Far og stemor vil ikke ha meg der i jula..

[Gjest snoopy_93]

Hei!

Hvordan skal man reagere når kjæresten først sier at han vil feire jul hver for oss i år og senere forteller at vi begge var bedt til far og ste-mor i jula, men at de plutselig ville ha han alene der?

Jeg hadde begynt å glede meg til jul, for første gang på syv år..

(Farmor døde 20.Des for syv år siden og jeg har ikke gledet meg over julen siden pga de vonde minnene ved hennes bortgang. Hun var den ene av tre besteforeldren som brydde seg om meg og som hadde noe pent å si)

Så får jeg det smelt i trynet, tre dager før jul at nei, Snoopy er "ikke velkommen" (sånn jeg følte det) vi vil bare ha ste-sønn/sønn på besøk i jula..

Jeg er skuffa, og føler at de ikke liker meg. Jeg er lei meg og såret og sliter med å holde tårene tilbake.

Så denne jula gikk til helvete og jeg skal som alle andre julaften'er være hos mor og far i daffe klær, usminket, alene på rommet og gå i kirken bare for å ha noe å gjøre.

Noen i samme båt? Evt noe jeg kan si eller gjøre?

Hilsen skuffet og såret snoopy.

[Gjest Roookk]

Hvor gammel er typen din? Og hvorfor kan du ikke kose deg sammen med din familie? Er nok grunner til at de ville feire jul alene med sønnen, trenger ikke handle om deg fordi om vel?

Endret 21. desember 2013 av Roookk

[AnonymBruker]

Hvor gammel er dere? Og hvorfor kan du ikke kose deg sammen med din familie? Er nok grunner til at de ville feire jul alene med sønnen, trenger ikke handle om deg fordi om vel?

"Snoopy 93" burde vel avsløre hvor gammel hun er i allefall, hvis du klarer regnestykket 1 + 1...

Anonymous poster hash: 05551...4b6

[Gjest Roookk]

"Snoopy 93" burde vel avsløre hvor gammel hun er i allefall, hvis du klarer regnestykket 1 + 1...

Anonymous poster hash: 05551...4b6

Så ikke på brukernavnet men spurte jo også om hvor gammel typen er, så trenger ikke og være spydig, AB.

[AnonymBruker]

Hei!

Hvordan skal man reagere når kjæresten først sier at han vil feire jul hver for oss i år og senere forteller at vi begge var bedt til far og ste-mor i jula, men at de plutselig ville ha han alene der?

Jeg hadde begynt å glede meg til jul, for første gang på syv år..

(Farmor døde 20.Des for syv år siden og jeg har ikke gledet meg over julen siden pga de vonde minnene ved hennes bortgang. Hun var den ene av tre besteforeldren som brydde seg om meg og som hadde noe pent å si)

Så får jeg det smelt i trynet, tre dager før jul at nei, Snoopy er "ikke velkommen" (sånn jeg følte det) vi vil bare ha ste-sønn/sønn på besøk i jula..

Jeg er skuffa, og føler at de ikke liker meg. Jeg er lei meg og såret og sliter med å holde tårene tilbake.

Så denne jula gikk til helvete og jeg skal som alle andre julaften'er være hos mor og far i daffe klær, usminket, alene på rommet og gå i kirken bare for å ha noe å gjøre.

Noen i samme båt? Evt noe jeg kan si eller gjøre?

Hilsen skuffet og såret snoopy.

Snakk med kjæresten din da, det at han "godtar" dette er jo helt feil av han, han burde jo stå opp for deg!

Anonymous poster hash: b0846...21c

[Gjest snoopy_93]

Vi er 20, og jeg vet at det ikke er normalt å feire sammen når man er så unge. Vi feiret med mor-siden hans i fjor og jeg håpet vi kunne feire jul sammen i år også..

Jeg skjønner bare ikke hvorfor de inviterte oss begge til å begynne med?

Jeg har lenge følt at de ikke liker meg. Når vi er på besøk der blir jeg oversett og snakker de til meg snakker de som om jeg skulle vært 5år.

Så skuffa har jeg ikke vært på lenge..

