Tid alene..

[AnonymBruker]

Jeg er en person som trenger tid alene, det skjønner ikke samboeren min. Han snur det over på at det er jeg som ikke vil være med han, eller at jeg trenger tid borte fra han. Det er jo ikke det. Jeg har alltid hatt behov for å være alene av og til.

Mamma var sånn, min søster er sånn. Er bare slik vi er skrudd sammen!

Og samboeren min er av typen som ikke er med venner, og liker seg best på sofaen.

Det finnes ingen måter å forklare det til han uten at han blir snurt. Skal jeg bare la han bli snurt? Eller vente til den dagen jeg har gått for lenge uten alenetid og jeg "klikker"?

Anonymous poster hash: d91dd...9fc

[Tabris]

Jeg er også slik. Kan du finne en artikkel om introverte mennesker, eller en om alenetid spesifikt, og få ham til å lese det? Da skjønner han kanskje at det ikke har noe med ham å gjøre.

[Gjest New_Girl]

Jeg er som deg. Jeg hadde blitt gæren om jeg ikke hadde fått være alene innimellom. Skjønner ikke at det skal være så vanskelig å forstå egentlig.

[Steinar40]

Det som ikke er hyggelig er å ikke føle seg hjemme i sitt eget hjem.

TS må da heller sette seg i et annet rom og lukke døra, eller gå ut en tur selv.

Hun kan faktisk ikke forvente at mannen skal fordufte fordi at hun trenger tid alene.

[Gjest zzzzz]

Herregud! Jeg forstår deg. Det var egentlig alt jeg hadde å si

[Gjest Heartbeat]

Men om han ikke har venner, hvor skal han gå da? Har han familie han kan besøke da?

[Kara W]

En utrolig vanskelig situasjon, og det er ikke noen enkel måte å si det på. Etter en del forsiktig hinting endte jeg opp med å si det rett ut. Spurte om han ikke rett og slett kunne dra ut så jeg fikk vært alene hjemme en gang i blant. Han ble jo sur, men forsto det heldigvis etterhvert. Det hjelper om du kommer med forslag til hva han kan gjøre, f.eks minne ham på filmen han har pratet om å se på kino.

Steinar, når man trenger alenetid så holder det ikke å sette seg i et annet rom eller gå en tur. Det handler om det å kunne slappe helt av og være helt seg selv, i sitt eget hjem. Det er vanskelig å forklare til folk som ikke har det samme behovet, men det blir vel litt som å si til en veldig sosial person at de ikke trenger å dra ut og møte venner, for de kan jo være sosiale med kjæresten hjemme.

[Steinar40]

En utrolig vanskelig situasjon, og det er ikke noen enkel måte å si det på. Etter en del forsiktig hinting endte jeg opp med å si det rett ut. Spurte om han ikke rett og slett kunne dra ut så jeg fikk vært alene hjemme en gang i blant. Han ble jo sur, men forsto det heldigvis etterhvert. Det hjelper om du kommer med forslag til hva han kan gjøre, f.eks minne ham på filmen han har pratet om å se på kino.

Steinar, når man trenger alenetid så holder det ikke å sette seg i et annet rom eller gå en tur. Det handler om det å kunne slappe helt av og være helt seg selv, i sitt eget hjem. Det er vanskelig å forklare til folk som ikke har det samme behovet, men det blir vel litt som å si til en veldig sosial person at de ikke trenger å dra ut og møte venner, for de kan jo være sosiale med kjæresten hjemme.

Hvis han aldri går utafor døra så kan jeg forstå det selvfølgelig.

Det kan være mange utfordringer med å bo sammen med andre.

[Wilmus]

Jeg er veldig avhengi av alenetid. Nå som jeg har blitt mamma føler jeg meg helt sprengt. Jeg takler det ganske dårlig, og når kvelden kommer og ungen er i seng er jeg ikke mye kosete for å si det sånn..

Det som hjelper meg er tur. Jeg jogger eller går lang tur (1-4 t) med hunden hver eneste dag, og jeg er helt avhengi av denne stunden for meg selv. Prøv det, og se om det hjelper? Mannen min er stort sett også alltid hjemme, så skal jeg være alene må jeg være det et annet sted..