebror hadde på den alderen, men dette spørsmålet kom for en liten stund siden og det skremmer meg litt.

Er det normalt at barn stiller dette spørsmålet så tidlig? Jeg husker med meg selv, så tenkte jeg ikke på dette før halvveis inn i tenårene, men jeg vet ikke hva som er normalt.

Høres mine gutter ut som om de er indigo barn?

I så fall, hva burde jeg gjøre, finnes det bøker, folk å prate med, kurs, noe som helst?

Er dette med indigo barn noe jeg burde ta seriøst? Eller burde jeg fortsette som før, og oppdra gutten slik det anbefales og oppdra barn med ADHD? Burde jeg la lillebror få diagnosen?

Jeg vil selvfølgelig det beste for barna mine, og ungå at lillebror en dag kommer med beskyldningene storebror har kommet med. Det kan jo hende han har rett, han er en veldig intelligent gutt.

Tusen takk for svar!

Anonymous poster hash: fe601...53c

Anonymous poster hash: fe601...53c

[Gjest Gjest]

Hvis han er et bedre menneske enn alle oss andre (som det sies indigobarna er), hvorfor er han ikke dag en suksessfull millionær innen for noe nyskapende????

[AnonymBruker]

Hvis han er et bedre menneske enn alle oss andre (som det sies indigobarna er), hvorfor er han ikke dag en suksessfull millionær innen for noe nyskapende????

og det sier du, som har jevnlige tarot-sessions her på tråden, for en nedlatende holdning

det svarer her oser av smålighet

Anonymous poster hash: ca461...b79

[Gjest Violetta]

Det hadde kanskje vært på sin plass med en forklaring på hva du legger i indigo barn.

[Gjest Gjest]

og det sier du, som har jevnlige tarot-sessions her på tråden, for en nedlatende holdning

det svarer her oser av smålighet

Anonymous poster hash: ca461...b79

Jeg er smålig fordi jeg er avensjuk???

[Gjest Gjest]

http://en.wikipedia.org/wiki/Indigo_children

[Gjest Violetta]

Ikke at jeg har problemer med å bruke nettet til å finne svar på det jeg lurer på, men indigo barn er vel neppe et alment kjent uttrykk.

[Gjest Gjest]

Jeg har hørt om det før, en idiotbekjent hevdet hennes datter var av sorten, hun var så mye bedre, smartere og mer kreativ enn sine jevnaldrende...

[AnonymBruker]

Tror ikke noe på det. Det er bare en ny "greie" innen alternativbevegelsen. Det har alltid vært noen unger som tenker mere og mener ting utenom det vanlige, og de har vært født til alle tider. At det skulle ha skjedd ekstra fantastiske ting med nyere unger, er lite trolig.

Anonymous poster hash: 7d25e...ed1

[AnonymBruker]

"i. Det har kommet fram at han ikke har noen av disse, men legen tuller med at han har "hypokonder psykosen"."

Du vet vel at leger ikje tuller med diagnoser?

Du vet vel også at hypokonderi faktisk er en sykdom?????

Anonymous poster hash: dc6b1...2ed

[AnonymBruker]

det har også, til alle tider, vært folk som prøver å hugge ned og atterliggjøre alle de som er litt annerledes, folk føler seg ofte veldig truet av alle som ikke passer helt inn i 4a-boksen.

Anonymous poster hash: ca461...b79

[Gjest Gjest]

det har også, til alle tider, vært folk som prøver å hugge ned og atterliggjøre alle de som er litt annerledes, folk føler seg ofte veldig truet av alle som ikke passer helt inn i 4a-boksen.

Anonymous poster hash: ca461...b79

Selv om fok er spesielle, må man få kritisere dem for det.

[AnonymBruker]

Dette er noe av det tåpeligste pisset jeg noensinne har lest

http://www.feelings.no/vistema_side.asp?Tema=2436&Side=172

Anonymous poster hash: 2580a...69e

[AnonymBruker]

Selv om fok er spesielle, må man få kritisere dem for det.

synes bare det er en merkelig dobbeltmoral, når du ellers virker åpen for det som er annerledes, er så raskt ut med å dømme

Anonymous poster hash: ca461...b79

[Gjest Gjest]

synes bare det er en merkelig dobbeltmoral, når du ellers virker åpen for det som er annerledes, er så raskt ut med å dømme

Anonymous poster hash: ca461...b79

Jeg er tarotist, ikke en som unnskylder dårlig oppførsel hos barn.

[AnonymBruker]

Nå har jeg googlet side opp og side ned om indigobarn, og jeg kan oppsummere mitt inntrykk av disse såkalte indigobarna som bortskjemte skittunger, de har null respekt for autoriteter og kan eksplodere i ansiktet på deg om de ikke får viljen sin.

Å kalle en slik drittunge indigobarn er noe uansvarlige foreldre gjør for å unnskylde at de selv har feilet totalt i oppdragelsen.

Anonymous poster hash: 2580a...69e

[Lou Salome]

Er det normalt at barn stiller dette spørsmålet så tidlig? Jeg husker med meg selv, så tenkte jeg ikke på dette før halvveis inn i tenårene, men jeg vet ikke hva som er normalt. Høres mine gutter ut som om de er indigo barn?I så fall, hva burde jeg gjøre, finnes det bøker, folk å prate med, kurs, noe som helst? Er dette med indigo barn noe jeg burde ta seriøst? Eller burde jeg fortsette som før, og oppdra gutten slik det anbefales og oppdra barn med ADHD? Burde jeg la lillebror få diagnosen?

Det er helt normalt at barn stiller spørsmål om meningen med livet fra fireårs-alderen. Indigo-barn er ikke noe du bør ta seriøst, og det høres ikke ut som dine barn er noe mer indigo enn andre. Selvfølgelig bør du fortsette som fagfolk anbefaler.

[Gjest Inferno]

Høres ut som en fyr som har problemer med å finne seg selv, spør du meg. Typisk å henge seg opp i ulike diagnoser og merkelapper, alt for å finne en identitet.

[Gjest Gjest]

Høres ut som en fyr som har problemer med å finne seg selv, spør du meg. Typisk å henge seg opp i ulike diagnoser og merkelapper, alt for å finne en identitet.

Og ikke minst skylde på mora si....

[AnonymBruker]

Indigobarn er et begrep man har funnet opp for å bortforklare barn som enten har atferdsvansker eller som har medfødte sykdommer, trekk, problemer (kall det hva du vil) som foreldrene heller burde skaffet hjelp til. Det er trist å se at enkelte foreldre nekter å innse at deres barn enten er drittsekker eller syke og forkalrer det med "auraer" og "krystaller". Jeg er ikke av typen som kaster begrepet omsorgssvikt rundt meg, men indigobarn-gjengen er farlig nær.

Anonymous poster hash: 1eed9...7a3