Endelig et lyspunkt i tilværelsen!

[AnonymBruker]

Hele livet mitt har vært tung og hardt. Jeg har alltid vært en snill og pliktoppfyllende jente som hele tiden har holdt fasaden, og ingen kunne vel tro hvilken oppvekst jeg ville bære på.

Så døde den personen som holdt meg nede, men en ny kom inn i livet og fortsatte å holde meg nede.

Nå har jeg for første gang i livet mitt møtt en person som lyser opp tilværelsen ... jeg tenker på han dag ... lurer på når vi kommer til å komme i kontakt.

Jeg blir så glad når jeg ser han, og han lyser opp når han ser meg også.
Men jeg vet ikke når vi kan møtes.

Håper jeg ikke må vente like lenge som jeg har lidd i livet.

Anonymous poster hash: 3d67c...f10

[AnonymBruker]

Seriøst..?

Det er aldri godt å vite hvordan noe er sammenlignet med noe en ikke kjenner til.

Og det kan jo tenkes at vedkommende selv VET veldig godt hvordan du føler det for ham, selv om denne viten kan være litt kjedelig for din egen del da vedkommende kanskje ikke ser hensikten med å jobbe for å "vinne hjertet" ditt, siden han allerede har gjort det.

Og da kan man jo spørre seg. Er det ønskelig å finne en med selvinnsikt, eller en uten?

Burde man sitte pris på at han vet godt hvor han har deg.. Eller ikke?

Anonymous poster hash: 623e1...4a1

[Steinar40]

Hvis noen holder deg nede, og du er voksen nå; så bør du jo først og fremst gjøre noe med den saken.

[AnonymBruker]

Hvis noen holder deg nede, og du er voksen nå; så bør du jo først og fremst gjøre noe med den saken.

Nei, det er vel ikke så lett å agere som 'normalt sett' når en blir holdt nede antar jeg?

Anonymous poster hash: 623e1...4a1

[Steinar40]

Nei, det er vel ikke så lett å agere som 'normalt sett' når en blir holdt nede antar jeg?

Anonymous poster hash: 623e1...4a1

Nei, det er ikke alt som er lett å gjøre i dette livet.

Men man gjør det man må.

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke alt som er lett å gjøre i dette livet.

Men man gjør det man må.

Mhm. Lite som går an å gjøre for å gjøre noe midlertidig bedre og.

Og det logiske ville gjerne vært det motsatte av hva enn det kunne ha vært.

Lett derimot? Tja. Det spørs vel på personen og hva dem er kapable til gjerne. Men skal noe gjøres endelig så _må_ noen bli såret og det nytter ikke å gjøre det på noen mildere måter. Det finnes dog måter å gjøre noe halvveis på, men da vil alltid håpet fortsatt leve i sin beste velstand og da. Hvilket som gjør handlingen i seg selv meningsløs og vil virke meget mot sin hensikt.

Og i hvor stor grad sårheten blir samsvarer alltid med hvor mye håp det er, noe som tilsier at en selv ikke kan gjøre noe med hvor såret noen eventuelt kan bli en slik situasjon.

(Og jeg har forøvrig ikke nevnt noe om hvor forjævlig det hørtes ut som livet til TS har vært frem til nå fordi den slags er jo selvsagt! Jeg blir faktisk mildt sagt rasende av å tenke på hvor mye faenskap noen utsetter andre for vel viten om hvor jævlig det faktisk er! Og jeg skal ikke ligge skjul på tanken om hvor fristende det er å introdusere dem for hvordan det virkelig kan føles å bli trykket ned dritten, på absolutt alle jævlige og smertefulle måter. Uvitenhet er faktisk ikke alltid like fortjent heller i grunn.)

Anonymous poster hash: 623e1...4a1