Kjæreste og hans venninner

[AnonymBruker]

Kjæresten min går godt overens med kvinner, og har derfor også noen nære venninner. De har jeg truffet, og har ingen problemer at han tilbringer tid med de. Noen har kjærester, andre single. Etter fester kan det hende også at de overnatte hos hverandre, men det er ikke noe problem for meg, for jeg har vært klar over deres gode forhold i lang tid, og han introduserte meg for de tidlig.

I dag var jeg hos kjæresten min, og når jeg kom ut av dusjen var han dratt på butikken for å handle. PC-en hans sto på, og jeg skulle egentlig bare sette på noe musikk mens jeg kledde meg/stelte meg. Men i det jeg går bort på PC-en er det facebook som står oppe, og jeg ser en samtale med en jente. Han spør henne om å finne på noe snart, sier at han har ferie neste uke, og ledig for å treffes, og at det er lenge siden sist, og de må henge snart. (Han er den som tar initiativet). Jeg gjør ett dumt valg, å leser litt lengre opp i samtalen, men resten virker veldig vennskaplig og ingenting annet.

Jeg har allerede unnskyld meg til kjæresten, og sagt at jeg tittet/leste litt i samtalen hans (uten å nevne noe mer om hva jeg hadde lest). Reaksjonen hans var: Det var jo greit at du ikke leste en annen samtale, hvor ei annen venninne inviterte meg til å ta en kaffe sammen en dag. For det ville jeg aldri gjort, jeg har ingen interesse av å drikke kaffe med henne.

Jeg er for det første forvirra, hvor han i det ene hjørnet forklarer meg at han aldri ville ha drukket kaffe med hu ene venninna, mens hun andre venninnen er det hans som inviterer henne til å se film, gå ut sammen osv.. Er veldig søkende.

Det skurrer for meg..

Men for det andre sliter jeg med å takle venninner som han ikke har introdusert meg for, eller i det hele tatt nevnt. For han har aldri nevnt disse venninnene til meg tidligere, og det føler jeg kanskje er litt rart? Jeg leste som sagt bare en samtale, men det fremgikk der at de har hatt regelmessig kontakt de siste månedene på facebook. Det er ingenting galt i å ha venner av motsatt kjønn, jeg vet det. Jeg bare sliter alikevel å takle det. Jeg har også noen guttevenner, men jeg ville ikke ha funnet på å tilbringt tid alene med de.. (Ikke at det er noe galt med det, det er bare slik jeg er). Huff, mitt poeng er vel egentlig: Jeg vet at det er jeg som har ett problem, og jeg som må takle dette, og at det er helt normalt å ha venner av motsatt kjønn. Teoretisk sett er det helt ok. Men i praksis sliter jeg med det. Er det noen der ute som har gode råd å komme med?

Vi har vært ett par i nesten 12 mnd nå, og er begge i midten av tyveårene.

Anonymous poster hash: 295ba...556

[AnonymBruker]

Hvis det er et problem for deg burde du ta det opp med han, og hvis han er en grei fyr så respekterer han det, og slutter å ta så mye kontakt med hu ene jenta. Jeg hadde ikke likt det heller, forstår deg veldig godt.

Anonymous poster hash: 27e78...d6c

[SoftKitty]

I mitt forhold er det ikke ok å henge alene med venner av det andre kjønn som kjæresten ikke vet om.. Det er også helt uaktuelt å overnatte hos/med andre enn kjæresten. Vi er i slutten av tjueårene. Synes du skal tenke deg litt om, snakke med ham og kanskje sette noen grenser som funker for begge så man slipper å være bekymret men uten å kvele hverandre (ja det er vanskelig jeg vet )

[Gjest Coolaid]

Jeg syns ikke dette er greit slik kjæresten din holder på. Får en følelse av at han skjuler noe. Dersom han ikke vil være helt åpen med deg om jentevennene sine så har han dårlig samvittighet for noe - det betyr ikke at han er utro eller noe...men kanskje at han gjør noe som han selv syns er upassende.

