Pappa vil ikke ha deg

[AnonymBruker]

Vi hadde hatt en veldig fin kveld, så la samboer seg, jeg måtte låne hennes pc siden min er på reperasjon. Så fant jeg dette( hun hadde ikke trykket ut Wordpad)

"Jeg beklager at du aldri fikk komme til verden.

Jeg beklager at du aldri fikk vokse deg stor og sterk

Jeg beklager at du aldri fikk møte meg

Jeg var altfor ung, ingenting passet. Og pappa ville ikke ha deg.

Du betyr veldig mye, og jeg er lei du ikke fikk oppleve livet som en av dine fremtidige søskner kanskje får.

- Jeg elsker deg, hilsen Mamma."

Vi tok en abort for 7 år siden, hun ville egentlig ha fosteret men jeg ville ha ungdomsstiden, hva faen mener hu om at jeg ikke ville tatt vare på den? Nå er jeg rent forbanna!!!

Noen tips om hvordan jeg skal takle dette her?

Hilsen frustrert mann

Anonymous poster hash: 0fe17...72d

Anonymous poster hash: 0fe17...72d

[Gjest Chloe87]

Hun skrev ikke at du ikke ville ta vare på barnet, men at du ikke ville ha han/henne.

[79kreps]

Seriøst, hvordan du skal takle det?

Det er da helt åpenlyst at det er din samboer som sliter med å takle dette, og kanskje det er ekstra tungt for henne i tider som julen der familien er i høysete.

Jeg synes også det høres forferdelig egoistisk ut av deg å få henne til å ta abort fordi du ønsket ungdomstiden din. Det virker på meg som at dere aldri har snakket ut om dette hverken når det pågikk eller i ettertid, men at du tok avgjørelsen for dere begge.

Du sier lite om situasjonen rundt aborten for 7 år siden, så vanskelig å vite hvordan det hele fikk for seg da mellom dere og kommunikasjon på den tiden, så det jeg har skrevet over er basert på slik jeg tolker situasjonen.

Jeg synes uansett at du skal snakke med din samboer og høre om hun faktisk har det bra nå i julen, for det virker ikke som om at hun har det.

Lykke til

[Rosewood]

Du er forbanna? Du er klar over at abort kan oppleves som ganske vanskelig for enkelte? Spesielt om hun innerst inne ville beholde barnet, men du ville overhodet ikke, men heller rølpe rundt og ha det gøy. Hun har sikkert dårlig samvittighet. Du har fint lite å være forbanna over..

[Gjest navnelapp]

Eg tenker at ho bearbeider sorga ved å skrive dette. Det gjer det kanskje lettare å handtere for henne, å få uttrykt dette på ein eller annan måte. Det er ikkje sikkert at ho har delt det med venninner eller andre som står henne nær. Det beste du kan gjere er nok å snakke roleg med henne om det, og vere open for at ho kan dele sine tankar rundt dette. Det som skjedde, det skjedde, og kan ikkje gjerast om. Men ein kan likevel reflektere rundt kva det gjorde med du og henne som par at dette skjedde.

[AnonymBruker]

Hun kan skrive hva hun vil uten din godkjennelse, men så lenge hun var med på å ta abort så er det merkelig at hun skyver skylda over på deg.

Dere burde absolutt snakke om dette.

Anonymous poster hash: e0b99...0ba

[79kreps]

Det er forresten utrolig respektløst å legge hennes private tanker ovenfor en vanskelig situasjon ut på nettet. Hun deler de ikke med deg, hvorfor tror du da det er greit å gjøre de tilgjengelig for hele verden?

[AnonymBruker]

Det er forresten utrolig respektløst å legge hennes private tanker ovenfor en vanskelig situasjon ut på nettet. Hun deler de ikke med deg, hvorfor tror du da det er greit å gjøre de tilgjengelig for hele verden?

Det lå i wordpad...

Anonymous poster hash: 3dd8b...a88

[Gjest Chloe87]

Det lå i wordpad... Anonymous poster hash: 3dd8b...a88

Ja, wordpad er da noe hun har privat på sin pc?! Så bestemmer du deg for å poste det videre her så hele verden kan se?

[stinni]

wow, du minner meg mye om min venninnes eks-kjæreste.

