Redd for å forbli singel for alltid

[AnonymBruker]

Jeg har nå blitt 27 år gammel, og har aldri hatt kjæreste. Aldri! Har egentlig aldri datet noen heller. Så film med en gutt en gang for noen år siden bare, uten at det ble noe mer.

Jeg vil gjerne ha kjæreste, men har bare ikke møtt en jeg føler at jeg har kjemi med. Nå er det to gutter som er interessert i meg, de er hyggelige, pene, snille. Men jeg har ikke følelser for dem. Men må begynner jeg nesten å ville bli sammen med en av dem, kun for å ikke ende opp alene. Men jeg kan jo ikke gjøre det, verken mot dem eller meg selv.

Jeg er livredd for å ikke finne noen. Jeg er en kjæresteperson, bortsett fra at jeg ikke har kjæreste. Jeg liker ikke å rote rundt, ha ons osv. Vil finne en jeg trives med, som kan finne på mye gøy med, dele hverdagen med. Jeg er så klar for det! Men skjønner ikke hvor jeg skal møte han

Flere i samme situasjon? Hva gjør man?

Anonymous poster hash: 56829...848

[AnonymBruker]

Jeg har nå blitt 27 år gammel, og har aldri hatt kjæreste. Aldri! Har egentlig aldri datet noen heller. Så film med en gutt en gang for noen år siden bare, uten at det ble noe mer.

Jeg vil gjerne ha kjæreste, men har bare ikke møtt en jeg føler at jeg har kjemi med. Nå er det to gutter som er interessert i meg, de er hyggelige, pene, snille. Men jeg har ikke følelser for dem. Men må begynner jeg nesten å ville bli sammen med en av dem, kun for å ikke ende opp alene. Men jeg kan jo ikke gjøre det, verken mot dem eller meg selv.

Jeg er livredd for å ikke finne noen. Jeg er en kjæresteperson, bortsett fra at jeg ikke har kjæreste. Jeg liker ikke å rote rundt, ha ons osv. Vil finne en jeg trives med, som kan finne på mye gøy med, dele hverdagen med. Jeg er så klar for det! Men skjønner ikke hvor jeg skal møte han

Flere i samme situasjon? Hva gjør man?

Anonymous poster hash: 56829...848

Samme situasjon her

Anonymous poster hash: 0e3c1...2cb

[AnonymBruker]

Jeg har nå blitt 27 år gammel, og har aldri hatt kjæreste. Aldri! Har egentlig aldri datet noen heller. Så film med en gutt en gang for noen år siden bare, uten at det ble noe mer.

Jeg vil gjerne ha kjæreste, men har bare ikke møtt en jeg føler at jeg har kjemi med. Nå er det to gutter som er interessert i meg, de er hyggelige, pene, snille. Men jeg har ikke følelser for dem. Men må begynner jeg nesten å ville bli sammen med en av dem, kun for å ikke ende opp alene. Men jeg kan jo ikke gjøre det, verken mot dem eller meg selv.

Jeg er livredd for å ikke finne noen. Jeg er en kjæresteperson, bortsett fra at jeg ikke har kjæreste. Jeg liker ikke å rote rundt, ha ons osv. Vil finne en jeg trives med, som kan finne på mye gøy med, dele hverdagen med. Jeg er så klar for det! Men skjønner ikke hvor jeg skal møte han

Flere i samme situasjon? Hva gjør man?

Anonymous poster hash: 56829...848

I nesten samme situasjon. Er 29 år. Men har kjælighetssorg over en jeg møtte i sommer som jeg har styret med som jeg ikke får. Når jeg møtte han jeg møtte i sommer, hadde jeg ikke vært forelska på sikkert 5 år. Nå er jeg livredd for å ikke møte noen andre :/

Anonymous poster hash: 654a8...95b

[AnonymBruker]

Samme her. Er dame på snart 33 som aldri har hatt kjæreste. Jeg er ressurssterk, har god jobb og resten av livet på stell, men menn får jeg bare ikke til

Klem til dere andre som også har det sånn, vet så altfor godt hvordan det er..

Anonymous poster hash: b4fa0...f48

[AnonymBruker]

Nettdating er tingen! møteplassen, sukker, match osv. det var sånn jeg møtte min kjæreste

Anonymous poster hash: 1a7cb...bf7

[AnonymBruker]

Nettdating er tingen! møteplassen, sukker, match osv. det var sånn jeg møtte min kjæreste

Bra for deg, men jeg møter bare raringer eller drittsekker der. Dessuten er jeg så sjenert at jeg tør ikke møte noen sånn lengre, føler jeg bare skuffer folk..

