Kaster ting

[AnonymBruker]

I går kranglet jeg og sambo. Jeg påpekte (antakelig litt surt) at han hadde lagt strømpebuksene til barna sammen med buksene, og ikke strømpebuksene. Dette hisset han seg opp over, fordi han jo tross alt hadde brettet klær og prøvd å legge dem riktig (vi deler husarbeid 50/50, og det er ikke noe problem). Så ble jeg irritert over at han hisset seg opp, det ble litt munnhuggeri over bretting av klær, han kastet en t-skjorte i ansiktet mitt, så kløp jeg ham i armen så han fikk et skikkelig blåmerke.

Hans versjon: Han er lei av å få masse kjeft og hakking når han tross alt står på hele tiden (begge er i full jobb, tre barn, deler husarbeid). Derfor bikker det over noen ganger, etter at han føler han har tatt i mot mye negativt over tid. Denne dagen hadde han kommet hjem, tatt ut av vaskemaskinen, hengt opp klær, brettet klær, så kommer jeg hjem 30 min etter han, og det første jeg påpeker er hvor rotete det er her (sant).

Min versjon: Jeg bare påpeker (litt surt) at han har lagt strømpebuksene feil. Han trenger ikke hisse seg opp med en gang. Og det er ikke greit å kaste ting. Han har gjort det et par ganger før (ball, viskelær). Med plastballen siktet han på ansiktet mitt (kastet ikke hardt). Det er nok riktig at jeg kjefter unødvendig mye, og at han må ta i mot en del dritt fordi jeg er sliten/"ustabil".

Ellers har vi det stort sett fint sammen (regelmessig sex, koser oss om kvelden, drar på hytta), men vi krangler litt vel mye.

Jeg mener han burde oppsøke psykolog pga kastingen. Hva mener dere?

Har prøvd å være mest mulig balansert i denne posten. Han har til og med lest i gjennom og er enig i forholdene, bortsett fra at oppførselen han kvalifiserer til psykologkontakt.

Anonymous poster hash: 3aa52...5d5

[AnonymBruker]

Sett dere ned og prat sammen.

Kanskje du skal la ham være i fred når han gjør husarbeidet. Det erikke bra at du kløp ham heller. God kommunikasjon og vennlig innstilling må prøves før du henviser ham til psykolog. Dere bør kanskje sammen går til familierådgivningskontoret dersom dere har problemer i forholdet.

Anonymous poster hash: ce908...a27

[Gjest Gresshoppesang]

Dersom han skal oppsøke psykolog på grunn av kastingen, er det rett og rimelig at du kontakter psykolog på grunn av klypingen.

[Heisenberg]

Dere trenger å snakke med noen begge to. Voksne mennesker med barn som kaster ting og klyper hverandre?! Er det slike forbilder dere ønsker å være for barna deres?

[AnonymBruker]

Her er feilene:

-Du burde ikke være grinete når du retter opp feil han gjør, når det er med et uhell.
- Ikke greit av han å hisse seg opp over alt mulig, samt. kaste klær på deg.
- Du skal IKKE klype han så han får et blåmerke, vold (uansett i hvilken grad) er IKKE greit.

Kommunikasjon er nøkkelen til alt, vær den ''bedre mann'' å si alt fint og rolig, ikke vis tedens til irritasjon som kan trigge utbrudd hos ham. Dere kan begge ha en dårlig dag hvor dere er trøtt og sliten, altså lettere irritable men uansett humør kan du VELGE å gå innfor å være blid og rolig (selvom du kanskje er litt gretten), det vil smitte over og før du vet ordet av det vil du faktisk bli i bedre humør.

Anonymous poster hash: 7e851...a45

[Hulderen]

Han trenger ikke gå til psykolog pga kastingen. Det er åpenbart at han trengte å avreagere på kjeftingn din. Roer du ned den, så roer han seg også. Klypingen din er minst like ille. Det var godt det soppet der, så dere ikke virkelig sloss fysisk.

Bra at dere deler 50/50. Men kanskje dere skulle dele opp hva den enkelte gjør, og la det være vedkommedes ansvar, slik at dere ikke kritiserer bagateller.

