Er jeg lykkelig?

[frksølekopp]

Altså, jeg er jo egentlig det. Men, ja det kom ett men!

Jeg har vært kjæreste med samboeren min i snart 3 år. Og bodd sammen i snart 2.

Jeg har ærlig talt ikke vært singel på 6 år. Min forrige kjæreste var jeg sammens med i 3 år, og da vi gjorde det slutt møtte jeg da min nåværende kjæreste. (Bruddet med min eks hadde ingenting med min nåverende kjæreste å gjøre.) vi har det veldig bra sammen, og fungerer egentlig fint i hverdagen og koser oss så mye som vi kan og har råd til. Klarer å holde liv i forholdet med diverse spennings saker! Så vi kjeder oss ikke.

Men vi har hatt en del krangler i det siste som har vært skikkelig teite og unødvendig. Dette sliter jo selvsagt så han har sagt at vet ikke om han orker mer. Men etter at vi pratet om det så mente han jo det ikke egentlig, bare at det er veldig slitsomt å krangle. Jeg vet ikke om jeg orker mer.

Jeg føler også han er litt kald mot min familie på en måte, siden vi har to forskjellige familier, like forskjellig som natt og dag! Dette er jo også ganske slitsomt da jeg føler at hvis vi skal noe med min familie så er det ork å gidder ikke dusje før i siste liten. Mens hvis vi skal være med hans familie så må vi helst være der noen timer før.

For nå lurer jeg på om gresset er grønnenere på andre siden (ikke at jeg har en annen altså). Vil jeg få det bedre uten ham? Er jeg lykkelig? Vil jeg virkelig dele livet med denne mannen?

Jeg er jo selvfølgelig veldig glad i ham, vi har jo lagt framtidsplaner og vil jo egentlig det, men er jeg egentlig lykkelig?

Vi begge er 23 år foresten, så livet har jo nettopp startet. Jeg vet rett å slett ikke hva jeg vil. For vil jeg finne noe bedre? Eller har jeg det egentlig ganske bra med meg å han?

Endret 22. desember 2013 av frksølekopp

[AnonymBruker]

Du høres ikke lykkelig ut. Du høres ut som en jente som har kjøpt standardforklaringen at lykken er med en mann og derfor er redd for å være bare deg. Men lykken er din. Det er du som må skape den, føle den og pleie den. Og når du har funnet lykken kan du, dersom du vil, finne en partner og kanskje til og med barn som du kan dele lykken din med.

Men først må du altså skape den.

Anonymous poster hash: 0ec9b...0ba

[AnonymBruker]

Høres litt ut som en egoist. Tenk når dere får barn en gang, og han fortsetter på denne måten mtp deres familier. Kan bli et irritasjonsmoment. Og siden dere har så forskjellige familier kan det også bli konfikter i måten dere oppdrar deres egne unger, som ikke er heldig for forholdet eller for ungene.

Anonymous poster hash: caf02...807

[frksølekopp]

Veldig gode poenger. Vet ikke helt om jeg villa barn med han heller, da Mange av våre krangler oppstår av misforståelser og tolkninger av tonefall, og antar at når jeg er gravid kan jeg svare frekt/surt (uten å mene det slik) så bilbrann kjempe sur å da er ALT min feil!

Foresten, ALLE kranglene er min feil, i følge ham. Uansett!! Prøvde å forklare ham at det er 50/50 og at det er ingen som har skyld i en krangel, nei for ALT var min feil! Argh!!

[AnonymBruker]

frksølekopp: 1 Tror du dette forholdet varer livet ut? Viss nei gå til 2

2 Hvorfor er du i lag med han da? Viss det er fordi du bryr deg om han/er glad i han gå til 3

3 Tror du det finnes andre som kan elske deg, ta vare på deg, gjøre deg mer lykkelig enn du er nå? Viss ja, gå til 4

4 Finn denne personen, og lev et lykkelig liv

Anonymous poster hash: caf02...807

[frksølekopp]

Jeg er jo veldig glad i ham, men er bare i det siste blitt skikkelig usikker.

Skal ikke sees før julaften, og kjenner det er litt deilig å "ha fri".

Angående de spørsmålene så vet jeg ikke om dette kommer til å vare livet ut, han kan jo gå lei meg eller finne noen andre han også, og det er jeg egentlig veldig redd for da hans forrige kjæreste er helt motsatt av det jeg er. I begynnelsen var jeg veldig usikker på hvorfor han i det hele tatt var kjæreste med meg.

[frksølekopp]

Har perioder der jeg er hodestups forelsket og vil vise verden, mens andre ganger vil jeg bare være alene.

Noen som har noen råd?

