...ikke lengre for de enn meg..

[AnonymBruker]

Min livssituasjon nå:Jeg jobber 100% + en del overtid ,har en stor familie som bor ca 20min til en time unna. Hele den nære vennegjengen min bor på andre siden av landet og siden jeg ble singel nå i 2013 så dater jeg gutter..

Så til saken: jeg ble tante i sommer og har med ujevne mellomrom stukket innom tantebarnet og vært der fra en kort halvtime til flere timer..

Hver gang får jeg høre at jeg må komme oftere og at barnet ikke blir kjent med meg om jeg ikke gjør det ...

Men, de har etter at barnet ble født ikke vært en eneste gang på besøk hos meg..

Også før barnet ble født var de sjelden på besøk ( de har vært her en gang i fjor-vinter og en gang i på våren i år) de unnskylder seg med at det er så langt.. Men... Det er da like langt for meg som for dem... Og jeg er jo på av og til på besøk... Likevel "klager" de og sier at jeg er for lite hos de.. Fordi de føler at barnet må få bli kjent m tantebarnet sin... Jeg føler med det livet jeg har nå så har jeg ikke kapasitet til mer "tantebarn-tante tid"... Om ikke de kommer på besøk til meg... Det meste av tiden min går til jobb, og fritiden skal fordeles mellom hele familien min, venner ( som tar tid å besøke, siden de bor langt unna), kolegaer og ikke minst gutter. Ikke bare tantebarnet,

Er det urimelig for meg å være litt oppgitt akkurat nå?

Anonymous poster hash: e4982...53d

[AnonymBruker]

Jeg skjønner begge parter jeg.

Det er vanvittig mye styr å dra fram og tilbake med en baby, mindre enn det er for en enslig å resie fram og tilbake. Men å måtte være den eneste som reiser er jævla kjedelig det også. Man føler man er den eneste som prøver å få ting til å funke.

De må jo nesten ta litt ansvar selv om de mener barnet ikke blir kjent med deg og at det plager de.

Anonymous poster hash: 8e75e...415

[AnonymBruker]

Jeg skjønner begge parter jeg.

Det er vanvittig mye styr å dra fram og tilbake med en baby, mindre enn det er for en enslig å resie fram og tilbake. Men å måtte være den eneste som reiser er jævla kjedelig det også. Man føler man er den eneste som prøver å få ting til å funke.

De må jo nesten ta litt ansvar selv om de mener barnet ikke blir kjent med deg og at det plager de.

Anonymous poster hash: 8e75e...415

Det er akkurat det jeg tenker også...jeg kommer jo av og til.. Og de kommer aldri - og det er de som klager...

Anonymous poster hash: e4982...53d

[AnonymBruker]

Det er mye lettere for en voksen enn for to voksne + baby (bleier, skift, flaske, kluter ++) å reise 20 min. Så de har jo rett i at det er "kortere" for deg. Om ikke i kjøretid så i forberedelse.

Om du ikke ønsker å bruke like mye tid som ditt søsken ser for seg så må du bare formidle dette høflig men tydelig. Den prioriteringen er nemlig din og bare din. Men du må si fra om den. Dessuten sier mange "du må komme oftere" i stedet for "vi liker å ha besøk av deg". Altså er det ikke alltid mas, men en veldig klønete måte å si at de liker at du kommer.

Anonymous poster hash: 8797a...f2b

[Gjesten]

Jeg synes ikke du er urimelig. Det stemmer at det er mer stress å reise ut med baby, men de har valgt å få dette barnet, og det er de som klager på at du ser barnet for lite. Da får de selv ta litt ansvar.

[AnonymBruker]

Det er mye lettere for en voksen enn for to voksne + baby (bleier, skift, flaske, kluter ++) å reise 20 min. Så de har jo rett i at det er "kortere" for deg. Om ikke i kjøretid så i forberedelse.

Om du ikke ønsker å bruke like mye tid som ditt søsken ser for seg så må du bare formidle dette høflig men tydelig. Den prioriteringen er nemlig din og bare din. Men du må si fra om den. Dessuten sier mange "du må komme oftere" i stedet for "vi liker å ha besøk av deg". Altså er det ikke alltid mas, men en veldig klønete måte å si at de liker at du kommer.

Anonymous poster hash: 8797a...f2b

I starten trodde jeg at det var av høflighet som du sier ... Men, har fått vite av at dette er et samtaleemne når jeg ikke er der også....

Har selvfølgelig forståelse for at det er litt mer bal for de, men de greier jo rett som det er å dra ut for andre anledninger.. Dessuten så jobber jeg 100 og ofte overtid mens hun går hjemme i permisjon .. Så sånn sett er jo eventuell " forberedelse" jobben hennes... Derfor mener jeg at om det var så viktig som de gir utrykk for så burde de kommet til meg også...

