Interessert i en helt ukjent gutt

[AnonymBruker]

Jeg er 19 år, og har et år fri fra skolen, jobber derfor i en ganske stor matbutikk og trives med det. Ganske tidlig i høst la jeg merke til en gutt som stadig var innom butikken, jeg går ut i fra at han bor like ved, da han liksom kommer i slippers osv (tyder på at han ikke bor langt unna). Er ganske sikker på at han er student, og han kommer ikke fra den byen vi bor i, da han snakker en annen dialekt. Først la jeg merke til han bare fordi han var innom nesten hver dag, av og til to-tre ganger på en dag, men i det siste har jeg innsett at jeg synes han er veldig sjarmerende og jeg liker utseendet hans. Jeg snakker ikke noe spesielt med han, annet enn sånn vanlig prat i kassa, og at han f.eks. spør om vi har en spesiell vare osv. Jeg aner ikke hvor gammel han er, er ganske sikker på at han er eldre enn meg, men tror (og håper!!!) at han ikke er mer enn sånn to-tre år eldre. Aner heller ikke om han har kjæreste, men har aldri sett han sammen med ei jente i alle fall. Men tingen er den at i de siste ukene har jeg tenkt VELDIG mye på han, gledet meg til jobb fordi han kanskje kom innom, er veldig opptatt av å se bra ut på jobb, og jeg kjenner jeg blir enormt skuffa hvis han ikke er innom mens jeg er der. Blir helt forfjamset hvis han er der, og blir nesten litt stum, haha... Er dette normalt, jeg kjenner han jo ikke en gang?

Har også veldig lyst til å bare prate med han eller noe, få i gang en samtale, noen som har tips til hvordan jeg kan gjøre det? Evt hva jeg kan si? Det er tydelig at han kjenner meg igjen, da han smiler når han ser meg noen ganger, men det er jo sånn som er normalt? Virker heller ikke som at han tenker noe mer på meg enn som "hun som jobber i butikken", da han ofte kommer i f.eks. daffeklær og morgensveis (likevel synes jeg han er like sjarmerende, haha). Hvis det er lite folk og han har pakket varene i posen bruker han å si "hade" og se meg skikkelig inn i øynene, og da kjenner jeg knærne smelter helt. Men dette er jo noe han kan gjøre til alle. Hva skal jeg gjøre??

Anonymous poster hash: 22cd1...7b3

[AnonymBruker]

Kan noe hjelpe meg, vær så snill!

Anonymous poster hash: 22cd1...7b3

[AnonymBruker]

Veldig vanskelig å si. Neste gang dere prater bare start med å spør om han trives der dere bor (siden du kan høre han snakker dialekt).. Om han studerer der.. osv.. Praten vil nok komme naturlig dersom du bare tar første steg. Er mange gutter som forventer at vi jenter tar første steg.. Spøk litt med ham kanskje.

Anonymous poster hash: 75af0...57b

[AnonymBruker]

Veldig vanskelig å si. Neste gang dere prater bare start med å spør om han trives der dere bor (siden du kan høre han snakker dialekt).. Om han studerer der.. osv.. Praten vil nok komme naturlig dersom du bare tar første steg. Er mange gutter som forventer at vi jenter tar første steg.. Spøk litt med ham kanskje.

Anonymous poster hash: 75af0...57b

Ja, men det er så vanskelig å bare komme i gang. Det er typisk at han er innom når det er veldig travelt, så da blir det bare sånn "hei, pose?, kvittering?, hade". Hvis han er innom når det er veldig rolig, f.eks. sent på kvelden, blir jeg helt stum og håpløs, klarer ikke å gjøre annet enn å bare se på han... Hater at jeg er sånn!!! TS

Anonymous poster hash: 22cd1...7b3

[Teethgrinding]

Du: "Deg igjen ja. Du er her ofte du?"
Han: "Hehe! Ja, stadig vekk. Jeg bor jo rett rundt hjørnet. Det er så chill å bare kunne stikke til butikken når som helst"
Du: "Morsomt! Du er heldig der. Studerer du eller?"

Og vips, så er du igang Velg deg et øyeblikk hvor det ikke er så mange andre i kø, eller eventuelt gå forbi han i butikkhyllene med en pappeske eller noe i hendene slik at det ser ut som du er på vei til lageret. Spør han så "tilfeldig" i samme stil. Det burde fungere flott dersom det er noe magi der. De fleste klarer å prate sammen med en butikkansatt. Det behøver ikke bli kleint. Når man bor rett ved siden av en butikk er det helt normalt å få et nært forhold til de ansatte. I've been there. På hils med alle. Veldig trivelig!

