Skal bli (fille)tante - klarer ikke glede meg.

[AnonymBruker]

Hei!

Fikk nettopp vite fra min samboer at hans bror og brorens samboer har blitt gravide, og jeg og min samboer blir da onkel og tante for første gang. Men, jeg klarer ikke glede meg til dette. Broren min er 26 år om jeg husker riktig, og har en historie med utskifting av kjærester i hytt og pine, og kjøresten hans er 21. De er begge under høyskoleutdanning, men de er ikke ferdige. Det må også nevnes at de har vært sammen i bittelitt over 1 år.

I mitt syn skal et barn komme til verden etter det er planlagt, og mor og far skal ha vært sammen en stund, ha utdanning ferdig og jobb/trygg økonomi klar. Jeg føler ikke at min svigerbror og hans kjøreste gjør dette, så jeg klarer liksom ikke glede meg over at de skal få et barn bare fordi hun ble gravid og de bestemte seg for å beholde... Min samboer gleder seg, så jeg føler meg som en gammeldags drittkjerring som ikke blir glad for denne nyheten.

Hva tenker dere? Burde jeg ukritisk bli kjempeglad, eller er det greit at jeg føler deg slik jeg gjør?

Anonymous poster hash: dc402...cb6

[Fuglen]

Du må jo bare føle som du gjør, men jeg synes du virker litt dømmende? Det kan jo funke helt fint for dem selv om de ikke følger "normen" din.

[Marsipan]

Du har ikke noe med de valgene de tar! Det er lov til å ha sine egne holdninger rundt hvordan du mener ting bør være, men om du lar være å glede deg til å bli tante fordi du mener omstendighetene rundt det ikke er bra nok, sier det mer om deg enn om de vordende foreldrene,

Er det sjalusi inne i bildet?

Du burde klare å glede deg selv om du også bekymrer deg, mener jeg.

[TøydukkeAnna]

Bare fordi du mener at barn bør være planlagt så er fåtallet det. Jeg er vel eneste i en søsken flokk på 5 som er planlagt. Men alle er like ønsket og elsket. Hvorvidt barnet er planlagt eller ikke er ikke det som teller, så lenge barnet får den kjærligheten og omsorgen det trenger.
Jeg er enig i at man ikke bør gå hen å planlegge et barn uten at ting er litt mer på stell, men er ikke alltid ting funker sånn.

Gled deg på din samboer og svogers vegne!

[AnonymBruker]

Uff, det der er vanskelig. Jeg har litt det samme forholdet til min onkel, som finner den store kjærligheten annethvert år, og forventer at alle skal bli fra seg av glede over å måtte forholde seg til enda en ny, kortvarig kjæreste.

Men hva kan man gjøre? Kritikk vil bare gi dårlig stemning. I ditt tilfelle ville jeg krysset fingrene og håpet det beste, og holdt tankene mine for meg selv. Fake it, fake it, until you make it Og det kan jo gå helt bra. Mange som vokser mye på å få barn, og forholdet deres kan være sterkere enn du vet.

Anonymous poster hash: 9a399...30f

[Cata]

Du har rett til å føle som du gjør, så lenge du ikke sier noe om det til de vordede foreldre. Det er deres liv og deres valg om du er uenig aldri så mye.

[AnonymBruker]

Du har lov å ha dine meninger, men jeg synes du skal holde dem for deg selv! La kjæresten din glede seg til å bli onkel. Hva som skjer er ikke opp til deg/dere, jeg ville heller støttet dem så godt dere kunne. Og når tiden kommer, kan dere jo si at dere kan hjelpe til med passing av barn av og til.

Anonymous poster hash: 08571...a43

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemeldinger!

Er absolutt ingen sjalusi inne i bildet, nei. Er ikke klar for barn på noen år selv. Jeg får prøve å roe ned følelsene mine litt, og heller tenke på at de selv gleder seg. Er vel glad jeg sitter alene nå, og at samboeren min ikke er her, for da hadde jeg vel ødelagt humøret hans totalt.

Får la nyheten synke inn litt, og håpe gledesfølelsene kommer snikende. Har utrolig lite erfaring med barn selv, så jeg får vel benytte anledningen til å lære litt mer om de.

Anonymous poster hash: dc402...cb6

[AnonymBruker]

litt dømmende syns jeg du virker. dette er deres valg så det syns jeg ikke du har noe med

prøv heller å tenk fremover i tid når babyen har kommet. de søte små fingrene og den herlige babylukten

Anonymous poster hash: 6a138...c0e

[AnonymBruker]

Jeg syns nok også at du virker litt dømmende. De har vært sammen ett år, ikke et par mnd, og selv om det ikke er så altfor lenge er det lenge nok til å ha en viss følelse på hvor godt de passer sammen og om det vil vare. At de er under utdanning syns jeg ikke nødvendigvis heller trenger å være så negativt, ikke ideelt, men man får god hjelp fra lånekassen. Ei venninne fikk barn under studiene, og hadde bare vært sammen med kjæresten i 2 mnd da hun ble gravid. Ungen er nå to år og de har leilighet, to biler, jobb, og hun er ferdig utdannet til sommeren.

Men jeg skjønner at slike tanker kan komme opp. Jeg kjenner også et par som venter barn og jeg klarer ikke helt å glede meg over det. Begge har tidligere hatt rusproblemer, de bor langt fra familie og venner, og sliter økonomisk. Da syns jeg ikke det er riktig å planlegge barn. Men jeg håper jeg tar feil og at det går bra.

