har man ikke lov å være sliten fordi man ikke har barn?

[AnonymBruker]

Først og fremst; jeg har full forståelse for at det er slitsomt å ha barn og at jeg ikke har utgangspunkt til å sette meg inn i det, men;

Ca halvparten av vennene mine har barn. Jeg har en krevende jobb, både fysisk og psykisk, i det siste året har jeg også hatt en mye både privat og jobbmessig. Holdt blant annet på å miste et nært familiemedlem, samboer flyttet ut og mye tøft på jobben. Om jeg sier til vennene mine med barn at jeg er sliten i perioder, får jeg ofte bare spydige svar om at jeg ikke kan ane hvordan det er å være sliten før jeg har barn. Om jeg ikke kan komme til en avtale kan de ikke skjønne hvorfor jeg ikke har tid, jeg har jo ikke barn...

Er det virkelig slik at man som barnløs ikke har lov å si man er sliten og få forståelse?

Anonymous poster hash: 0484a...ed7

[Gjest Moirai]

Du har feil venner, helt enkelt. Jeg har også hatt et jævlig tøft år, og de fleste av vennene mine har barn, men de har da vist både omsorg og støtte likevel.

[TøydukkeAnna]

Jeg har venner med og uten barn, og opplever ikke at de med barn viser mindre forståelse for at jeg (som ikke har barn enda) også kan være sliten i perioder

Lite forståelsesfulle og empatiske venner du har

[AnonymBruker]

Enkelte av mine venner viser forståelse, men de fleste er inni sin egen boble. Jeg skjønner jo dette, men da vil jeg ha litt forståelse tilbake også. Enkelte prøver, men samtidig speiler over problemet mitt til at de også har det tøft fordi barnet har sovet dårlig den natten.

Og nei; bare så det er sagt, jeg går ikke rundt og konstant sutrer over problemer og er negativ.

Anonymous poster hash: 0484a...ed7

[Gjest HappyWaffle]

den frasen har jeg fått hørt et par ganger å. "bare vent til du får barn du" "du aner ikke hva det vil si å ikke ha tid til noe før du får barn" osv osv. men gidder ikke bry meg med de. har venner som har barn som også kan forstå meg selv om jeg ikke har barn

[JamesHardy]

Totalt stress er hva som gjør oss slitne. Om det er barn eller ikke med i bildet er irrelevant. Å ikke inneha forståelse for dette tyder bare på liten forståelse av hva det vil si å være menneske.

Vi takler alle stress på ulike måter og det er ulike ting som trigger.

Jeg har prøvd å leve med og uten barn så vet hva det koster også. Dog aldri følt noe grunn til å skulle skylde på barnet for min egen inkapabilitet til å ivareta meg selv godt nok for å opprettholde energibalansen.

[AnonymBruker]

Den er jo rimelig velkjent. Det er bare det at de med barn ikke fullt så ofte jobber 12-16 timers dager i lange perioder. Mitt år har også vært ganske tøft jobbmessig, med omstilling på jobben osv. For all del, det er sikkert slitsomt å ha barn, men mitt inntrykk er at foreldre i det minst ikke forventes å jobbe dobbelt opp på arbeidsplassen.

Anonymous poster hash: 07af8...061

[Gjest Gjest]

Den er jo rimelig velkjent. Det er bare det at de med barn ikke fullt så ofte jobber 12-16 timers dager i lange perioder. Mitt år har også vært ganske tøft jobbmessig, med omstilling på jobben osv. For all del, det er sikkert slitsomt å ha barn, men mitt inntrykk er at foreldre i det minst ikke forventes å jobbe dobbelt opp på arbeidsplassen.

Anonymous poster hash: 07af8...061

Stemmer det ja.

[Gjest Morgun]

Klaging over at man er sliten bør forbeholdes den nærmeste familie, dvs de som kan gjøre noe med det i form av avlastning og hjelp. Hva er vitsen med å klage over det til venner? Klaging er irriterende.

[Gjest Gjest]

Klaging over at man er sliten bør forbeholdes den nærmeste familie, dvs de som kan gjøre noe med det i form av avlastning og hjelp. Hva er vitsen med å klage over det til venner? Klaging er irriterende.

Si det til småbarnsmødre.

[AnonymBruker]

Er det klaging hvis man er ærlig og sier sannheten om hvorfor man ikke blir med på kino eller komme på besøk? (fordi man rett og slett må ta en pust i bakken og prioritere sofaen en kveld)

Anonymous poster hash: c278c...2b3

[Gjest Morgun]

Si det til småbarnsmødre.

Sier det til alle, jeg.

[AnonymBruker]

Da har du lite forståelsesfulle venner, rett og slett.