For noen år tilbake når jeg og min venninne var 18 år måtte hun også ta abort, selv om dette var det hun innerst inne ikke ønsket. Hennes daværende kjæreste presset henne nærmest til det. Truet med å forlate henne og at han verken ville ha noe med henne eller barnet å gjøre om hun valgte å ikke ta abort.

Dette er nå tre, nesten fire år siden og hun lider fortsatt av det. Hun tenker stadig tilbake på livet som kunne ha blitt, og hvordan det ville sett ut, ville det blitt en gutt eller jente, hvordan ville hun/han være.

Ta dette fra en som har opplevd sorgen og frustrasjonen til en nær venninne.

Prøv å se dette fra din samboer side. Snakk med henne. Det er hun som sliter her, ikke du.

Og hvis du mener at du er offeret her, ja da vet jeg sannelig ikke hva slags menneske du er.

[Andersen_89]

wow, du minner meg mye om min venninnes eks-kjæreste.

For noen år tilbake når jeg og min venninne var 18 år måtte hun også ta abort, selv om dette var det hun innerst inne ikke ønsket. Hennes daværende kjæreste presset henne nærmest til det. Truet med å forlate henne og at han verken ville ha noe med henne eller barnet å gjøre om hun valgte å ikke ta abort.

Dette er nå tre, nesten fire år siden og hun lider fortsatt av det. Hun tenker stadig tilbake på livet som kunne ha blitt, og hvordan det ville sett ut, ville det blitt en gutt eller jente, hvordan ville hun/han være.

Ta dette fra en som har opplevd sorgen og frustrasjonen til en nær venninne.

Prøv å se dette fra din samboer side. Snakk med henne. Det er hun som sliter her, ikke du.

Og hvis du mener at du er offeret her, ja da vet jeg sannelig ikke hva slags menneske du er.

Hvem sliter av noe sånt nærmere 10 år etter? herregud

For meg virker det bare som hu skjuler ting, hva annet fins det????

[Andersen_89]

Hvem sliter av noe sånt nærmere 10 år etter? herregud

For meg virker det bare som hu skjuler ting, hva annet fins det????

Har du forresten noe forskning som støtter det??? stinnii??

Endret 25. desember 2013 av Andersen_89

[Gjest Chloe87]

Hvem sliter av noe sånt nærmere 10 år etter? herregud

For meg virker det bare som hu skjuler ting, hva annet fins det????

Vet du hva?! Om man opplever noe traumatisk så kan dette slite på en i mange år! Dette er nok et tegn på hvor usympatisk du er! Du kan ikke ha hatt mye motgang i livet.

[Mr.Omg]

Jeg skjønner ikke hva du er forbanna over, TS. Hun skrev "Og pappa ville ikke ha deg" og det stemmer jo, for du ville jo ikke ha barnet

Hvem sliter med sånt nærmere 10 år etter? Dama di!

[stinni]

Hvem sliter av noe sånt nærmere 10 år etter? herregud

For meg virker det bare som hu skjuler ting, hva annet fins det????

For det første er det 4 år ikke ti. og i hennes tilfelle sliter hun veldig med dette.

Det er da virkelig snakk om et barn som ikke fødes, det sier seg jo selc at dette er en sak som individet kan slite flere år fremover i tid med.

At hun skjuler ting? hva mener du med det?

det eneste hun i så fall skjuler da er følelsene hennes rundt aborten.

[Gjest Chloe87]

Har du forresten noe forskning som støtter det??? stinnii??

http://www.aftenposten.no/helse/Sliter-fem-ar-etter-abort-6486781.html#.Urolocu9KK0

[stinni]

Har du forresten noe forskning som støtter det??? stinnii??

forskning? trengs da virkelig ikke noe forskning for å bevise at dette er en sak som er traumatisk for enkelte kvinner og kan følge dem i flere år.

[stinni]

http://www.aftenposten.no/helse/Sliter-fem-ar-etter-abort-6486781.html#.Urolocu9KK0

Der har du svaret ditt, andersen89

[Brimi]

Lurer litt på hva du er forbannet over jeg? Kanskje du innerst inne angrer du også.

[AnonymBruker]

En psykolog ville nok ansett dette som en måte for henne å takle det som hun anser som et svik mot "barnet" fra sin egen side. Istedet for å innse at hun selv tok valget er det lettere å leve med det om skylden kan legges over på en annen. Det er en primitiv form for overlevelsesinstinkt.

Anonymous poster hash: 10b30...8f0