[AnonymBruker]

Vi er 20, og jeg vet at det ikke er normalt å feire sammen når man er så unge. Vi feiret med mor-siden hans i fjor og jeg håpet vi kunne feire jul sammen i år også..

Jeg skjønner bare ikke hvorfor de inviterte oss begge til å begynne med?

Jeg har lenge følt at de ikke liker meg. Når vi er på besøk der blir jeg oversett og snakker de til meg snakker de som om jeg skulle vært 5år.

Så skuffa har jeg ikke vært på lenge..

Men du kan jo feire med din familie? Dere skal vel spise god mat, julekaker og åpne gaver dere også? Du må ikke være så avhengig av typen din..La no han få feire jul med sin familie og hvis de ikke ønsket og ha deg der, så er det nok andre grunner...

Anonymous poster hash: 8bf8b...73e

[Gjest snoopy_93]

Snakk med kjæresten din da, det at han "godtar" dette er jo helt feil av han, han burde jo stå opp for deg!

Anonymous poster hash: b0846...21c

Har prøvd, men får bare "er du sur på meg nå?" Som svar.. Jeg er ikke sur på noen, jeg er skuffa! Jeg er lei meg fordi jeg føler at jeg aldri blir bra nok for noen. Det er som regel meg som blir holdt uten for.

Han sa at det ikke er noen grunn "de ville bare ha meg alene der"

[AnonymBruker]

Trist å høre, og veldig dårlig gjort. Kjæresten din da, bare godtar han det eller står han litt opp for deg?

Anonymous poster hash: b4422...d75

[Molte]

Men nå var hun invitert, for så å ikke være invitert likevel. Det er det som er dårlig gjort i denne saken her.

Skjønner du er skuffet, men hvorfor vil du ikke feire jul med din mor og far? Virker som du ikke liker det av en eller anna grunn.

Endret 21. desember 2013 av Molte

[Gjest snoopy_93]

Lurer vel også på hvorfor de inviterte oss BEGGE for å senere trekke min invitasjon..

[Gjest snoopy_93]

Jeg liker å feire jul med familien min, greia er at julaften bare er som en vanlig hverdag. Vi kler oss ikke pent og pynter oss lengre, for vi har aldri besøk i jula og blir heller ikke invitert til noen.

Jula er ikke og har ikke vært en "god tid på året" etter at farmor døde. Da hun døde døde også tradisjonene. + at begravelsen hennes ble holdt mellom jul og nyttår.

[AnonymBruker]

Dette var ikke jul, men opplevde noe lignende med min svigerfamilie (som nå er eks) Jeg hadde nettopp mistet tanta mi, og vi var 20 og 22 år gamle. Hans familie og han skulle reise til Oslo og feire 17. mai der, og jeg skulle få være med. Jeg takket ja til det, og tenkte det var godt å få komme seg vekk og få noe annet å tenke på. Så følte jeg å være nær kjæresten min også. Vi hadde avstandsforhold akkurat da, for vi møttes kun i helger. Jeg gikk på skole en annen plass enn der han bodde.

Men like før så sa de at jeg kunne ikke bli med likevel, for det var ikke plass til meg der de skulle overnatte.

Jeg ble så såret og lei meg. Og min kjæreste ble med de. Og jeg følte jeg trengte han siden jeg hadde nettopp mistet tanta mi.

Så jeg skjønner deg veldig godt, TS at du er skuffet og såret. Det er ikke noe kjekt å bli invitert og glede seg, for så rett før bli "dumpa". Ja det er det det føles som å bli "dumpa"

Anonymous poster hash: c1830...790

[AnonymBruker]

Har prøvd, men får bare "er du sur på meg nå?" Som svar.. Jeg er ikke sur på noen, jeg er skuffa! Jeg er lei meg fordi jeg føler at jeg aldri blir bra nok for noen. Det er som regel meg som blir holdt uten for.

Han sa at det ikke er noen grunn "de ville bare ha meg alene der"

Det må vel være en grunn om han skal være så full av dritt så får du vil dumpe han da, altså om foreldrene til kjæresten min ikke likte meg og kjæresten min ikke gjorde noe med det så hadde jeg droppa han, klart sier ikke at han skal gå til "krig" med foreldrene...

