Hva gjøre for å vise at en bryr seg- alvorlig syk venn på sykehus

[AnonymBruker]

Hei

Vet ikke om dette er rett sted for spørsmålet mitt, men jeg prøver.

Jeg har en venn som ligger alvorlig syk på sykehus. Han er i koma og det har skjedd nylig. Han har mye familie rundt seg så jeg tenker at besøk ikke er helt aktuellt enda. De vet ikke hvor store skader han vil ha når han våkner.

Men, hva kan man gjøre for å vise at man bryr seg? Jeg har sendt en melding til familien der jeg tilbyr å hjelpe dersom de trenger hjelp med noe. Ellers har jeg ikke villet mase for mye.

Jeg har tenkt på å sende blomster, men har hørt at de ikke kan ta i mot det hos alvorlig syke pasienter.

jeg kan jo bare sende et kort, men ville så gjerne sendt noe med, helst blomster, men det går jo ikke. Så tenkte jeg litt på noe til kona eller familien som sitter der. Men hva kan det være? Noen som har tips?

Sykehuset er ganske langt unna meg så det må sendes eller kunne bringes dit fra butikk.

Anonymous poster hash: be5bc...aa6

[AnonymBruker]

Kanskje du kan skrive et lite brev til vennen din, som familien din kan lese opp for ham? Familien vil sikkert sette pris på det, og det kan jo hende vennen din klarer å høre det selv om han er i koma.

Anonymous poster hash: 41a50...30f

[Thfjeld]

Vanskelig dette.. Er oppe i en krise selv hvor en nær slektning ligger i koma. Selv er jeg en person som blir glad for at andre bryr seg. Det spørs litt hvor nær venn du er med vedkommende. Hvis du er nær venn ville jeg skrevet en melding til en av vedkommendes nermere og forklart hvordan du føler og at du gjerne ville kommet på besøk eller noe. Men husk at det er viktig å tyde signaler. Ikke vær for påtrengende.

Lykke til !

Thea

[Anders42]

Man må bry seg uten å være påtrengende, og om personen overlever og våkner bør man gi seg god tid til å prate , vise empati og , ja gi av seg selv. Det overfladiske hverdagspratet bør man legge igjen utenfor sykehuset, åpne seg og være et medmenneske , alle kan komme i en situasjon der man låses til et sykehus i en kamp på liv og død.

[AnonymBruker]

Send kort og kanskje aller helst et bilde av deg eller personen det gjelder, eller begge sammen.

Det betyr kjempemasse! Oppfordre gjerne andre venner til å gjøre det samme.

Blomster er helt unødvendig i mine øyne.

Anonymous poster hash: 70fb1...cbe

[Alayne]

Blomster er noe mange sender, men man kan som regel ikke ha de på sykehuset. Hvis du kjenner familien godt, er mat et godt tips! Man er i en unntakssituasjon når slikt skjer, og vanlige ting som matvask og huslaging blir nedprioritert. Da familien vår hadde en krise for noen få år siden, kom naboen med kjempegod mat, hjemmebakt brød og lasagne, det satte vi veldig stor pris på.

Hvis ikke du kjenner familien veldig godt, hadde jeg heller holdt meg litt på avstand nå. Det blir veldig mange som ringer og tar kontakt, og man blir sliten av å skulle hele tiden forholde seg til og oppdatere andre mennesker.

[AnonymBruker]

Hvis du vil sende med noe til familien som er mye på sykehuset kan du helt sikkert sende med litt godteri eller kjeks eller noe? Det er travelt å være pårørende og vanskelig å få spist så litt godis kan komme godt med. Glossy magasiner funker også, men det er kanskje mer naturlig når pasienten ikke er i koma lenger..

Anonymous poster hash: 70fb1...cbe

[AnonymBruker]

Bor du på hjemstedet til familien? Da kan snømåkking, ta inn posten, vanne blomster og slike ting være veldig god hjelp.

Har hatt nær pårørende liggende i koma, og vi bodde sammen med ham på sykehuset i den perioden. For langt å reise hjem, og vi hadde dratt på "hyrten og styrten". Så ting som undertøy, joggedress, tøfler var praktiske og nyttige gaver - vi hadde veldig lite klær med oss.

I den akutte fasen helt i begynnelsen var matgaver fine. Vi spiste lite, så en matkurv med kjeks, litt frukt, juicepakker, oliven osv - mat en kan småspise på når en ikke klarer å spise et måltid. Det var en veldig omtenksom gave som gjorde mye for oss

Sånn etter hvert, om oppholdet blir langt. Så er ting å gjøre mens en sitter ved den syke fint. Fikk garn og oppskrift til et enkelt strikketøy, mamma fikk soduko og kryssord. Det blir lange timer, og greit å holde hendene i gang med noe.