Anonymous poster hash: 9debb...de4

[AnonymBruker]

Først og fremst; jeg har full forståelse for at det er slitsomt å ha barn og at jeg ikke har utgangspunkt til å sette meg inn i det, men;

Ca halvparten av vennene mine har barn. Jeg har en krevende jobb, både fysisk og psykisk, i det siste året har jeg også hatt en mye både privat og jobbmessig. Holdt blant annet på å miste et nært familiemedlem, samboer flyttet ut og mye tøft på jobben. Om jeg sier til vennene mine med barn at jeg er sliten i perioder, får jeg ofte bare spydige svar om at jeg ikke kan ane hvordan det er å være sliten før jeg har barn. Om jeg ikke kan komme til en avtale kan de ikke skjønne hvorfor jeg ikke har tid, jeg har jo ikke barn...

Er det virkelig slik at man som barnløs ikke har lov å si man er sliten og få forståelse?

Anonymous poster hash: 0484a...ed7

Klart det er lov! Har barn selv, og kan ikke fordra når folk sier sånn. Men noen mennesker er bare sånn. Om du er trøtt etter en våkenatt: "ÅH, DET ER INGEN TING! PRØV Å LEVE MED EN KOLIKKBABY I TI ÅR!!" Om du skulle ha kolikkbarn og skulle til å slumpe å gjespe i nærheten av dem, vil de ha hatt minst seks kolikkbarn og ti døende mødre. Samtidig.

Så tror det er mer personlighetstypen enn det at de er mødre.

På den annen side merker jeg at jeg blir mer skuffet når venner ikke kan møte meg nå. Viser det ikke da. Det har med å gjøre at det er begrenset tid jeg kan møte venner på nå, så kan de ikke akkurat den dagen, er det godt mulig det er en uke til neste gang jeg kan stikke hjemmefra i så så mange timer. Så kan jo godt hende det er det de gir uttrykk for.

Når det er sagt: Klart du kan være sliten uten barn!

Anonymous poster hash: 9c3d5...1de

[AnonymBruker]

Jeg prøvde å få barn i mange år og fikk høre det til stadighet når jeg gikk på dirverse kurer for å få barn. Ble så irritert at jeg tilslutt sa at jeg ikke vil ha slike venner som legger skylda på ungene sine fordi de er slitne. Alle kan være slitne av uliek grunner, ikke alltid vi forteller hvorfor heller. Det har ingen rett til å vite.. Det ble slutt en stund.. for nå er jeg gravid og får høre at nå kommer jeg til å forstå hva sliten betyr.. sukk... JA jeg kommer til å bli sliten, men det er hvordan vi takler det som er avgjørende. Håper inderlig at jeg ikke kommer i den boblen at ungen min skal få skylda for at jeg er sliten, for det blir jeg sikkert, men jeg har da søren meg valgt å få barn.

Så bare vend det døve øret til..

Anonymous poster hash: b31e9...314

[AnonymBruker]

Det samme sa mine venner til meg en gang at jeg kunne da ikke være sliten jeg som ikke hadde barn. JO det kan jeg. Hadde jobbet masse både med jobb og forskjellige verv. For snart 2 år siden gikk jeg på en diger smell og kommer meg ikke tilbake i jobb med det første. De klabbet fort munnen igjen når de så hvor syk jeg ble. Betviler ikke et sekund at det kreves mye som foreldre men ikke se ned på oss uten barn. Vi kan og slite med forskjellige ting og ha det veldig travelt. Jeg aner ikke hva tid jeg kan jobbe igjen, veldig frustrerende. Nå holder heldigvis alle kjeft, for jeg sa at den neste kan kanskje bli DU..........

Anonymous poster hash: a30ef...08d

[Gjest Cevita]

Tror ikke man har lov til å være sliten når man ikke har barn nei... her om dagen satt jeg og snakket med en kollega om å skaffe meg vaskehjelp, hvor en tredje kollega kom og konstaterte at en vaskehjelp hadde vi absolutt ikke bruk for, vi som ikke hadde barn en gang enda.

[LukaFrost]

Dessverre vrker det som om småbarnsforeldre har opsjon på å være slitne.

[Version 2.0]

Alle har "klagerett", men jeg må innrømme at jeg noen ganger synes klaginga til mine barnløse venninner blir veldig latterlig. "Huff, mamma tvinger meg til å vaske rommet mitt!", eller "Huff, måtte gå 1 time overtid på jobb idag!", eller "faen, jeg er sliten etter jobb!". Det er ikke til å stikke under en stol at dette blir barnemat når man faktisk bare kan dra hjem å hvile seg etter jobb. De med barn kan ikke det, og får kanskje heller ikke sove på natta.

Jeg har noen barnløse venner som har hatt alvorlige situasjoner på hjemmebane, og da viser jeg selvsagt forståelse.

Men det finnes en del problemer som jeg ler inni meg av. JEG VISER ALTSÅ IKKE AT JEG SYNES MINE VENNERS SMÅPROBLEMER ER LATTERLIGE!

[Gjest Moirai]

Klaging over at man er sliten bør forbeholdes den nærmeste familie, dvs de som kan gjøre noe med det i form av avlastning og hjelp. Hva er vitsen med å klage over det til venner? Klaging er irriterende.

Må være trist å ha "venner" som ikke kan hjelpe og avlaste hverandre når det trengs.