Ikke vær redd for å sette krav til forholdet du befinner deg i. Skap deg den tryggheten du trenger. Dette hadde ikke virket for meg. Jeg ville heller ikke utsette en jeg er glad i for den usikkerheten. Derfor ungår jeg å møte kvinner alene, og foretrekker enten å ha fruen med, eller flere kompiser. Det er sånn jeg gjør det

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg ser at jeg skriver litt vanskelig kanskje..

De nære venninnene som jeg er trygg på, treffer han i blant.. Disse venninnene som jeg ikke har hørt om, og som han prater med (Vet ihvertfall om to, hun med kaffeen, og hun som han selv spurte om å treffes), har jeg ikke inntrykket av at han særlig treffer.

Hun som jeg så samtalen med, skjønte jeg at de hadde kjørt sammen til en festival de begge skulle på i sommer, de to. Men utenom det tror jeg ikke de faktisk har truffet hverandre og vært sammen så lenge vi har vært ett par. Det bare gjengår ukentlig på facebook at de sier "har fri neste uke, prøve å finne på noe da?" , "Hvilke planer har du ***dag?", "Kanskje vi skal ta julegaveshoppingen sammen", og lignende saker. Det virker som om de prater om å treffes, men ikke helt som om de gjør det.

Jeg er ikke sikker, men jeg treffer kjæresten min kanskje 5 av syv dager i uken, så vet stort sett hva han driver med..

Jeg bare synes det er rart at de i det hele prater om å treffes de to, uten at han noen gang har nevnt henne. Eller at vi noen gang har hatt en prat om venner av motsatt kjønn.

Ila. samtalen jeg så, var det 70 % han som tok initiativ til å prate, chatte og spørre om å finne på noe.. Men hun går videre på det, og svarer bekreftende og villig, og foreslår innimellom selv å treffes.

Takk for svar. Jeg synes det er vanskelig å ta opp, uten å virke sykelig sjalu. Venner av motsatt kjønn er ett vanskelig tema synes jeg.

Anonymous poster hash: 295ba...556

[AnonymBruker]

Nei, nei, nei, nei, nei! Hvor naiv er det mulig å bli? Beklager ts, men det ser ut til at du får en tøff tid fremover.

Anonymous poster hash: d917f...f59

[AnonymBruker]

TS her.

Kan jeg spørre, hvorfor mener dere at dette er galt? Er det ikke lov å ha venner av motsatt kjønn, eller å treffe de alene?
For meg er det unaturlig å være alene med noen av motsatt kjønn, når jeg har kjæreste. Men det betyr ikke at jeg har fasiten. Jeg blir bare så urolig når han gir uttrykk for at han ikke hadde kunne funnet på å møte ei venninne til kaffe, men samtidig skriver til ei annen om de skal møtes, og han spør henne.

Som sagt så tror jeg ikke at de faktisk treffes, og at det blir mer med praten. Og praten/chattingen var ellers tilsynelatende vennlig, men ikke flørtete.

Anonymous poster hash: 295ba...556

[AnonymBruker]

TS her.

Kan jeg spørre, hvorfor mener dere at dette er galt? Er det ikke lov å ha venner av motsatt kjønn, eller å treffe de alene?

For meg er det unaturlig å være alene med noen av motsatt kjønn, når jeg har kjæreste. Men det betyr ikke at jeg har fasiten. Jeg blir bare så urolig når han gir uttrykk for at han ikke hadde kunne funnet på å møte ei venninne til kaffe, men samtidig skriver til ei annen om de skal møtes, og han spør henne.

Som sagt så tror jeg ikke at de faktisk treffes, og at det blir mer med praten. Og praten/chattingen var ellers tilsynelatende vennlig, men ikke flørtete.

Anonymous poster hash: 295ba...556

For min del er det helt greit at kjæresten min treffer veninner alene osv Han har en veninne som han ofte treffer alene, og de kan finne på å ta julegaveshoppingen sammen, lage mat sammen, dra på kino sammen, og han kan til og med sove over hos henne Men jeg er ikke redd for at noe skal skje, siden hun både har mann og barn, pluss at jeg stoler på han

Anonymous poster hash: 68707...cb1