Anonymous poster hash: b0846...21c

[Gjest Gresshoppesang]

Foreslår at du sier til foreldrene dine at du har lyst på en god, gammeldags jul igjen, med fine klær og alt annet du synes hører til.

[Gjest snoopy_93]

Dette var ikke jul, men opplevde noe lignende med min svigerfamilie (som nå er eks) Jeg hadde nettopp mistet tanta mi, og vi var 20 og 22 år gamle. Hans familie og han skulle reise til Oslo og feire 17. mai der, og jeg skulle få være med. Jeg takket ja til det, og tenkte det var godt å få komme seg vekk og få noe annet å tenke på. Så følte jeg å være nær kjæresten min også. Vi hadde avstandsforhold akkurat da, for vi møttes kun i helger. Jeg gikk på skole en annen plass enn der han bodde.

Men like før så sa de at jeg kunne ikke bli med likevel, for det var ikke plass til meg der de skulle overnatte.

Jeg ble så såret og lei meg. Og min kjæreste ble med de. Og jeg følte jeg trengte han siden jeg hadde nettopp mistet tanta mi.

Så jeg skjønner deg veldig godt, TS at du er skuffet og såret. Det er ikke noe kjekt å bli invitert og glede seg, for så rett før bli "dumpa". Ja det er det det føles som å bli "dumpa"

Anonymous poster hash: c1830...790

Huff, føler med deg!

Og til siste ab, hva faen?

Får man ikke lov til å føle seg skuffa når man først blir invitert til noe for å så ikke være invitert alikevel?

Å dumpe noen på grunn av dette er faen ikke grunn nok.

[AnonymBruker]

Si ifra til foreldrene dine at dere SKAL feire jul!

Anonymous poster hash: a8401...39c

[Lea2]

Foreslår at du sier til foreldrene dine at du har lyst på en god, gammeldags jul igjen, med fine klær og alt annet du synes hører til.

Det hadde jeg også tenkt å foreslå... eller enda bedre.. ta deg av en del av det selv.

Hjelp til med å lage julestemning og mat, oppfordre familien til å pynte seg litt og lag nye tradisjoner.

[Molte]

Jeg liker å feire jul med familien min, greia er at julaften bare er som en vanlig hverdag. Vi kler oss ikke pent og pynter oss lengre, for vi har aldri besøk i jula og blir heller ikke invitert til noen.

Jula er ikke og har ikke vært en "god tid på året" etter at farmor døde. Da hun døde døde også tradisjonene. + at begravelsen hennes ble holdt mellom jul og nyttår.

Da synes jeg du skal bryte denne onde sirkelen. Og gjør denne juleaften spesiell for dine foreldre. Sikker på farmora di hadde satt pris på at dere feiret jul som før og beholdt på tradisjonene etter henens død også. Finn frem juledukene, finserviset og dekk bordet fint med litt juledekor på bordet. Tenne stearinlys på middagsbordet. Ha på deg finklær, og si til familien at nå må vi skjerpe oss for farmors skyld. At vi finner tilbake tradisjonen for henens skyld og feirer jul igjenn.

Det hadde jeg gjort. Hadde ikke likt å se mine foreldre skulle sørge over hver eneste jul, og prøvd å snu det til det positive igjenn og begynt å feiret jul som før. Dere kunne evt hver jul tent et lys for farmor og minnet henne. Men koset dere over jula som dere gjorde før for farmors skyld..

[AnonymBruker]

Jeg liker å feire jul med familien min, greia er at julaften bare er som en vanlig hverdag. Vi kler oss ikke pent og pynter oss lengre, for vi har aldri besøk i jula og blir heller ikke invitert til noen.

Jula er ikke og har ikke vært en "god tid på året" etter at farmor døde. Da hun døde døde også tradisjonene. + at begravelsen hennes ble holdt mellom jul og nyttår.

Gjør noe med det. Få alle i din familie til å kle seg litt penere enn til hverdags, kanskje du kan sminke moren din eller fikse henne på håret. Fin frem brettspil, spill julemusikk ++++ Skap en god stemning selv. Ikke tigg kjæresten din om å få være sammen md hans familie, når du kan ha en fin juleaften sammen med din. Ta initiativ selv!

Lykke til kjære TS

Anonymous poster hash: d908e...b0b