Anonymous poster hash: b4fa0...f48

[AnonymBruker]

Samme her. Føler jeg alltid kommer til å være singel. Har aldri hatt en ordentlig kjæreste og aldri elsket en mann.

Prøvd datingsider på nett, er lite der.

Er heller ikke av de mest attraktive eller har den fineste kroppen.

Føler jeg begynner å få dårlig tid..

Anonymous poster hash: 2bb1b...fa1

[AnonymBruker]

Jeg har nå blitt 27 år gammel, og har aldri hatt kjæreste. Aldri! Har egentlig aldri datet noen heller. Så film med en gutt en gang for noen år siden bare, uten at det ble noe mer.

Jeg vil gjerne ha kjæreste, men har bare ikke møtt en jeg føler at jeg har kjemi med. Nå er det to gutter som er interessert i meg, de er hyggelige, pene, snille. Men jeg har ikke følelser for dem. Men må begynner jeg nesten å ville bli sammen med en av dem, kun for å ikke ende opp alene. Men jeg kan jo ikke gjøre det, verken mot dem eller meg selv.

Jeg er livredd for å ikke finne noen. Jeg er en kjæresteperson, bortsett fra at jeg ikke har kjæreste. Jeg liker ikke å rote rundt, ha ons osv. Vil finne en jeg trives med, som kan finne på mye gøy med, dele hverdagen med. Jeg er så klar for det! Men skjønner ikke hvor jeg skal møte han

Flere i samme situasjon? Hva gjør man?

Anonymous poster hash: 56829...848

En ting som kan være greit å huske er at følelsene ofte kommer etter hvert som man blir bedre kjent. Det er noe med sårbarheten, det at de vet mye om deg, kjenner deg godt og kanskje vet noen hemmeligheter (ikke nødvendigvis alle).

Feks at du aldri har hatt kjæreste.

Anonymous poster hash: 6e483...5d9

[Gjest Gutten__]

.

Endret 22. desember 2013 av Gutten__

[AnonymBruker]

Hvem er disse to som er interessert? Kan du ikke date en av dem litt og se hva som skjer? Det er ikke nødvendigis lurt å tenke at du må kunne gifte deg med vedkommende for å i det hele tatt involvere deg.

Noen ganger kommer følelser etter hvert, andre ganger blir det ikke mer, men du blir en erfaring rikere. Jeg tenker at det er vanskelig å vite hva du ser etter og ønsker når du aldri prøver litt.

Anonymous poster hash: 06e2d...413

[Gjest Summers]

Det finnes ikke PUA-kurs for jenter?

[AnonymBruker]

Det finnes ikke PUA-kurs for jenter?

Tror du det er noen vits? Har intrykk av at utseendet er viktigst for oss, ikke sjarmen.

Anonymous poster hash: b4fa0...f48

[Gjest Summers]

Tror du det er noen vits? Har intrykk av at utseendet er viktigst for oss, ikke sjarmen.

Anonymous poster hash: b4fa0...f48

Jeg aner ikke om PUA fungerer, kastet bare ut et forslag.

Utseende har selvsagt mye å si for hvor lett det er å få kjæreste, men jeg tror ikke det er utseendet ditt som har gjort at du ikke får deg kjæreste. Du skriver jo selv at sjenansen er problemet i et innlegg lenger oppe, så det du trenger er noen til å hjelpe deg der.

Jeg skal ikke si det er lett å få kjæreste, har jo skrevet i ganske mange innlegg at jeg ikke er attraktiv selv, men da blir det jo desto dummere å slutte å jobbe for å få kjæreste for det er ikke vi som blir sjekket opp, vi må nesten gjøre arbeidet selv.

[AnonymBruker]

Jeg har nå blitt 27 år gammel, og har aldri hatt kjæreste. Aldri! Har egentlig aldri datet noen heller. Så film med en gutt en gang for noen år siden bare, uten at det ble noe mer.

Jeg vil gjerne ha kjæreste, men har bare ikke møtt en jeg føler at jeg har kjemi med. Nå er det to gutter som er interessert i meg, de er hyggelige, pene, snille. Men jeg har ikke følelser for dem. Men må begynner jeg nesten å ville bli sammen med en av dem, kun for å ikke ende opp alene. Men jeg kan jo ikke gjøre det, verken mot dem eller meg selv.

