barnet mitt får ikke se faren sin, gjør jeg en feil?

[AnonymBruker]

Det har seg altså slik at faren til datteren min har fått forbud mot å se henne. Grunnen til dette er at når vi var sammen så var han utrolig voldelig mot meg, slo meg, sparket meg og slengte meg rundt som ei filledukke.. han dukket kun opp når det passet han å være med meg å datteren vårs, og når han første var her så latet han som om han hadde en psykisk lidelse og la seg feks under bordet og 'våknet' og var helt utav det.. (han er ikke syk liker bare at han får all oppmerksomhet) dette gjorde han da mens datteren min var tilstede, opptil flere ganger. Hun ble jo kjempe redd av dette:( Så jeg var jo redd å kom meg etter et år ut av forholdet.. nå har jeg en ny mann som er her for oss i tykt å tynt. Han elsker meg og datteren min, hun kaller han for pappa.. så jeg har nektet bf å se barnet vårt pga jeg er redd for hva han kan finne på å gjøre er bekymret for datteren min...

Bf sier jeg er kald som nekter han samvær med datteren, er jeg virkelig det? Gjør jeg en feil med å nekte han å se datteren??

Anonymous poster hash: 5d3f3...fdc

[AnonymBruker]

Voldelig og ustabil far er ikke godt for et barn. Her bør far først hjelpe seg selv, bli frisk og så eventuelt begynne å tenke på samvær.

MEN: Du burde fortelle datteren din at hun har en annen pappa, dersom hun ikke husker det.

Anonymous poster hash: c37a1...4d6

[AnonymBruker]

Hun er klar over at bf er faren hennes, hun snakker ikke så ofte om han. Men hun sier at bf er far mens mannen min er pappa.. hun er 4, 5år så hun forstår nok ikke helt alt rundt dette..

Anonymous poster hash: b263c...4b5

[Gjest Blomst83]

Jeg mener ikke å si at det du gjør ikke er rett,for jeg forstår det fult og hadde nok gjort akkurat det samme selv,men har du rettslige dokumenter på at du kan gjøre det,eller er det et valg du har tatt? Hvis det er det siste ville jeg ha kontaktet en advokat,bv eller ligende og se om de kan hjelpe deg. Da stiller du sterkere i din sak. For har du det kan du vel dessverre til syvende og sist ikke nekte det hvis han slår seg fullstendig vrang og krever å få se datteren sin.

[AnonymBruker]

Ungen min har heller ingen kontakt med bf.

Her gikk det mer i psykisk mishandling da. Jeg fikk daglig høre hvor dum, mislykka, stygg, verdiløs, dårlig mamma o.s.v jeg var.

Han var voldelig mot meg noen få ganger (som jeg kan huske, jeg tror jeg har fortrengt en del. Men jeg husker han sparket meg en gang, og en annen gang dyttet han meg så jeg slo hodet hardt i bildøra).

Han prøvde en gang å sette fyr på seg selv mens jeg og ungen så på. En annen gang, før vi fikk barn, kuttet han seg opp mens jeg så på.

Han slo barnet en gang og det var det som fikk meg til å forlate ham.

Vi har det så mye bedre uten ham!

Og jeg tror nok ditt barn (og du) også har det bedre uten en voldelig og ustabil bf.

*sender deg en klem*

Anonymous poster hash: 9f7f1...b01

[AnonymBruker]

Jeg mener ikke å si at det du gjør ikke er rett,for jeg forstår det fult og hadde nok gjort akkurat det samme selv,men har du rettslige dokumenter på at du kan gjøre det,eller er det et valg du har tatt? Hvis det er det siste ville jeg ha kontaktet en advokat,bv eller ligende og se om de kan hjelpe deg. Da stiller du sterkere i din sak. For har du det kan du vel dessverre til syvende og sist ikke nekte det hvis han slår seg fullstendig vrang og krever å få se datteren sin.

Så lenge HI og far ikke har samværsavtale så kan hun nekte. Da må far innkalle til mekling ved familievernkontoret.

Har de ingen samværsavtale så bryter hun ingen avtaler og hun plikter verken til å åpne hjemmet sitt for far eller sende barnet på samvær til far.

Om de har e samværsavtale hun bryter DA må HI kontakte advokat eller barnevernet.

Anonymous poster hash: c37a1...4d6

[AnonymBruker]

I utganspunktet er jeg skikkelig motstander av å hindre sitt barn i å se sin far, for det er faktisk det man gjør.

Likevel så ser eg at det er grunner til det her, men stiller litt spørsmålstegn ved at dette ikke er brakt videre i systemet. Hva med feks besøk under tilsyn?

Har selv ganske store barn som ikke har hatt kontakt med sin far, og ser hva dette forårsaker psykisk. Ville derfor strukket meg langt for at barnet skal ha kontakt med sin far.

Anonymous poster hash: 9a343...a38

[xinnia]

Du vet jo svaret selv..selv om barnet har rett til å vite om sin far uansett,

Så lenge far ikke gjør noe annet enn å si at du er kald, slem etc hadde jeg bare fortsatt å nekte. Så får han ta kontakt med advokat etc..dersom han ønsker samvær.

hadde ikke gått med på noe annet samvær enn under tilsyn.

