Etternavn

[tingeling]

når jeg giftet meg tok jeg mannen min sitt etternavn. det var helt naturlig da. tenkte egentlig ikke noe særlig over det før vi var midt i skilsmissen og det føltes veldig unaturlig med navnet hans. ikke fordi jeg ikke likte ham (vi vokste fra hverandre, men har ingenting i mot hverandre), men fordi det ikke var meg. perioden fra vi ble enige om å gå fra hverandre til separasjonen var godkjent var veldig merkelig. føltes som om jeg ikke hadde noe etternavn: jeg hadde ikke fått tilbake mitt gamle enda, og følte meg ikke gift. når jeg siden fikk tilbake pikenavnet mitt (som er veldig uvanlig) var det en fantastisk følelse. men masse styr! forandre alle kort, pass for ikke å snakke om skole papirer og attester (jeg skulle søke skole i utlandet, og da blir det litt krøll med forskjellige navn på papirene )

kan ikke tenke meg å gi iftra meg navnet mitt igjen. to etternavn er en mulighet, men mine kjære foreldre utstyrte meg med tre fornavn (bruker kun ett), så tror det kan bli litt mye. samboeren min har et veldig vanlig etternavn, men har sagt at hvis vi noen gang skulle finne på å gifte oss så har han ikke noe imot å ta mitt navn

[Sonar]

Jeg har ikke helt bestemt meg ennå. Bestemte at vi skulle gifte oss på mandag :D så det er ganske nytt ennå. Jeg tror det blir mitt etternavn som mellomnavn og hans som etternavn. Grunnen er at det er det ungene heter. Men det er to lange etternavn, så jeg er litt i tvil. Men jeg har bestemt meg at jeg tar hans etternavn uansett. Det er mellomnavnet som litt usikkert.

[Ruby]

Jeg har tatt hans etternavn, men beholder mitt som mellomnavn. Dette pga. at jeg har et ganske spesielt og sjeldent etternavn og han har et -sen navn. Men jeg skriver hans etternavn i min vanlige undeskrift, og min underskrift i tillegg kun på viktige dokumenter, pass o.l.