Stefamilieproblematikk

[MyElixir]

Jeg og min eks er i 40årene. Vi har 3 barn mellom 10 og 12. 2 1/2 år siden bruddet. Veldig god kommunikasjon, vi er gode venner, samarbeider meget godt om alt og kan godt tilbringe litt tid sammen med barna. Har en sjelden gang en liten uoverenskommelse, men løser alt på en voksen og fornuftig måte. Vi har barna 50/50.

Min eksmann og min nye kjæreste kommer godt overens, som de har gjort de siste 2 år. Våre barn, både min og min eks' 3 og min kjærestes' 2, er blitt veldig nærme.

Nå har min eks truffet en dame med en sønn på 11. Hun er noen år eldre enn oss. I hele høst har jeg prøvd nærme meg henne. Sendte henne en hyggelig melding på facebook. Fikk et koselig svar om at vi sikkert treftes snart i forbindelse med mine barns idrettsaktiviteter. Sendte også en venneforespørsel, fordi jeg er interessert i å lære mine barns "stemor" å kjenne. Denne er ikke godtatt, etter flere mnd.

I dag komfronterte jeg min eks med ett par ting. Han kom ikke innom på 40årsdagen min. Han gav ikke beskjed om at vår avtalte familietradisjon ang et arrangement hver jul ble avlyst. Fikk senere vite av barna at den nye damen og hennes sønn var der istedetfor. HELT greit, men hadde vært fint å få beskjed. I dag var jeg innom mens han var ute, skulle hente en nøkkel av barna. Så at familiebildet var tatt ned, et flott bilde til flere tusen kroner, fra da barna var små. Et bilde han ikke ville gi fra seg i oppgjøret. Han hadde mange rare unnskyldninger, hadde ikke fått billetter, hun hadde aldri sett bildet, han hadde vært så opptatt på min bursdag, selv om jeg og barna satt og ventet.

Det hele er helt i orden, men jeg presset ham litt og da kom det. Den nye damen vil ha minst mulig kontakt med meg. Ble så paff! Jeg har aldri truffet henne, vi er voksne mennesker, barna er i en sårbar alder, vi er da for gode til slikt pubertalt tull?!

Eller er jeg overfølsom? Jeg tenker mest på barna, de er på vei inn i puberteten og godt samarbeid mellom alle fire "foreldre" er da viktigere enn at vi er "ekser og nye"?

Noen tanker fra dere?

[LukaFrost]

Ting endrer seg når man får ny partner. Det er ikke naturlig at et familiebilde med deg henger oppe i hans stue når han har ny dame. Det hadde dog vørt en fordel om eksmannen din orienterte deg om endringene.

Når man finner seg en partner med barn fra før må man påregne å treffe på eksen. Greit nok at damen ikke ønsker deg i omgangskretsen, men et minimum av høflighetsfraser bør man da kunne klare.

[Wildrose]

Jeg har også god kontakt med min ex-mann. Men, det er en del kamler jeg må svelge fordi hans nye kone rett og slett ikke vil ha noe med meg å gjøre. Det har gått så langt at det blir problemmer om jeg feks trykker liker på noe av det min ex-mann poster på fb. Jeg har fått beskjed fra min ex at vi ikke kan være venner på fb, om jeg trykker liker. Til nød kan jeg trykke liker om han f.eks poster bilder av vårt felles barn, men ofte blir postene tatt bort likevel selv om det egentlig skal være ok at jeg gjør det i følge min ex. Hans nye kone har god kontakt med sin ex-mann og de er med sammen f.eks på 17 mai etc. Min ex og jeg får ikke lov å stå sammen engang..Vi er alle voksene mennesker og jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor jeg er slik en trussel for henne. Jeg har også en ny mann, bare som det er sagt, men jeg forlot min ex-mann. Hun oppfører seg som jeg ikke fantes, rett og slett. Når alt kommer til alt, er det min ex-mann som må ordne opp i dette med sin nye kone, jeg har gjort alt jeg kan og det bærer ikke frem uansett hva jeg prøver på. Jeg har rett og slett funnet ut at jeg må bare finne meg i dette, selv om jeg synes det hele er patetisk og merklig. Velger å forsøke i all fall å ikke bry meg for mye om ting jeg ikke kan kontrollere og velge å være et godt eksempel selv. Vil hun være litt mer imøtekommende ettervært, så er hun velkommen. Forstår veldig din frustrasjon og skuffelse. Det å si i fra er uansnett normal folkeskikk!

Endret 21. desember 2013 av Wildrose

[Bernardette]

Tenk så fælt det må være å gå rundt og være så sjalu og usikker hele tiden.

