Å ignorere dårlig oppførsel

[AnonymBruker]

Jeg har et lite dilemma. Og klarer ikke helt å bestemme meg.

Svigermor (jada ) er slem. Hun er ikke voldelig eller noe, men hun er bare slem. Frekk og tror hun skal få bestemme alt. Jeg vet ikke om hun er i overgangsalderen eller noe, men de siste årene har det eskalert, virker nesten som det har klikket for henne! Har kjent henne i endel år og sett utviklingen på nært hold.

Hun baksnakker alle hun kjenner, til alle hun kjenner. Man kan ikke dele noe som helst med henne, da sier hun det til absolutt alle hun kjenner, som sier det videre. Sladrekjerring som lever av å baksnakker andre, og ikke har et eget liv selv.

Fikk f.eks nylig vite noe ekkelt om familiejuvelene til en slektning av henne! (Som nok ikke trodde at alle skulle få vite det der...)

Alt jeg og sønnen hennes gjør, er galt.

Vi har for mye melk i kjøleskapet, ingen drikker så mye melk.

Vi har for mange håndklær.

Vi har for få bilder på veggen.

Vi klarer ikke å lage mat.

Alt vi gjør med kjæledyrene er helt feil, uansett.

Alt vi gjør med barnet vårt er feil.

Uansett hva man sier, skal hun fortelle hvordan HUN gjør det, så vi kan rette på det vi har gjort.

Men det største problemet er at hun er så frekk. Og jeg er redd for at siden hun sier alt til alle, og slenger dritt om hvem som helst, alt fra mann og sine egne barn, til bekjente i samme by, så kan hun finne på å slenge dritt om oss til vårt eget barn. Finne på løgner. Barnet er ikke stort nok til å forstå ord enda. Men kjenner jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre.

Hvordan vet man hva som er riktig, hva som er best? Mtp hvem man omgås. Mannen min sier at man ikke bare kan kutte henne ut, og det kan vi ikke. Dessverre. Men dt er ikke sunt å omgås henne for mye, tenker på barnet mitt. Som alltid i så fall kommer til å høre fra henne at ingenting er godt nok, at kun hun sitter på sannheten.

Mannen min hadde helt fullstendig ødelagt psyke etter å ha vokst opp med henne. Og først fire år etterpå, klarer han å se hvor gal hun faktisk er! Det er ting ved henne jeg ikke har nevnt her, og ikke kommer til å nevne. Så det er mer enn jeg gir uttrykk for.

Men mannen min og jeg er enige i alt dette. Men vet ikke hvordan balansen skal være. Hvor ofte er det greit å treffes? Hva er sunt? Skal vi fortelle barnet vårt at bestemor er.. Gal? Slem? Skal vi dysse det ned for så å risikere at barnet opplever triste ting, men ikke tør å si det til oss? Eller tror det er noe feil med seg selv? For svigermor er en mester i manipulering.. Æsj.. Ble langt og rotete, men er litt sliten.

Anonymous poster hash: 67e74...1e0

[Thinkerbell.]

Kutt all kontakt! Slike mennesker ødelegger omgivelsene. Dere må beskytte dere selv, men først og fremst barnet deres!