Sliter med å si "jeg er glad i deg"

[AnonymBruker]

Jeg syns dette er vanskelig å si, uansett om det gjelder kjæresten, foreldre eller venner. Det skal ganske mye til før det faller ut av munnen min. Oppveksten min har vært god, litt strenge foreldre, som kanskje ikke sa at de var glade i meg så veldig ofte men som viste det på mange andre måter. Er det kanskje derfor jeg sliter med å si "jeg er glad i deg"? Hvorfor er dette så vanskelig?? Jeg vil jo ikke at folk skal tro at jeg ikke er glad i dem.

Anonymous poster hash: b7023...3bb

[AnonymBruker]

Kan jo være derfor. Men jeg har hatt foreldre som har vært flinke til å si det. Alle søskenene mine er flinke på det men ikke jeg. Vet ikke hvorfor og gidder ikke bruke krefter på å finne ut av det heller. For det palger meg ikke.

Anonymous poster hash: 41dcf...c2d

[AnonymBruker]

Kan jo være derfor. Men jeg har hatt foreldre som har vært flinke til å si det. Alle søskenene mine er flinke på det men ikke jeg. Vet ikke hvorfor og gidder ikke bruke krefter på å finne ut av det heller. For det palger meg ikke.

Anonymous poster hash: 41dcf...c2d

Det kan jo komme til å plage fremtidige kjærester eller andre relasjoner da...? For mennesker som er vant til å høre ordene, så kan det oppleves som avvisende å aldri få den type bekreftelse gjennom ord. Kanskje noe å tenke på/jobbe med likevel....

Anonymous poster hash: 40c02...3d4

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg er feks veldig flink til å vise kjæresten at jeg er glad i han på andre måter. Jeg susser og koser på han ofte. Om ikke hver dag så ihvertfall ofte ila ei uke. Kjæresten min forteller ikke meg at han er glad i meg heller, men viser det på andre måter han og. Jeg kjenner jo at jeg gjerne skulle hørt han si ordene.. Men kan jo ikke klage når jeg ikke gjør det selv. Er han usikker på om det er gjensidig?

Anonymous poster hash: 46a32...cbe

[AnonymBruker]

Ikke alle av oss er skrudd sammen sånn at vi viser kjærligheten primært verbalt. Det betyr ikke at vi ikke er glade i de nærmeste. Jeg sier nesten aldri at jeg er glad i noen, men de vet det så inderlig godt, fordi jeg viser det gjennom handling. Gjennom blant annet å være en de alltid kan prate med, en de alltid kan spørre om hjelp. Jeg har inntrykk av at de aksepterer at dette er måten jeg viser kjærlighet på.

Anonymous poster hash: 502e4...836

[AnonymBruker]

Det kan jo komme til å plage fremtidige kjærester eller andre relasjoner da...? For mennesker som er vant til å høre ordene, så kan det oppleves som avvisende å aldri få den type bekreftelse gjennom ord. Kanskje noe å tenke på/jobbe med likevel.... Anonymous poster hash: 40c02...3d4

Overhode ikke, de jeg har vært sammen med vet dette og har godtatt at ord ikke er mitt " kjærlighetsspråk" . Om noen har problemer med det så må de nesten finne noen andre som utrykker seg mer verbalt

Anonymous poster hash: 41dcf...c2d