[AnonymBruker]

Så utrolig typisk menn med i nye forhold.

Og så jævli typisk kvinner å innta en sånn holdning.

Kontrollerende, sjalu og destruktiv adferd.

Hun kommer dessverre aldri til å endre seg. Dette må nok du takle...

Anonymous poster hash: 641a9...cce

[Gjest Gjest]

Ting endrer seg når man får ny partner. Det er ikke naturlig at et familiebilde med deg henger oppe i hans stue når han har ny dame. Det hadde dog vørt en fordel om eksmannen din orienterte deg om endringene.

Når man finner seg en partner med barn fra før må man påregne å treffe på eksen. Greit nok at damen ikke ønsker deg i omgangskretsen, men et minimum av høflighetsfraser bør man da kunne klare.

Totalt enig.

[Gjest Haaploes]

Jeg har vært "den nye" som ikke godtok en venneforespørsel på Facebook. Ikke fordi jeg ikke var interessert i et forhold med moren, men fordi jeg ville bli kjent med henne personlig før jeg lot henne få tilgang til alt mulig. Sånn som jeg skjønner det sendte du henne en venneforespørsel ganske kjapt - jeg kan forstå at hun ikke har godkjent den, altså.

Og som noen sier her oppe: ting endrer seg når det kommer nye partnere inn i livet. Hadde det som nå er min eks og hans eks innsett det, hadde verken han eller jeg verket av kjærlighetssorg nå.

[AnonymBruker]

Å be om å bli FB-venner er helt upassende.

Det er ihvertfall ikke "nye" sin skyld at du legger vekt på det. Hun må få ha sine private rammer. Du trenger ikke bli kjent med henne.

Det er som å invitere til pissekonkurranse.

Anonymous poster hash: 641a9...cce

[Enyya]

Uff føler med deg. Akkurat sånn har jeg da det også med min eks nye samboer. Min samboer har ingen problemer med min eks, mens hans samboer kan ikke fordra meg. Jeg og min eks har et veldig godt forhold og samarbeider godt med sønnen vår, men nå er det så vidt vi får lov å delta på samme foreldremøte:-( Og skal han ringe å diskutere noe om vår felles sønn, må han gjøre det i skjul. Hun er visst veldig sjalu på meg og at jeg og min eks har barn sammen. Hun har selv to fra før med to menn så og der er det ikke så godt forhold. Så stikker nok at vi får til det samarbeidet hun ikke klarer.

Tenker det må være vanskelig å være så usikker på seg selv og at det er egoistisk å ødelegge det gode forholdet mellom to som prøver å gjøre det beste for barna sine.

[AnonymBruker]

At hun ikke vil ha familiebilde på veggen kan jeg skjønne, også at han ikke kom i DIN bursdag. Men alt som har med ungene å gjøre er det bare naturlig Arthur MÅ finne seg i. Men det er ikke alle som er interessert i et forhold til den andre forelderen.

Anonymous poster hash: 957c5...1d7

[Edvarda]

Jeg begriper ikke disse kvinnene som tviholder på å ha så tette forhold til eksen sin, selv om han får ny dame.

Hva har dere å vinne på det?

Føles det som om dere ikke helt har tapt likevel, når dere fortsatt kan spille en dominerende rolle i livet hans? La den nye virkelig få slite for hver minste ting hun vil delta på i parforholdet sitt, føles det bedre å være ekskona da?

Hvorfor i all verden skal du kreve å være venner på Facebook, og at han skal komme i bursdagen din og opprettholde deres juletradisjoner, når han prøver å gå videre og etablere et liv med en ny kvinne?

Min eks sin ekskone var også akkurat sånn, og nå har jeg gitt opp, mens ekskona hans har intensivert "det gode samarbeidet" deres enda mer. Hun kommer aldri til å slippe ham, og jeg begriper ikke hva hun får ut av å holde på sånn. Og nei, det har som regel lite med ungene å gjøre, dessverre. Men en fin unnskyldning er de jo.

[smilo]

Jeg har et godt samarbeid med min eks og vi møtes stadig på aktiviteter som omhandler ungene. Vi kan også ta en kopp kaffe sammen når vi møtes.

Men i min bursdag har han ingenting å gjøre, ei heller jeg i hans. Og at familiebilder ikke henger oppe lenger er vel også en naturlig ting, selv om ingen av oss har nye forhold.

Og den dagen han før en ny dame, så håper jeg at vi kan fortsette samarbeidet, men jeg innser at det ikke trenger å bli på samme måte, og det må jeg bare respektere.

[MyElixir]

Takk til de av dere som forstår frustasjonen min!

Det var godt å bare få lese mine egne ord, og godt at det er noen som forstår hva jeg føler