Anonymous poster hash: e4982...53d

[AnonymBruker]

Har du invitert dem på besøk da?

Anonymous poster hash: 6f2ac...58a

[Leonaen]

Jeg har venner som drar lenger en kun 20min med buss og bil på besøk til meg med barn.

Så jeg syns ikke du er urimelig. Det må da kunne gå an å komme på besøk en gang iblant hvis de syns det er viktig at dere blir kjent.

Er det slik at noen folk med barn, bare sitter hjemme med barna?

I min jobb hører jeg ofte at foreldre med små drar på besøk.

Men inviter de og si at det er viktig for deg

[kaprifolen]

Lurer litt på når du har tid til å ta dem i mot jeg, da? Fra datteren vår var 2 mnd til ca 10 mnd var det ganske utelukket å være noe annet sted enn hjemme fra ca 17-tiden. Da begynte hun å bli trøtt, haddde hyppige amminger for å forberede natten, og skrek hvis hun ikke fikk den roen hun trengte.

Så hvis du var min søster, kunne jeg bare besøkt deg i helgene, siden det virker som om du jobber sent i hverdagen. Og jeg aner at det sosiale livet ditt også tar en del helger?

Kan det være at de har plukket opp noe sånt, og bare glemt å sette ord på det?

[Gjest Marmot]

Har du prøvd å gi dem en konkret invitasjon, type "Vil dere komme og spise middag her den og den dagen i et klokkeslett som passer med babyens rutiner?"

[Gjest Stjerner og planeter]

Det er IKKJE vanvittige mykje styr for to vaksne og ein baby å reisa 20 min! Herregud! Kva i all verda skulle bornefamiliar ute på landet gjort?

Til Ts; syns ikkje du er urimeleg. Ting skal gå begge vegar.

[AnonymBruker]

Har du invitert dem på besøk da?

Anonymous poster hash: 6f2ac...58a

Det har jeg... Men de sier det er så langt å reise..

Anonymous poster hash: e4982...53d

[AnonymBruker]

Har du prøvd å gi dem en konkret invitasjon, type "Vil dere komme og spise middag her den og den dagen i et klokkeslett som passer med babyens rutiner?"

Skal prøve på den jeg har vel mer gitt åpne invitasjoner.. Om at de kan komme til meg..

Anonymous poster hash: e4982...53d

[Frøken Smilla]

I starten trodde jeg at det var av høflighet som du sier ... Men, har fått vite av at dette er et samtaleemne når jeg ikke er der også....

Har selvfølgelig forståelse for at det er litt mer bal for de, men de greier jo rett som det er å dra ut for andre anledninger.. Dessuten så jobber jeg 100 og ofte overtid mens hun går hjemme i permisjon .. Så sånn sett er jo eventuell " forberedelse" jobben hennes... Derfor mener jeg at om det var så viktig som de gir utrykk for så burde de kommet til meg også...

Anonymous poster hash: e4982...53d

Jeg henger meg litt opp i utsagnet jeg har kursivert. Nei, "jobben hennes" er ikke å gjøre babyen klar for besøk til deg når hun er i permisjon. Hun har permisjon for å ta seg av babyen, og det å dra på besøk til noen vil kanskje være noe ekstraordinært og som krever ytterligere tilpassinger og forberedelser enn det daglige gjør. Tro meg når jeg sier at det er mer enn nok å gjøre med en baby som det er.Jeg er selv i permisjon nå, med en tre månder gammel baby som har hatt mye "oppstartsvansker" med mye skriking og uro. Jeg trodde ikke det skulle være SÅ mye jobb som det er, men dette er en 100%-stilling 24 timer i døgnet, og for oss har det blitt slik at alt "ekstraordinært" skrelles bort. Vi vil gjerne være sosiale med venner og familie, men akkurat nå, for en periode, så passer det best at vi er det hjemme hos oss eller ute på trilletur, ikke hjemme hos noen andre med relativt lang vei hjem. Jeg forstod ikke rekkevidden av hvor mye som må tilrettelegges for den lille før jeg fikk barn, så klisjé som det enn høres ut, men nå innser jeg at det faktisk ER sånn -eller i alle fall at vår baby trenger at det er sånn akkurat nå. I tillegg trenger jeg at det er litt sånn også, all den tid jeg ikke har sovet mer enn max fem timer i ett strekk på tre måneder, og jeg slapper bedre av med besøk i eget hjem enn på besøk hos andre.