[AnonymBruker]

Jeg har ingen rettslige dokumenter på dette. Men han kommer ikke til å slå seg vrang å kreve å få se henne det er jeg 100% sikker på. Han har ikke sett henne på 1,5 år nå.. blir bare så usikker på valget jeg har tatt for henne av og til. Er så vanskelig å vite alltid hva som er best..

Anonymous poster hash: b263c...4b5

[Gjest Blomst83]

Så lenge HI og far ikke har samværsavtale så kan hun nekte. Da må far innkalle til mekling ved familievernkontoret.

Har de ingen samværsavtale så bryter hun ingen avtaler og hun plikter verken til å åpne hjemmet sitt for far eller sende barnet på samvær til far.

Om de har e samværsavtale hun bryter DA må HI kontakte advokat eller barnevernet.

Anonymous poster hash: c37a1...4d6

Det har du rett i.Ser nå at det ikke kom frem i innlegget mitt, så takk

[whoppii]

Jeg sitter i samme situasjon som deg ts. bf har vært voldelig med meg menst jeg gikkø gravid, og etter jeg fikk barnet. han har bedt om samværs avtale fra familliev.kontoret men har ikke følgt opp samværsavtalen,han har ikke møtt barnet på 2 År! han har gjort mye for å ødelegge for meg med feks:sende bekymringsmeld på meg. legge ut rykte osv. det er utroli slitsomt siden ting alldri tar slutt.

etter det ble slutt mellom meg og han for 2år siden så har det vært konstant styr med bv eller andre ting. han terroriserer meg hele tiden, det burda ha vært en lov som sa at mor kan nekte samvær uten rettsystem eller noe når det foreligger gode nokk grunner for det!jeg er utslitt av han. vist han hadde brydd seg om barnet så hadde han møtt ongen å brukt sin tid på han enn å ska ødelegge for barnet. off:(

[Gjest made4u]

Jeg synes at han bør få se sitt barn og at barnet deres bør få bli kjent med han, hvorvidt det skal gå bra eller ikke vet jeg jo ikke. Møter din versjon her, hans kjenner jeg jo ikke, men det pleier sjelden å være så ille som to parter fremstiller hverandre negativt. Han bør definitivt få en sjanse slik jeg ser det...

Dog, er han ustabil og dette preger hans relasjon til deres barn, da går det jo ikke før han er mentalt frisk. Dog må du skille hvem han er overfor deg og deres barn, selv om dere to ikke har noen godt forhold dere mellom, så kan han utvikle en god relasjon med deres barn.

[Gjest Gjest]

Nei, han bør ikke få ha noe kontakt med barnet når han holder på sånn.

[Alvina]

Jeg har ingen rettslige dokumenter på dette. Men han kommer ikke til å slå seg vrang å kreve å få se henne det er jeg 100% sikker på. Han har ikke sett henne på 1,5 år nå.. blir bare så usikker på valget jeg har tatt for henne av og til. Er så vanskelig å vite alltid hva som er best..

Anonymous poster hash: b263c...4b5

Vet ikke hva jeg skal mene. I utgangspunktet synes jeg barn har rett til å ha kontakt med begge foreldrene, men reagerer på at han selv virker passiv og lite interessert i kontakt siden han ikke ? har tatt opp temaet samvær. Eller har han gjort det, og på hvilken måte?

Det er ikke ditt problem å presse på samvær. Jeg kjenner han ikke, men noen (få) menn virker likegyldige overfor barna sine og det virker som det er enkelt å gi mor skylda for å kunne ha ryggen fri overfor venner og familie. Hvis han var interessert i kontakt, hvorfor har han ikke foreslått en samværsavtale?

[AnonymBruker]

Han har tatt kontakt etpar ganger hvor han har ytret et ønske om å få møte henne på 1,5 år. Han har aldri tatt opp at han ønsker samværsavtale. Hadde han bare vist mer interesse og at han har endret seg så hadde jeg nok gitt han en sjanse. Men han oppfører seg slik som han alltid har gjort. Er så skeptisk når han har vært slik han har rundt datteren min, heldigvis var hun såpass liten at hun husker ikke noe av det.

Anonymous poster hash: b263c...4b5

[MockingJay]

Du burde forsette med det du gjør. Du er en god mor som skjermer datteren din fra en svært ustabil person:)

Om bare flere hadde vært like modig og sterk som deg!

[AnonymBruker]

Du gjør rett i at han ikke får ha samvær alene med barnet. Men hvis han øsnker å se barnet så kan han få samvær med deg/dere tilstede. Hvis han da oppfører seg under samværet.

Jeg hadde helelr ikke tørt å sende barnet mitt til en sånn person.

Men jeg er litt sånn at barnet har en pappa, uansett hvordan pappan er, så synes det er feil at stefar blir kalt pappa og ikke han. Min det er mi mening da.