Etter hvert fikk vi også både tilsendt pizza til sykehuset, avtalt med oss på forhånd. Og vi fikk gavekort på restaurant. Kanskje ikke det første en tenker på. Men sykehusoppholdet ble langt, og det var etter hvert godt for oss å ta korte turer ut av sykehuset. Sykehusmat er ikke noe særlig å skryte av...

Ser noen foreslår å sende bilder, men det tror jeg ikke vi hadde takla i den situasjonen... I hvert fall ikke i starten når vi ikke visste hvordan utfallet ville bli. Ville vært forsiktig med det, kan slå begge veier.

Anonymous poster hash: f89a3...26f

[AnonymBruker]

Ser også folk sier at en må legge fra seg hverdagspraten, når en snakker med folk i en slik situasjon. Men det opplevde vi helt motsatt faktisk.

Altså, i starten var alt annet enn liv og død uvesentlig, og en trenger at folk bryr seg og er der. Men etter hvert som det ble dager, uker og måneder på sykehus så var impulser utenfra veldig velkomne var godt å kunne ta små mentale pauser og snakke med folk hjemmefra om vær og vind, og annet nytt hjemmefra.

Men vår situasjon var kanskje annerledes, vi levde på sykehus halve landet unna hjemmet i 3-4 måneder.

Anonymous poster hash: f89a3...26f

[AnonymBruker]

Hei

Vet ikke om dette er rett sted for spørsmålet mitt, men jeg prøver.

Jeg har en venn som ligger alvorlig syk på sykehus. Han er i koma og det har skjedd nylig. Han har mye familie rundt seg så jeg tenker at besøk ikke er helt aktuellt enda. De vet ikke hvor store skader han vil ha når han våkner.

Men, hva kan man gjøre for å vise at man bryr seg? Jeg har sendt en melding til familien der jeg tilbyr å hjelpe dersom de trenger hjelp med noe. Ellers har jeg ikke villet mase for mye.

Jeg har tenkt på å sende blomster, men har hørt at de ikke kan ta i mot det hos alvorlig syke pasienter.

jeg kan jo bare sende et kort, men ville så gjerne sendt noe med, helst blomster, men det går jo ikke. Så tenkte jeg litt på noe til kona eller familien som sitter der. Men hva kan det være? Noen som har tips?

Sykehuset er ganske langt unna meg så det må sendes eller kunne bringes dit fra butikk.

Anonymous poster hash: be5bc...aa6

Kommer visst stadig tilbake til denne tråden, rører nok noe i meg

Tenkte på dette, med å tilby seg å hjelpe. Folk sa slikt til oss også, men vi klarte stort sett ikke å svare noe fornuftig - og ikke var vi sikker på hva som var høflighetsfraser eller oppriktig ment heller. Vi klarte ikke å tenke på så mye annet enn hva som skjedde innenfor sykehusveggene i starten.

Venner som spurte mer direkte så vi bare kunne si ja eller nei var lettere å forholde seg til. Eks. er det noen som tar inn posten? Har noen nøkkel til huset så vi kan vanne blomster? Har dere rene klær? Trenger dere tøfler eller innesko? (vi hadde som sagt lite klær med seg, og handletur kjentes helt uoverkommelig). Og da vi endelig kom hjem hadde naboene sørget for å måkke snø, og endatil tatt taket! men vi hadde ikke klart å tenke ut at det måtte gjøres før vi kjørte inn hjemme

Anonymous poster hash: f89a3...26f

[lykketrollet11]

Et fint brev hvor du skriver at du bryr deg og kanskje en sjokolade ? En venninne ble veldig glad for sjokolade og omtanke isteden blomster, når et nært familie medlem av hun omkom .

Endret 21. desember 2013 av lykketrollet11

[AnonymBruker]

Hvis man virkelig bryr seg vil jeg anbefale å gjøre praktiske ting. Ikke spør, men bare informer om at du handler mat og tar inn posten.

Bryr du deg litt send en melding, men hold ellers avstand i begynnelsen.

Anonymous poster hash: 5b170...60d

[AnonymBruker]

Jeg var alvorlig (livstruende) syk for noen år siden, og jeg må ærlig talt si at folks velvilje og gode intensjoner ofte var mer slitsomme enn til hjelp. Praktisk hjelp var finfint, og beskjeder om at jeg bare måtte si fra om det var noe jeg trengte (gjerne med tillegget "Og jeg mener det" så man ikke tror det bare er en frase) det samme.

Ting hadde jeg ikke noe særlig til overs for å få. Det var velment, så jeg takket pent, men det var helt unødvendig. Jeg måler ikke hvor mye folk tenker på meg i hvorvidt de sender en SMS til familien min om at de ønsker meg god bedring eller om de sender blomster i stedet, akkurat. Jeg manglet ikke gjenstander, jeg manglet evne og mulighet til å gjøre praktiske ting jeg vanligvis ville gjort. En teddybjørn gjør ingenting, mens det at noen tar seg av de plikter jeg forsømmer gjør at jeg kan slappe litt mer av.

Anonymous poster hash: 9f33f...b69