Du sier ikke noe om hvor gammel tantebarnet ditt er, og jeg mener ikke at det er slik for din bror/søster og familien som det er for oss, men jeg tror du skal ha i bakhodet at livet med en liten en tar tid å venne seg til, og krever flere tilpasninger og justeringer enn man kanskje kunne forestille seg.

[AnonymBruker]

Du, klarer du ikke å sette deg inn i andres situasjon du, eller??

Du skjønner vel det at å ha med en halvt år gammel baby potensielt kan være ekstremt mye styr? Slitsomt? Hyling? Nøye planlegging? For deg er det kun å dra på besøk. For folk med baby er det ofte noe herk å reise rundt.

Jeg ble mamma i sommer jeg, og har ikke vært hos svigers én eneste gang. De har vært her 4 ganger. For dem er det bare å kjøre hit, for oss så er det noe helt annet. For oss er det ekstremt stress, belastning (har ikke nattesøvn), planlegging, hysteri, skriking, bære tungt (har ikke bil, så blir mange tog og taxi og ferge), og enda mer planlegging, grue seg osv.

Så du kan nok forvente at etterhvert som ungen blir eldre, kan de komme mer til deg, men synes du skal dra mer til dem så du kan bli kjent med barnet.

Anonymous poster hash: bb80d...3ae

[AnonymBruker]

Jeg tror du bare må si til dem at de må slutte å mase, men respektere at du ikke alltid kan prioritere å reise den turen til dem. Si at de er velkommen til deg, men at du bare kan komme av og til til dem, da du har mye annet å gjøre i livet ditt.

Anonymous poster hash: 0c254...860

[AnonymBruker]

Du, klarer du ikke å sette deg inn i andres situasjon du, eller??

Du skjønner vel det at å ha med en halvt år gammel baby potensielt kan være ekstremt mye styr? Slitsomt? Hyling? Nøye planlegging? For deg er det kun å dra på besøk. For folk med baby er det ofte noe herk å reise rundt.

Jeg ble mamma i sommer jeg, og har ikke vært hos svigers én eneste gang. De har vært her 4 ganger. For dem er det bare å kjøre hit, for oss så er det noe helt annet. For oss er det ekstremt stress, belastning (har ikke nattesøvn), planlegging, hysteri, skriking, bære tungt (har ikke bil, så blir mange tog og taxi og ferge), og enda mer planlegging, grue seg osv.

Så du kan nok forvente at etterhvert som ungen blir eldre, kan de komme mer til deg, men synes du skal dra mer til dem så du kan bli kjent med barnet.

Anonymous poster hash: bb80d...3ae

Helt umulig er det da ikke.

Min søster tar med babyen sin på besøk hit et par ganger i uken, så drar jeg til de et par ganger i uken jeg også. Det har de gjort siden barnet ble født.

Man må jo også sosialisere barnet sitt fra det er liten, ellers får du en liten diva som er livredd for barnehage og slike ting.

Anonymous poster hash: 8e75e...415

[Silfen]

Skjønner ikke problemet til folk, jeg altså. Skulle tro at babyer var skjøre glassvaser som risikerer å knuse ved den minste bump.

[Gjest Eurodice]

Det er IKKJE vanvittige mykje styr for to vaksne og ein baby å reisa 20 min! Herregud! Kva i all verda skulle bornefamiliar ute på landet gjort?

Til Ts; syns ikkje du er urimeleg. Ting skal gå begge vegar.

Du kom meg i forkjøpet. Jeg hadde akkurat tenkt å skrive det samme.

[Cata]

Det er IKKJE vanvittige mykje styr for to vaksne og ein baby å reisa 20 min! Herregud! Kva i all verda skulle bornefamiliar ute på landet gjort?

Til Ts; syns ikkje du er urimeleg. Ting skal gå begge vegar.

Du kom meg i forkjøpet. Jeg hadde akkurat tenkt å skrive det samme.

Og jeg også. Jeg synes heller ikke du er urimelig. Selvsagt er det mer styr å reise med barn enn uten, men på den annen side så har faktisk den som er alene plikter og hensyn å ivareta også. Du hadde vært urimelig om du hadde forlangt at bare de skulle komme på besøk, men å be om at de også er villige til å flytte på seg en gang i blant er ikke det minste urimelig. (Enda mer spesielt blir det jo når det er de som klager over at du ser tantebarnet for lite....)

Har da aldri sett at slekt og venner har betraktet det som urimelig mye bry å ta med ungene på besøk, selv ikke når de har vært veldig små. Selv familie som bodde langt vekk da sønnen var liten, tok med seg ungen på flere timers flyreise en gang i blant for å besøke resten av slekta selv da han var godt under året gammel.