Litt hjelp til å komme på riktig vei?

[AnonymBruker]

Beklager dette ble veldig langt.

Jeg trenger litt tips og råd til hva jeg skal gjøre.

For det første har jeg bestemt meg for å ringe fast legen min på mandag, men får jo ikke noen time før etter jul. Så trenger litt tips til å komme litt i gang før jeg drar dit.

Jeg føler at hele livet har mistet mål og mening. Alt jeg gjør om dagen er å reise på jobb, løpe meg en tur, trene hesten også gå å legge meg super tidlig for bare å få dagen til å gå. Jeg trodde at grunnen til at jeg hatet livet mitt var fordi jeg gikk på skole, var utrolig lei og bare lengtet etter å jobbe. Nå er jeg ferdig på skolen og jobber 100%, men det føles bare enda mer meningsløst.

Jeg har hatt en samboer i nå snart 4 år, føler at det siste året har alt egentlig bare gått rett vest, det startet med at vi kranglet hele tiden. Nå har det gått fra kangling til ikke noe i det hele tatt.

I januar møtte jeg en annen som bare har vært enn venn som jeg hadde en tulle tone med hele veien, det var ikke før i ferien min i sommer at jeg skjønte at jeg faktisk var forelsket i denne personen( ja jeg er helt fjern når det gjelder sånn). Han fikk meg også til å innse at jeg aldri har hatt følelser for samboeren min og at jeg mest sannsynlig bare har svima rundt i 4 år nå.

Utpå høsten sa jeg hade bra til min venn fordi jeg ikke kom til å se han pga skole og at han skulle flytte hjem til landet sitt. Da blei det egentlig avtalt at han skulle kontakte meg når han flyttet hjem i desember. Så ender det opp med at jeg forteller samboeren min at jeg trenger en pause for å finne ut hva jeg vil.

Litt fordi jeg har savna han andre så utrolig mye de siste mnd og jeg burde heller finne meg en annen som jeg faktisk har følelser for, pluss at min samboer fortjener å være sammen med noen som er glad i han.

Møter jo da han andre før han har reist hjem, han forteller at han har savna meg masse og det forteller jeg til han også. Han sa han vil at jeg skal komme å besøke han i januar/februar.

Han har ikke tatt kontakt, men sa han ikke kom til å gjøre det med en gang pga at det skjedde så mye hjemme før jul.

Må bare legge til at dette er første person noen sinne som jeg har hatt følelser for som faktisk har vist interesse for meg. Jeg har blitt veldig glad i denne personen, men utifra omstendighetene kan det aldri bli oss. Pga min jobb og han vil ikke bo i Norge mer.

Jeg tenkte det var lurt av meg å ikke få hans nr i det landet og ikke har jeg adressen hans heller.

Tanken var at da kanskje jeg slapp å sitte her å gruble..( funka veldig bra for nå gjør jeg ikke annet enn å tenker hvisomattedersom).

Så igjen føler jeg nå at jeg sitter her i kaos. Jeg har alltid likt å konkurrere hest og driver å starter opp en nå, men kjenner at å konkurrere ikke er nok her i livet mer( dette brukte å være alt for meg)

Selvtilliten min har jeg klart å psyke ned så sinnsykt i løpet av de siste 4 åra uten noen form for bekreftelse på noen ting fra min samboer.

Jeg har fortsatt ikke gjort det offisielt slutt med min samboer, men føler at jeg vil finne en ny som jeg har følelser for og er glad i meg. Egentlig freaker jeg også ut fordi neste år er jeg 30 og har ingen barn. Jeg blir nå singel og må ut å lete igjen, dette stresser meg også siden jeg har lyst på familie.

Siden selvtilliten min er så dårlig gjør jo dette til at det aldri kommer noen bort på byen eller ellers.

Pluss at jeg er helt fjern når det gjelder gutter så jeg «ser» ikke at de er interessert en gang.

Jeg lurer på finnes det noen sånn form for selvtillits terapi som ikke bare er alene hos psykolog? For når det gjelder mitt eget utseende og gutter eier jeg ikke selvtillig, mens i jobb sammenheng har jeg mye selvtillit.

Pluss hvordan man faktisk kan «se» at noen er interessert, jeg tror jeg er ekspert på å pushe folk vekk uten å vite det.

Jeg er også bundet til jobben min i et år, egentlig har jeg bare lyst til å pakke sakene mine og dra. Trenger en ny start, ett nytt sted, skape meg ett nytt nettverk, men så tenker jeg også hjelper det?

Anonymous poster hash: 216c8...de5

[AnonymBruker]

Nytt miljø hadde nok definitivt vært til god hjelp for deg, tror jeg. Kanskje det er nettopp det du.

En helt ny start, i riktig retning ?

Anonymous poster hash: 2f0b6...83b