Jeg ønsker meg en bestevenninne!

[AnonymBruker]

Jeg hadde tidligere en bestevenninne, vi snakket sammen minst en gang for dagen ( som regel flere ) var med hverandre ved hver mulighet, vi hadde samme interesser, likte å feste, være sammen med barna, vi snakket om alt. Og vi hadde begge like mye behov for å ha så mye kontakt med hverandre. Var dette et unikt vennskap? Eller har mange det slik?

Vennskapet endte for hun dolket meg i ryggen, jeg hadde ALDRI trodd det om henne, og jeg var helt knust! Er lenge siden, så er lenge siden jeg sluttet å bry meg.

Men kjenner fremdeles at jeg savner en bestevenninne, en som også trenger en bestevenninne, som jeg har så lyst å være! Vet ikke hva jeg ville med dette innlegget annet enn å høre om slike vennskap er vanlige, sikkert bare lufte tankene mine litt!

Anonymous poster hash: 29fc6...eea

[AnonymBruker]

Jeg har (eller hadde hvertfall) en bestevenninne som jeg snakket med hver dag (sendte hvertfall noen sms eller mailer), traff hverandre så ofte vi kunne, planla ting sammen og snakket om alt.

Vi er forsåvidt fortsat bestevenninner. Men hun har funnet mer interessante ting, og jeg havner stadig lengre ned på prioriteringslisten. Skal ikke late som å si at det ikke gjør vondt. Jeg håper ikke at det vi hadde var unikt, for jeg unner alle å ha en sånn bestevenn.

Anonymous poster hash: 23069...aca

[AnonymBruker]

Jeg hadde også en sånn beste venninne i mange år før hun bratt sluttet å ta kontakt og snakket kaldt til meg når jeg tok kontakt. Jeg ser henne av og til i byen, og det gjør vondt...

Anonymous poster hash: b4327...72c

[AnonymBruker]

Jeg har det sånn med ei venninne. Har kjent hverandre siden barneskolen, men fikk ikke skikkelig kontakt før 9.klasse på ungdomsskolen. Nå (er 20) har vi et sånt "unikt vennskap" som du beskriver, like stort behov for kontakt og forståelse dersom den ene er opptatt.

Anonymous poster hash: 5b893...cfd

[AnonymBruker]

Jeg har hatt flere sånne opp igjennom årene. Har 2 bestevenninner nå, men jeg og de er litt for opptatt med jobb, barn familie. Så med årene så har det blitt litt mindre kontakt. Men de er der. Men ikke så "unikt" som før. Og treffes ikke så ofte som før.

Anonymous poster hash: dda10...3dd

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du da TS??

Anonymous poster hash: 16ec2...810

[AnonymBruker]

Jeg har hatt to slike bestevenninner. Begge endte med å behandle meg dårlig, så vennskapene tok slutt. Ville ikke hatt dem tilbake, selv om jeg satte veldig stor pris på dem den gangen. Nå er det en del år siden hun siste. De venninnene jeg har hatt etterpå har jeg ikke hatt den samme kontakten med, så det er mer overflatiske vennskap. I grunnen går jeg ikke og ønsker meg en bestevenninne nå, sikkert fordi jeg er klar over at en såkalt kjempegod venninne kan snu om å bli det motsatte. Men det hadde sikkert vært fint om jeg hadde møtt en som var ekte. Men det er vel så vanskelig å finne, at jeg gidder ikke å lete. Satser heller på å få meg en fantastisk kjæreste i 2014.

Anonymous poster hash: f5ccd...345

[Dunkel]

Jeg har hatt mange bestevenninner gjennom tidene, men hver gang har vi vokst fra hverandre etter hvert som tiden har gått. Nå står jeg egentlig bare igjen med noen venninner. Er fremdeles venninner med mine tidligere bestiser men det er ikke det samme, nettopp fordi vi ikke går på samme skole, har kjærester osv. Veldig synd, for jeg savner å ha i det minste en nær bestevenninne som jeg kan snakke med om alt, og som jeg kan støtte og bli støttet av osv..

Så jeg forstår deg godt, TS

[Gjest Lady.In.Heels]

Jeg har også hatt ett par bestevenninner opp igjennom årene som har forduftet etterhvert. Vi har vokst fra hverandre, noen har flyttet osv. Trist er det jo..

[AnonymBruker]

Jeg er 28 år! Gammel haug!

Jeg har alltid brent meg, fordi jeg er en skikkelig god venn liksom. Men har aldri funnet en som er det. Utenom hun ene som jeg nevnte i første innlegget.

~ Ts ~

Anonymous poster hash: 29fc6...eea