AnonymBruker Skrevet 24. desember 2013 #1 Skrevet 24. desember 2013 Hei. Traff en mann i 2010, og har kjent/vært sammen siden - inn til det ble slutt i sept. for å gjøre lang historie kort Han er verdens snilleste og den beste… han er intelligent, omsorgsfull, snill, ekte.. ja alt. han har vært så tålmodig og passet på meg, sørget for jeg har det bra og gjort alt han kan i sin makt. Jeg er syk, og er spiseforstyrret. i 2011 måtte han slutte i jobben for å passe på meg. han gjorde alt.. kjørte meg til sykehuset, kjørte i 1 t for å se meg, og ja alt… ingen andre menn i verden slår personligheten hans. Det går bare ikke.. jeg har vært en ustabil drittkjerring mot han, og han har fremdeles vært der for meg. hvorfor… han fortjener jo bedre. vi har mange fine og jævlig minner sammen som jeg aldri vil glemme Men høst i år nådde vi bunnen, og det skyldes hovedsaklig spiseforstyrrelsen min, og det er slutt. vi har fortsatt kontakt og henger. men jeg har ikke de rette følelsene, og jeg er ikke klar for å binde meg igjen. har nok med meg selv. føler meg helt forferdelig. samtidig vil jeg ikke gi helt slipp på han selvom det er slipp… vet ikke hvorfor. vi bor sammen… det går greit, vi har det hyggelig men merker stemningen er litt rar, så klart. han vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt vet ikke hva jegvil med innlegget men måtte bare få ting ut.. Anonymous poster hash: c16e8...c01
AnonymBruker Skrevet 25. desember 2013 #2 Skrevet 25. desember 2013 Hvis du har ustabil personlighetsforstyrrelse med spiseproblematikk så kanskje du skal holde deg unna menn til du er friskere og kan være en god kjæreste? Anonymous poster hash: f688f...656
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå