Jeg gleder meg ikke til kjæresten dimmer

[Alja]

Nå blir dere sikkert veldig sjokkert, fordi jeg har lagt tusen innlegg om at jeg savner kjæresten min som er i militæret og bare vil ha han hjem.

Sannheten er den at jeg gleder meg ikke lengre. Jeg er LIVREDD. Da han dro var forholdet på kanten, og det hang virkelig i en tynn tråd. Forsvaret "reddet" forholdet vårt fordi vi fikk alt drittet på avstand og fikk føle på ekte følelser når vi var fra hverandre. Det har vært et jævla hardt år, på godt og vondt. Jeg har svelget utrolig mange kameler, og virkelig jobbet hardt med meg selv for å tilgi ting som tilhører fortiden. Vi har virkelig kjempet oss gjennom dette året, og vi har klart det.

Jeg er så utrolig redd for at jeg er for vandt til dette forholdet som det er, med avstand og alenetid. Jeg er redd for at gamle ting skal komme på bane igjen, og jeg er redd for å bli såret. Det er så utrolig vondt å kjenne på det at jeg gruer meg til han kommer hjem. Det handler ikke om følelsene mine for han, for jeg virkelig elsker han over alt på denne jord, og kunne aldri forestilt meg et liv uten, men jeg gruer meg faktisk mer enn jeg gleder meg.

Hverdagen kommer til å bli helt ny. Tenk om vi går oppå hverandre? Tenk om han demotiverer meg og jeg ikke får til skolen? Jeg har fått inn noen kick ass rutiner i livet mitt etter han dro, og jeg er den type jente som har fort for å gli ut.

Er jeg helt på vidda her, eller henger noe av dette på greip? Hvordan skal vi takle en hverdag sammen igjen 24/7 når hverdagen sammen 24/7 før han dro var et sant helvete? Jeg er livredd for å havne der igjen. Hadde det ikke vært for forsvaret og avstanden hadde vi aldri vært sammen nå, det er jeg sikker på fordi vi trengte virkelig det pustet i bakken og den tiden for oss selv.

Edit: Han kommer hjem på mandag.

Endret 21. desember 2013 av Alja91

[AnonymBruker]

Kan ikke en av dere reise ut en tur, eller finne på noe, så får dere litt rom fra hverandre. Selv om dere er sammen, så trenger dere ikke gjøre alt sammen 24/7.

Anonymous poster hash: 16536...a73

[Gjest avocadoen]

Man trenger ikke å sitte oppå hverandre selv om man bor sammen heller. Min kjære og meg bor ikke sammen (enda) men om vi er sammen i mer enn en dag om gangen så er det flere timer om dagen der vi ikke gjør ting sammen og sitter på hvert vårt rom og holder på med vårt

[AnonymBruker]

Høres helt normalt ut med blandede følelser for hjemkomsten hans da.

Du aner jo ikke hvordan det blir og da er det jo naturlig å tenke både positivt og negativt.

Alt du vet, er jo bare hvordan det gikk sist, når dere var yngre og noe mer umoden kanskje.

Og hvis du er heldig, er du muligens noe mer forberedt og vet bedre hva som funker og hva som ikke evt?

Og er i stand til å se potensielle problemer tidligere før dem når en kritisk tilstand?

Alt du vet helt sikkert, er at det kan gå gale (igjen). Men har du/dere lært noe som helst fra sist gang så stiller dere jo begge med nye (og bedre?) forutsetninger vel.

Og således kan jo alt skje. Det blir jo opp til dere da om hvordan dere vil ha det sammen.

Anonymous poster hash: 281cc...5b8

[AnonymBruker]

Btw, ble egentlig ikke veldig sjokkert akkurat.

Anonymous poster hash: 281cc...5b8

[heihei123]

Jeg var også litt redd for dette, mest fordi jeg er en person som trives godt i eget selskap. Kjæresten min dimmet for 1 mnd siden og det har gått kjempebra! Prioriter å finne på koselige ting sammen samt vær sammen med venner og gjør ting som du ville gjort om han ikke var hjemme. Det ordner seg

[AnonymBruker]

Du styrer og syter så mye. Ta nå ting bare som det kommer! Det er jo ikke som om dere ikke har vært sammen før, og bare hatt avstandsforhold. Funker det ikke, så funker det jo ikke.

Anonymous poster hash: a1056...e7d

[AnonymBruker]

Enten så går det bra, eller så går det ikke, bare tiden vil vise

men du kan jo og lage deg egne rom som gjør at du får gjennomført det som du må gjøre, f.eks være på skolen hele dagen og gjøre all studeringen der, som en arbeidsdag - så har du fri når du er hjemme. Ha treningstid, vennetid etc.

F.eks jeg og sambo er ikke så mye sammen om dagene, jeg jobber og studerer - han jobber. Vi møtes i døra på ettermidagen og så etter 7-8 om kvelden. Jeg har alenetid hjemme på dagen noen timer, han har på ettermiddagen - så har vi noen timer sammen om kvelden.

Sett prioriteringer som det ikke er lov å være demotiverende om - folk som velger å demotivere til tross for at de får forklart hvorfor det ikke er ok, er ikke verdt å ha i livet uansett.

Og prat om de tingene som var vanskelig og hvorfor de var det. Selv om tiden er gått så er ting ofte ikke ferdig før de er snakket om og så valgt å legge bort fra begge parter - velger man da å legge det bort i lag, så er det ikke lov å dra fram igjen. En person skal heller ikke måtte gjøre alt for å få forholdet til å holde - hvis det er opp til den ene å endre seg så den andre syns den er ok - så passer man ikke sammen.

Anonymous poster hash: 08f23...638

[AnonymBruker]

Begge må uansett vise et engasjement som tilsier at begge ønsker det samme.

Tillit og er ganske fint. Får inntrykk av at den slags er en mangelvare og har vært det siden han dro inn i millitæret?

Og nå kjenner jeg jo ikke situasjonen deres, men om dere eller du har pisset ganske mye på relasjonen allerede så må en jo jobbe litt for å forandre på noe igjen da. Og dette er jo kanskje noe dere begge burde se litt på.

Og ingen av dere burde gjøre noe mer for den andre enn hva som er komfortabelt. Går det hele for mye på den enes premisser bare - så er det jo åpenbart at dere egentlig ikke passer sammen.

Anonymous poster hash: 281cc...5b8

[Nephthys]

Hmm.. Skjønner at du er bekymret, man er jo ofte det når tilværelsen endrer seg til det bedre eller verre. Nå vet ikke jeg hvor lenge dere har vært sammen, hvor lenge han har vært i militæret eller om dere bodde sammen før han dro, skal bo sammen nå, og hvor mye dere har sett hverandre mens han har vært borte. Tror noe av det første jeg ville gjort er å sette meg ned alene eller med ham og tenkt over hva det er som gjør at dere er sammen, og også hva det er som gjorde at forholdet ikke funket så bra før han dro. Lettere sagt enn gjort: jeg ville gjort mer av det som holder dere sammen og mindre av det som gjorde forholdet tøft. Ellers er det jo slik at når man bor sammen over tid så er man jo ikke sammen hele tiden heller.

Nå sitter sambo og jeg på hver vår pc i sofaen (null snakking), mens vi fremdeles passer på å bevare kjæresteforholdet vårt ellers i hverdagen. Vi sitter inntil hverandre og ser film, leier til butikken, ligger i armkroken og snakker litt før vi sovner stort sett hver kveld. Tror det er viktig å finne en balanse for nærhet og avstand, så det ikke blir for mye av det ene eller andre.. Lykke til! Det går sikkert mye bedre enn du tror!

[Alja]

Jadda, så er jeg sytete og vinglete! Men nå har jeg bestemt meg for å ta det hele på strak arm og gjøre det beste ut av det. I kveld er siste kvelden min alene som gressenke og "singel", så i dag kjører jeg solo date med meg selv med kebab, godteri, one tree hill og masse snus. Jeg skal ligge å feite meg å være ekkel så mye jeg orker nå. Siste innspurt før housewife looken skal på igjen.

Wish me luck!

(Nå gleder jeg meg litt til han kommer likevel, men ikke til at han finner ut at jeg veier 5 kilo mer)

[Gjest .-L-.]

Lykke til!

[Gjest Jumo]

Regner med at han er hjemme nå, men vil hvertfall si at jeg vet akkurat hvordan den følelsen er. Min dimma for over en uke siden, og jeg gledet meg til å se han og alt sånt, men tanken på at han skulle komme hjem for godt skremte meg litt. Blitt godt vant til å ha han langt vekk og redd for at ting skulle gå til helvete når han aldri er mer enn 15 minutter unna. Man må liksom finne ut hvordan man VIL ha det, for så å følge det på best mulig måte. Jeg har hvertfal måtte tenke meg nøye gjennom hvor mye jeg vil være med han for å ikke gå lei (og motsatt), hvor mye vi skal prate sammen (ble jo mye face og meldinger mens han var vekk) osv. Hverdagen blir jo på en måte ganske annerledes når ting forandres så mye. Håper hvertfall at ting går rette veien! Var nok godt å se han igjen kan jeg tenke meg!

[Alja]

Ting har gått veldig bra, og det er herlig å ha han hjemme igjen ❤ Jeg føler meg litt nyforelsket og tullete, vi flørter mye å koser oss max. Jeg gruer meg enda litt til hverdagen kikker inn med skole og jobb og alt som følger med, men vi har jo levd sammen før et år i samboerskap så jeg vet jo vi får det til. Uansett så skal ferien og all kjærestetiden nyyyytes nå, så får vi ta de eventuelle problemene når de dukker opp tenker jeg. Vi er gode på å håndtere dem, så jeg lever i god tro

[AnonymBruker]

dramadramadrama

Anonymous poster hash: 03d8c...ffb

[AnonymBruker]

Spår dette rett vest.

Anonymous poster hash: 88a69...396