[Gjest Lady.In.Heels]

Jeg har det litt som deg. Noen dager er jeg kjempe lykkelig sammen med kjæresten min og ser for meg hus, barn og det hele. Mens andre dager blir jeg tvilsom, og lurer på om jeg hadde fått det bedre med en annen.

Jeg tenker som så at jeg er heldig som har en så snill og kjekk mann, og at alle par har sine kjipe dager. Jeg tror ikke det ville blitt så veldig anerledes om jeg hadde vært sammen med en annen mann. Alle har sine feil

Og forresten; vi krangler også mye om filleting. Spesielt dersom vi er slitne, sultne eller trøtte. Vi blir dog raskt ''venner'' igjen.

Endret 23. desember 2013 av Lady.In.Heels

[frksølekopp]

Jeg har det litt som deg. Noen dager er jeg kjempe lykkelig sammen med kjæresten min og ser for meg hus, barn og det hele. Mens andre dager blir jeg tvilsom, og lurer på om jeg hadde fått det bedre med en annen.

Jeg tenker som så at jeg er heldig som har en så snill og kjekk mann, og at alle par har sine kjipe dager. Jeg tror ikke det ville blitt så veldig anerledes om jeg hadde vært sammen med en annen mann. Alle har sine feil

Og forresten; vi krangler også mye om filleting. Spesielt dersom vi er slitne, sultne eller trøtte. Vi blir dog raskt ''venner'' igjen.

Ja vi blir også relativt raskt venner igjen og da er det masse kos fra begge siden begge angrer på ting som ble sagt

Men er sååå frustrerende å være lykkelig en uke og uken etter er det tvil.

[Gjest Lady.In.Heels]

Ja vi blir også relativt raskt venner igjen og da er det masse kos fra begge siden begge angrer på ting som ble sagt

Men er sååå frustrerende å være lykkelig en uke og uken etter er det tvil.

Enig i det du sier. Det er slitsomt når det er slik. Jeg tror det vil bli bedre hos oss nå, fordi vi har bodd sammen i en liten leilighet i lang tid. Da har vi ''tråkka'' oppi hverandre hver dag. Nå har vi endelig kjøpt oss ett stort hus! Satser på det blir bedre.

Hvordan er situasjonen hos dere? Hva er bakgrunnen for alle kranglene? Er det bare for å få ut frustrasjon? Er dere veldig forskjellige? Jeg har i vært fall erfart at det ofte blir bedre over tid, man lærer hverandre å kjenne

Og husk; det er faktisk ikke såå mange flotte og bra menn der ute. Bra mannfolk vokser ikke på trær Så om jeg var deg ville jeg gitt det litt mer tid.

[frksølekopp]

Vi har ikke sett hverandre siden lørdag ettermiddag fordi jeg skulle være hos familien grunnet jobb. Ingen sure miner, mye kose meldinger. Møtte han i dag siden han savnet meg så mye og han var likevel i nabolaget (familien våre bor ett steinkast unna hverandre og jeg er hos min, hans hos sine).

Vanligvis ville jeg gledet meg og kastet meg over han. Men i dag var jeg egentlig likegyldig. Fikk ikke sommerfugler som jeg har pleid (etter 2 år fikk jeg sommerfugler enda hvis vi hadde vært lenge borte fra hverandre).

Kjente at dette møtet var egentlig ikke nødvendig fra min side. Savnet han ikke såååå mye liksom...

Noen som har råd?

[Gjest Lady.In.Heels]

Hmm.. er han den type mann du ønsker å ha? Er det noe du savner, som han ikke har?

[frksølekopp]

Enig i det du sier. Det er slitsomt når det er slik. Jeg tror det vil bli bedre hos oss nå, fordi vi har bodd sammen i en liten leilighet i lang tid. Da har vi ''tråkka'' oppi hverandre hver dag. Nå har vi endelig kjøpt oss ett stort hus! Satser på det blir bedre.

Hvordan er situasjonen hos dere? Hva er bakgrunnen for alle kranglene? Er det bare for å få ut frustrasjon? Er dere veldig forskjellige? Jeg har i vært fall erfart at det ofte blir bedre over tid, man lærer hverandre å kjenne

Og husk; det er faktisk ikke såå mange flotte og bra menn der ute. Bra mannfolk vokser ikke på trær Så om jeg var deg ville jeg gitt det litt mer tid.

Akkurat nå bor vi i en liten leilighet så er nok derfor vi krangler siden vi er oppå hverandre hele tiden. Er nok for få ut frustrasjon ja, skjønner at man ikke gidder å krangler om små ting som ikke betyr noe. Vi er ganske forskjellige, jeg er rake motsetning av esken hans og har mange stunder lurt på hvorfor han er sammen med meg. Men nå har vi jo vært sammen en stund .

