Endelig skulle jeg få en jul med en kjæreste, det skjedde ikke..

[AnonymBruker]

Det er skikkelig frustrerende, jeg har lenge drømt å feire julestria med kjæresten min og vi skulle kose oss med julehandel og romjulen.. Ikke minst skulle jeg endelig få en pakke under treet hvor det står " Til: Jenta mi. Fra: Gutten din"..

VEL.. Det skjedde ikke, alt falt i grus for 1 måned siden. Vi bestemte oss for å gjøre det slutt, eller egentlig mest han.. Eneste grunnen til at jeg ville gjøre det slutt var for måten han behandlet meg, som var egentlig skikkelig dårlig mot slutten.- og det var vel i bunn og grunn hele grunnen min, jeg hadde og har fortsatt sterke følelser for han. Jeg visste jo at vi hadde problemer, men når julen kom og alt stresset var over så skulle vi jo reise bort i romjulen, for å kunne konsentrere oss om hverandre, og nyte tilstedeværelsen og finne tilbake til det gode vi hadde.. Og jeg hadde planlagt hele julen.. Han skulle til faren sin på julaften og han skulle hente meg senere igjen på kvelden, også feire 1. juledag sammen og 2. juledag skulle vi reise bort, så komme tilbake 29, og feire nyttårsaften sammen, som jeg også har ventet lenge på..

VEL, som vanlig så går det jo ikke min vei, og alle drømmene og alle håp ble knust, og jeg vil jo selvsagt ikke sitte alene i romjulen uten noen konkrete planer for da hadde jeg ihvertfall gravet meg selv i sorg og da under dyna og blitt der.. Så jeg skal reise til min kjære mormor og være der til 30. Nyttårsaften er bare stress den også, for jeg har ikke så veldig mange venner her jeg bor heller og de som gjør, har jo alt lagt planer med sine kjærester, så alt er i tusen biter nå.. Så nå sitter jeg her da, og ikke har noen konkrete planer på nyttårsaften, mens han feirer med sin gjeng og nyter livet med å ikke ha noen andre å ta hensyn til..
For dere skjønner, han er så tilfreds med sånn som han har det i dag, og jeg ikke.. :/ Etter jeg var sammen med han, så innså jeg at jeg er kjæreste-jenta og ikke singel-jenta.. og det tok meg lang tid å finne han, tenk hvor lang tid det tar før jeg finner neste.. og ikke nok med det, men jeg knytter meg veldig, og bruker da også veldig lang tid på å komme meg over en person..

Så jeg er skikkelig frustrert om dagen, og har vært det lenge nå..

Vet ikke helt hva jeg prøver å få ut av dette innlegget, men prøver vel å få ut litt frustrasjon og litt sårhet til folk jeg ikke vet hvem er, og kanskje dere har noen tips/råd.. Føler jeg snakker så mye om det her til vennene mine at de snart må gå lei av å høre på meg.. Uff..

Anonymous poster hash: 8ea09...98f

[Mona26]

Føler virkelig med deg <3 eneste jeg kan trøste deg med er at det blir bedre, og om en stund, da vil du tenke tilbake på dette og ikke helt skjønne hvorfor du ble så lei deg. Prøv å nyt julen med familie og venner. Stor juleklem fra ei som ble singel 20 desember,

[AnonymBruker]

prøv å kos deg så mye du kan hos mormoren din og tenk på hvor fint det er at du kan tilbringe julen sammen med henne

Anonymous poster hash: 381b8...10f

[AnonymBruker]

Uff, håper du ikke har det for ille. Du må rett og slett ta tida til hjelp og ikke la deg knekke - men husk samtidig på at det er helt naturlig å være lei seg etter et brudd. Forsøk å nyte tida sammen med venner og familie i første omgang (hvis du trives i deres selvskap), så må man prøve å se framover og ta vare på seg selv. Dessverre tar livet vendinger vi ikke kan gjøre noe med, så da er det viktig å prøve å ha det godt med seg selv og gjøre det beste ut av den situasjonen man er i.

Anonymous poster hash: 666c3...f08

[AnonymBruker]

Klem til dere begge to! Nå kan dere bare nyte (hvis dere får det til) den friheten og alenetiden, sleng beina på bordet og trøkk i dere is, stå opp når dere vil, vask kun etter dere selv og ikke etter ham osv... prøv å tenk at det går fint! Tiden leger alle sår!

Anonymous poster hash: 7326e...bf4