Lykke til

[AnonymBruker]

Du: "Deg igjen ja. Du er her ofte du?"

Han: "Hehe! Ja, stadig vekk. Jeg bor jo rett rundt hjørnet. Det er så chill å bare kunne stikke til butikken når som helst"

Du: "Morsomt! Du er heldig der. Studerer du eller?"

Og vips, så er du igang Velg deg et øyeblikk hvor det ikke er så mange andre i kø, eller eventuelt gå forbi han i butikkhyllene med en pappeske eller noe i hendene slik at det ser ut som du er på vei til lageret. Spør han så "tilfeldig" i samme stil. Det burde fungere flott dersom det er noe magi der. De fleste klarer å prate sammen med en butikkansatt. Det behøver ikke bli kleint. Når man bor rett ved siden av en butikk er det helt normalt å få et nært forhold til de ansatte. I've been there. På hils med alle. Veldig trivelig!

Lykke til

Takk! Nå i julen kjenner jeg at jeg savner å se han så ofte som jeg gjør ellers... Haha! Nesten litt latterlig, siden jeg ikke kjenner han i det hele tatt. Gleder meg nesten litt til skoleåret begynner igjen

Anonymous poster hash: 22cd1...7b3

[Gjest Coolaid]

Skriv navnet og telefon nummert ditt på kassalappen og skriv "ring meg......" med smilefjes... så ser du om han er interessert i å bli kjent med deg.

[AnonymBruker]

Skriv navnet og telefon nummert ditt på kassalappen og skriv "ring meg......" med smilefjes... så ser du om han er interessert i å bli kjent med deg.

Hahaha! Det tror jeg nok ikke jeg vil gjøre...

TS

Anonymous poster hash: 22cd1...7b3

[Gjest Coolaid]

Hahaha! Det tror jeg nok ikke jeg vil gjøre...

TS

Anonymous poster hash: 22cd1...7b3

[stjernehimmel]

Har hatt det helt likt! Jobba på en matbutikk i fjord nær jeg hadde friår. Og det var en helt nydelig gutt innom, ganske sjeldent uheldigvis. En dag han var innom gikk han i min kasse

Og jeg ble så sykt nervøs, men prøvde å virke rolig og litt "care". Da han holdt på å pakke varene sine, tok jeg kurvene bort fra kassa. I mellom tiden hadde han spurt kollegaen min i kassa bak hva jeg het fordi han synes jeg var så søt.

Da jeg fikk vite dette blei jeg helt gira, ingenting kunne ødelegge den dagen eller følelsen. Men jeg gjorde aldri noe mer med saken, oppførte meg som vanlig og det gjorde han også. Har mange ganger lurt på hva som kunne ha skjedd om jeg hadde er litt mer på og faktisk tatt mer kontakt..

Poenget med dette var at du burde prøve å snakke med han. Hvis det blir mislykka, så vet du hvertfall at det ikke fungerte.

Han kjøper en rar eller spesiell matvare:

Du:" litt rart spm, men hva lager man av den matvaren/ hva bruker man den til? Har sett så mange har kjøpt den og hørt at den er sund så bare lurer..hehe"

Han: blablabla.

Kanskje du får en middagsdate? Hehe

Når du gir han kvitteringa, prøv å kom nær handa hans "tilfeldigvis". Og kanskje se han litt ekstra inn i øyene. Det var det jeg gjorde med kjekke gutter som kom innom. Men ikke gjør det så åpenlyst, kan fort bli kleint:)

[AnonymBruker]

Hahaha! Det tror jeg nok ikke jeg vil gjøre...

TS

Anonymous poster hash: 22cd1...7b3

Jeg ble faktisk bedt på date av en som jobbet på 7-11, mens det var kø bak meg.... Sa ja, til jubel fra dem bak meg i køen, og gikk ut med ham noen dager etter jeg . Men kun en gang...

Anonymous poster hash: 5387e...25c

[AnonymBruker]

Ts her!

I går kveld var første gang jeg så han igjen etter juleferien. Hadde nesten glemt hvordan han så ut (selv om jeg vet det så utrolig godt), og jeg ble helt matt og stum med en gang han nærmet seg, som alltid.... Klarte ikke å si noe denne gangen heller. Håpløst Tror jeg bare gir opp hele greia

Anonymous poster hash: 22cd1...7b3

[AnonymBruker]

Oppdatering?:D

Anonymous poster hash: c441d...892