Jeg er livredd for å ikke finne noen. Jeg er en kjæresteperson, bortsett fra at jeg ikke har kjæreste. Jeg liker ikke å rote rundt, ha ons osv. Vil finne en jeg trives med, som kan finne på mye gøy med, dele hverdagen med. Jeg er så klar for det! Men skjønner ikke hvor jeg skal møte han

Flere i samme situasjon? Hva gjør man?

Anonymous poster hash: 56829...848

Er i samme situasjon, men jeg er da bare 22 :D har lagd meg en bruker på Sukker..no og har møtt noen der, så det er bare å prøve seg på det så skal det gå greit, tar litt tid men tror det har vært det. Vær forsiktig med gutter som er bare ute etter sex, de er mange av dem dessverre, og det mange rare folk der også som er bare ute etter sex lol =.=

Lykke til :D

Anonymous poster hash: ea13b...4ee

[sunsethour]

Satt med de samme tankene selv - ressurssterk og god jobb, men aldri kjæreste, for sjenert og for mye hjemme uten å treffe nye folk. Men jammen løste ikke ting seg når jeg ble 30 :-) Min løsning var å jobbe med meg selv og selvtilliten min, og tvinge meg selv til å tenke litt nytt. Og løsningen var å finne på nettet gitt, traff flere normale folk der jeg, og kjenner flere andre som har gjort det samme. Bare ignorer alle tullingene som sender melding til alle. Og vil du ikke bruk nettet så begynn med en ny fritidsaktivitet eller frivillig gruppe. Men viktigst, jobb med deg selv til du er fornøyd med livet uansett!!

[AnonymBruker]

Nettdating er tingen! møteplassen, sukker, match osv. det var sånn jeg møtte min kjæreste

Anonymous poster hash: 1a7cb...bf7

Nettdating med full av freaks.. nei takk! Har fortsatt traumer etter forrige nettdate. Huff.

Anonymous poster hash: 79531...f11

[AnonymBruker]

Nettdating med full av freaks.. nei takk! Har fortsatt traumer etter forrige nettdate. Huff.

Anonymous poster hash: 79531...f11

Selv om det er fullt med freaks må du tenke slik at det er sikkert flere som er som deg, og som er på let etter en som deg – de vil da søke til de samme plassene. Prøver du nettdating er det sikkert en person du kunne blitt interessert i som gjør det samme.

Anonymous poster hash: edb4c...54b

[Yme]

Noen mennesker er skrudd sammen sånn at de ikke kan få sånne følelser, så det er jo noe å tenke på, kanskje? Og det er jo muligens bedre å ende opp med en man syns ser bra ut, og har god tone med, uten forelskelse, enn å ende opp alene?

[AnonymBruker]

Jeg tror en del har litt for høye forhåpninger noen ganger. Sjansen for at man får i pose og sekk er ganske sjelden. Noen ganger må man fire litt på kravene. Om man kanskje ikke er så himla forelsket med ėn gang, så kan det jo skje at man blir det etter hvert.

Det har jo vært (og eksisterer) ekteskap i muslimske miljøer hvor ei jente får en mann hun ikke først er forelsket i men som etter en stund blir det.

Jeg tror mange legger for mye i det å finne den perfekte med en gang. Jo mer desperat man oppfører seg jo mer avviser man potensiell partnere og. Jeg hadde en venninne som fant kjæresten sin da hun var 36 år. Og ei anna som fant kjæreste da hun var 40. Poppet ut to unger i rask etterfølge etter det.

Anonymous poster hash: b4855...e37

[AnonymBruker]

Når jeg tenker tilbake på de jeg har vært glad i og sammen med, ser jeg vel egentlig en tendens - på begynnelsen har jeg ikke hatt spesielle følelser for de, men syntes at de har vært hyggelige, og vi har hatt god kjemi. Så har vi blitt bedre kjent og følelsene har utviklet seg gradvis. I enkelttilfeller er jeg også blitt umiddelbart betatt, og det er alltid gøy, men skjedde vel oftere da jeg var yngre

Jeg støtter en tidligere her og foreslår at du kan jo prøve å date litt, og så finner man fort ut om det er noe for deg eller ikke? Om det er tydelig at de er interessert, kan du jo også gjøre det klart at du ikke vil gå så fort frem og heller bare bli kjent i begynnelsen. Gjorde det med en fyr en gang, og det var veldig kjekt, for da tok han det med ro - og jeg følte meg ikke presset.

Anonymous poster hash: 5fa36...b24