Anonymous poster hash: 65bf4...a03

[AnonymBruker]

Vel, du risikerer at hun vokser opp til å bli en oppmerksomhetshore. Jenter uten noen biologisk farsfigur har en tendens til å ende opp sånn. Men så har du jo også en "bonuspappa" på si, så det kan jo hende at han kan motvirke litt av den utviklingen. Ihvertfall for øyeblikket. Det som blir interessant er den dagen du og "bonuspappa" får egne barn. Da vil nok jentungen fort merke at blod er tykkere enn vann når alt kommer til alt, og så er du like langt igjen.

Men hva kan man gjøre med en voldelig pappa? Generelt bør nok kvinner oppfordres til å være mer kritiske til hvem de velger å få barn med i utgangspuntket, men det er jo lite å gjøre med det nå.

oppmerksonhetshore?? Hva tenker du med?er vell bedre at barnet ikke har noe med faren å gjør når han er slik,bedre at barnet ikke har noe med han å gjøre enn å få skader av å være hos han i oppveksten....

Anonymous poster hash: 2a7ab...354

[Peter007]

^{Både barnet og far har rett til samvær.}

^{De bør ha en samværsavtale. Men som en ser av står et BØR}

^{altså ikke skal.}

^{Det ville her være naturlig med samvær under visse vilkår.}

^{Så mor kan ikke nekte samvær. Her ønsker både barnet og far samvær.}

^{Så en form for samvær bør kunne gjennomføres.}

^{Det er må en rettsavgjørelse til for og nekte far og barn samvær.}

^{Har jeg vært TS. ville jeg søkt hjelp for å få et riktig samvær for barnet.}

^Barnelova.

^{Kapittel 6. Samværsrett m.m.}

^{§ 42.Barnet sin rett til samvær.}

^{Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld. Dersom ein av foreldra vil flytte, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast seks veker før flyttinga.}

^{Barnet har krav på omsut og omtanke frå den som er saman med barnet. Den som er saman med barnet, kan ta avgjerder som gjeld omsuta for barnet under samværet.}

^{0 Endra med lover 3 mars 1989 nr. 8 (ikr. 1 mai 1989, men slik at endringa i andre leden ikkje gjeld for barn fødd før 1 mai 1989), 25 sep 1992 nr. 106, 13 juni 1997 nr. 39 (ikr. 1 jan 1998), 20 juni 2003 nr. 40, endra paragrafnummeret frå § 44 (ikr. 1 apr 2004 etter res. 20 juni 2003 nr. 728), 9 apr 2010 nr. 13 (ikr. 1 juli 2010, etter res. 9 apr 2010 nr. 500).}

^{§ 43.Omfanget av samværet mv.}

^{Den av foreldra som barnet ikkje bur saman med, har rett til samvær med barnet om ikkje anna er avtala eller fastsett. Omfanget av samværsretten bør avtalast nærare. Dersom samvær ikkje er til beste for barnet, må retten avgjere at det ikkje skal vere samvær.}

^{Foreldra avtalar sjølve omfanget av samværsretten på bakgrunn av kva dei meiner er best for barnet. § 31 andre stykket gjeld for foreldra. I avtale eller avgjerd om samvær skal det mellom anna leggjast vekt på omsynet til best mogleg samla foreldrekontakt, kor gammalt barnet er, i kva grad barnet er knytt til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldra og omsynet til barnet elles. Vert det avtala eller fastsett «vanleg samværsrett», gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.}

^{Det kan i avtale eller i dom setjast vilkår for gjennomføringa av samværsretten. Dersom tilsyn vert sett som vilkår for samvær, kan retten i særlege høve påleggje departementet å oppnemne tilsynsperson. Departementet kan gje forskrifter med nærare føresegner om oppnemning av tilsynsperson, utøving av tilsynet og godtgjering for dette.}

^{Den andre av foreldra skal få melding i rimeleg tid føreåt når samværet ikkje kan finne stad som fastsett, eller når tida for samværet må avtalast nærare.}

^{Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast, kan den som har samværsretten krevje ny avgjerd av kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med, jf. § 64.}

^{0 Endra med lover 20 juni 2003 nr. 40, tidlegare § 44 a (ikr. 1 apr 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728), 7 apr 2006 nr. 6 (første og andre leden ikr. 7 apr 2006, tredje ledd ikr. 1 jan 2007, etter res. 7 apr 2006 nr. 392), 9 apr 2010 nr. 13 (ikr. 1 juli 2010, etter res. 9 apr 2010 nr. 500). Vert endra med lov 21 juni 2013 nr. 62 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 13 des 2013 nr. 1443.}

^{§ 43 a.Samvær under tilsyn av offentleg oppnemnt person}

^{0 Vert føyd til med lov 21 juni 2013 nr. 62 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 13 des 2013 nr. 1443.}

[AnonymBruker]

Først, er stolt av deg som kom deg ut av et slikt dårlig forhold.

Jeg ser ingen god grunn i at barnefaren skal se barnet igjen, når han ikke har over tid vist seg voksen nok til det. At han oppfører seg så barnslig gjør avgjørelsen ekstra enkel.

Stol på det du kjenner. Er du bekymret, så har du nok et godt poeng i det.

Anonymous poster hash: e2ec7...b7a