Anonymous poster hash: 44eb3...c14

[AnonymBruker]

litt dømmende syns jeg du virker. dette er deres valg så det syns jeg ikke du har noe med :)prøv heller å tenk fremover i tid når babyen har kommet. de søte små fingrene og den herlige babylukten Anonymous poster hash: 6a138...c0e

Og all hylingen, bæsjebleie og stank, skrikingen, klåfingrene.

Anonymous poster hash: 37f54...319

[AnonymBruker]

Det er ikke din sak. Mange barn som er født inn i mindre enn perfekte situasjoner med så-som-så foreldre. Blir oftest noenlunde ok folk av dem.

Trorogså du må skille: det er ok å føle at det er forhastet og å tro det vil gå galt med forholdet. Men kutymen er likevel å glede seg, ikke over foreldrene, men over barnet. Et nytt liv på vei. Det er der gleden ligger. Ofte feiler jo oppdragelsen helt sånn uansett.

Og så er du ikke filletante. En filletante er tittelen til tanten til barnets mor/far. Du er enten samboer til onkel eller tante.

Anonymous poster hash: 1e16d...8ac

[Kanutten]

Filletante kan også bety hustru til onkel/tante, så hun blir filletante. Søk det opp og du finner at filletante har flere betydninger.

Jeg stiller meg inn i rekken av de som synes du er litt fordømmende her. Skjønner det er vanskelig å tvinge fram noe glede, men gi det litt tid, så kommer det nok skal du se.

[Gjest Gjest]

Hvorfor blander TS seg opp i det, lurer jeg på.

[Bergensjenten]

Og så er du ikke filletante. En filletante er tittelen til tanten til barnets mor/far. Du er enten samboer til onkel eller tante.

Anonymous poster hash: 1e16d...8ac

Er ikke tanten til barnets mor/far kalt for grandtante? Eller er det noe annet igjen? Ble bare litt nysgjerrig, ikke meningen å avspore tråden

[Gjest Mrs. Random Nick]

Er ikke tanten til barnets mor/far kalt for grandtante?

Jo!!

[MockingJay]

Haha, nesten som å lese om min svigerinne.

Husker vi fortalte om graviditeten til broren til samboere min, og da fikk selvfølgelig hun også vite det. Var vel ca 8 uker på vei, så det var virkelig ikke offentlig enda. Men denne dama var så bitter at hun dro på byen og klagde til alle om hvor latterlig det var at jeg var gravid. Husker jeg ble skikkelig lei meg, og synes det var fælt at jeg ikke fikk fortelle venner å sånt om graviditeten selv (og helst etter passerte 12 uker helst..).

Hele graviditeten minte hun oss på hvor fælt det var med barn og at hun hatet små snørrete ufordragelige troll. Tror det var tett før det ble slutt mellom henne og broren til sambo. Han bodde også en stund hjemme hos foreldrene.

For å si det som det er; det er ikke pent og hverken dømme, eller være bitter på noen andres graviditet og lykke. Det kan faktisk ødelegge ganske mye. Samme dame mener også vi skal kalle henne tante nå. Da måtte jeg le, HØYT.

Og om du vil det eller ikke ts, så oppfattes det som sjalusi. Det er jeg sikker på at det var her. Hun er jo med den eldste broren, så hun mente at det var deres rett til å være først. Når hun kom inn i familien (når jeg hadde hengt rundt der i 3 år), mente hun også at hun kunne bestemme over meg og sambo. Siden at hennes kjæreste var eldst. Hun kalte også min sambo (som er mye eldre enn henne), for lillebror i et halvt år (ikke på den koselige måten), i et halvt år før svigermor måtte ta tak i henne.

Poenget mitt er kjære ts; se det for god til å være svigersøster fra helvette. Det er ikke kult med interne familie krangler.

[Amarinda]

Er jo lov å være skeptisk til de omstendighetene barnet fødes inn i, men skjønner ikke hvorfor du ikke skal klare å glede deg likevel? La de kose seg, så får du heller se om du kanskje gleder det mer når barnet er kommet til verden

[Gjest Eurodice]

Hei!

Fikk nettopp vite fra min samboer at hans bror og brorens samboer har blitt gravide, og jeg og min samboer blir da onkel og tante for første gang. Men, jeg klarer ikke glede meg til dette. Broren min er 26 år om jeg husker riktig, og har en historie med utskifting av kjærester i hytt og pine, og kjøresten hans er 21. De er begge under høyskoleutdanning, men de er ikke ferdige. Det må også nevnes at de har vært sammen i bittelitt over 1 år.

Anonymous poster hash: dc402...cb6

Såvidt meg bekjent kan ikke menn bli gravide, hvis det ikke har skjedd noe epokegjørende nytt på den fronten.

[Gjest New_Girl]

Såvidt meg bekjent kan ikke menn bli gravide, hvis det ikke har skjedd noe epokegjørende nytt på den fronten.

Er det mulig å være så pirkete? Du skjønte godt hva hun mente.

Til ts, du kan godt være skeptisk, men det er synd om du ikke klarer å glede deg over dette likevel. Ikke alle barn er planlagte, men det pleier som regel å gå veldig bra. Jeg tipper at din samboers glede kommer til å smitte over på deg snart også :-) og for all del, ikke del din skepsis med de vordene foreldrene.