Det er det jeg tenker, jeg har vel skutt gullfuglen, for han er romantisk, snill og god. Og ikke minst kjekk(!!). Han får lange blikk fra utallige jenter. Så jeg er heldig.

[frksølekopp]

Hmm.. er han den type mann du ønsker å ha? Er det noe du savner, som han ikke har?

Samboeren min er dessverre ikke en "go getter" så han har ingen jobb og studerer, men skal bytte studie i høst. Kunne kanskje tenkt meg en mann som ordnet ting på måte, får seg jobb ordner med skole å sånn på egenhånd.

[Gjest Lady.In.Heels]

Akkurat nå bor vi i en liten leilighet så er nok derfor vi krangler siden vi er oppå hverandre hele tiden. Er nok for få ut frustrasjon ja, skjønner at man ikke gidder å krangler om små ting som ikke betyr noe. Vi er ganske forskjellige, jeg er rake motsetning av esken hans og har mange stunder lurt på hvorfor han er sammen med meg. Men nå har vi jo vært sammen en stund .

Det er det jeg tenker, jeg har vel skutt gullfuglen, for han er romantisk, snill og god. Og ikke minst kjekk(!!). Han får lange blikk fra utallige jenter. Så jeg er heldig.

Det høres faktisk litt likt ut som oss Jeg er også stikk motsatt av eksen(e) til kjæresten min, men jeg velger å tro at jeg er en bedre match. Vi kan også krangle som busta fyker, men da er det som regel noe annet som ligger bak. F.eks trøtt, sliten, dårlig dag etc. Merkelig hvor irritert vi kan bli over småting da.

Jeg synes det høres ut som du har en flott mann jeg

[frksølekopp]

Det høres faktisk litt likt ut som oss Jeg er også stikk motsatt av eksen(e) til kjæresten min, men jeg velger å tro at jeg er en bedre match. Vi kan også krangle som busta fyker, men da er det som regel noe annet som ligger bak. F.eks trøtt, sliten, dårlig dag etc. Merkelig hvor irritert vi kan bli over småting da.

Jeg synes det høres ut som du har en flott mann jeg

Hehe, ja det er helt utrolig hva en filleting kan utvikle seg til å bli

Jaa jeg har jo faktisk det, blir bare frustrert! Off å off, nei skal nyte julen og romjulen med ham og ikke la noen negative tanker komme frem!

Takk:)

[Gjest Lady.In.Heels]

Hehe, ja det er helt utrolig hva en filleting kan utvikle seg til å bli

Jaa jeg har jo faktisk det, blir bare frustrert! Off å off, nei skal nyte julen og romjulen med ham og ikke la noen negative tanker komme frem!

Takk:)

Gjør det du En annen ting jeg kom på; Kanskje det ikke er han som er ''problemet''? Kanskje det er din livssituasjon som gjør at du føler slik du gjør?

Når jeg i perioder har vært tvilsom på kjæresten min har jeg flere ganger kommet frem til at jeg har kjedet meg i dette rutineprega livet. Jeg ville ha spenning og eventyr, og lekte med tanken på at det å bytte partner var løsningen. Fant heldigvis ut, at det ikke var løsningen.

Jeg ble deretter flinkere til å være spontan med venninne mine, og finne på masse gøy. Shoppingtur til London f.eks Dette var litt vanskelig å forklare men..

Lykke til

Endret 23. desember 2013 av Lady.In.Heels

[frksølekopp]

Gjør det du En annen ting jeg kom på; Kanskje det ikke er han som er ''problemet''? Kanskje det er din livssituasjon som gjør at du føler slik du gjør?

Når jeg i perioder har vært tvilsom på kjæresten min har jeg flere ganger kommet frem til at jeg har kjedet meg i dette rutineprega livet. Jeg ville ha spenning og eventyr, og lekte med tanken på at det å bytte partner var løsningen. Fant heldigvis ut, at det ikke var løsningen.

Jeg ble deretter flinkere til å være spontan med venninne mine, og finne på masse gøy. Shoppingtur til London f.eks Dette var litt vanskelig å forklare men..

Lykke til

Det hørtes veldig logisk ut! Har også lekt med tanken å bytte partner og har lyst på spenning og eventyr! Ja kanskje det kan være løsningen - tur med venninner altså, ikke partnerbytte Endret 23. desember 2013 av frksølekopp

[frksølekopp]

Takk for tipset

[Gjest Morgun]

Dette er vel bare sånn livet er. Ingen går rundt i en evig lykkerus.