[Mona26]

Jeg skal virkelig ikke dømme deg, for jeg blir også lett irritabel når jeg er sliten. Kanskje dette kan ordnes med en pause? Altså pause fra hverdagen -ikke hverandre. At en strømpebukse ligger feil er ikke så veldig viktig. Og jeg skjønner at han føler seg tråkket på, samtidig som jeg forstår deg som sikkert føler du må ha kontrollen på alt, mens han ikke klarer å legge klærne på riktig plass. Jeg kjenner veldig på den følelsen av avmakt når ord ikke strekker til. Jeg begynner vanligvis å gråte, men kan på et vis skjønne behovet for å kaste ting. Selv om jeg syns dette er uakseptabelt.

Ta dere hver deres kveld ut med venninner/kompiser. Få litt pauser og fyll opp livet med små opplevelser. Kanskje strømpebukser da ikke blir så viktig? Ønsker dere en god jul!

[AnonymBruker]

at du maser om en forbanna strømpebukse er jo utrolig. mannen gjorde så godt han kunne. at han kasta en tskjorte i trynet ditt var vel fortjent. maken til oppførsel bare fordi en strømpebukse ligger feil. herregud

Anonymous poster hash: 7926e...65d

[AnonymBruker]

Jeg syns det er du som er mest urimelig her. Hva hadde du tenkt om han hadde påpekt (surt) at du glemte en flekk mens du vasket gulvet? Du skal være glad han tar 50 % av husarbeidet, etter KG å dømme så er det kun et fåtall av menn som gjør det. Vil du ha alt gjort på din måte så får du heller gjøre det selv.

Syns også det er verre å klype noen til de får blåmerke enn å kaste en t-skjorte. Hadde det vært han som hadde gjort dette mot deg hadde alle brølt dump han.

Høres ut som dere bør telle til ti og vokse opp, og håper ungene ikke ser denne kastingen, klypingen og unødvendige kritikken.

Anonymous poster hash: aed2a...538

[AnonymBruker]

For deg så er kanskje en sur kommentar bare er en sur kommentar som du er ferdig med og har glemt rett etterpå (om du ikke får noen reaksjon på den), men å stå på den andre siden og stadig føle seg hakket på kan være veldig vondt. Om det er ofte, så nærmer det seg psykisk mishandling. Uansett hvor lite du mener med det. Det er vondt å føle at ting aldri er bra nok (det man hører når man stadig hakkes på er et en selv ikke er bra nok).

Jeg skjønner at ting alltid har to sider, men hvem sitter på fasiten til hvor strømpebuksa skal ligge? Til hvordan ting skal være?

Klarer du å ikke gå i selvforsvar, dersom dere setter dere ned og snakker om hvordan han/dere har det? Er dere tygge nok på hverandre til å snakke om det? Når det renner over av noe som utenfra ser ut som en bagatell så er begge enten veldig slitne eller føler seg lite verdsatt. Det er ikke sånn man skal ha det i et forhold, men det går an å endre på det.

Det er ofte forskjell på hva man føler man sender ut og hva den andre oppfatter det som.

Anonymous poster hash: 6eec2...9ae

[Gjest Lars1009]

Dersom han skal oppsøke psykolog på grunn av kastingen, er det rett og rimelig at du kontakter psykolog på grunn av klypingen.

Men han kastet jo først. Skal jeg bare ta i mot da?

[Binta Ba]

Men han kastet jo først. Skal jeg bare ta i mot da?

Fordi du hakker på en stk strømpebukse etter at han har brettet klær og styra og ordna.

Man skal velge sine kamper med omhu, og det gjorde du absolutt ikke her. Jeg hadde også kasta en skjorte i ansiktet på mannen min om han klaga på en sånn filleting, og det i tillegg skjedde titt og ofte.

Klypinga di er langt verre, om man absolutt skal sammenligne.

[Erazor]

Problemet her er ikke først og fremst at han kaster ting, men at dere har en negativ energi mellom dere - muligens på grunn av denne «sure tonen» din og «dritten» som som du selv sier at han må ta imot. Slikt skaper frustrasjon.

Det går an å bli bevisst på sine egne reaksjoner og prøve å aktivt gjøre noe med det. I stedet for å bli irritert over at en strømpebukse ligger feil, kan du velge å si til deg selv at en feilplassert strømpebukse ikke er noen stor greie, det er uviktig i den store sammenhengen og derfor er det heller ikke noe behov for å bli sur for det. Samme med at det er rotete. Spesielt med barn i huset er det mye enklere å ha et litt avslappet forhold til rot.

Neste gang du kommer hjem fra jobb og ser at han har gjort noe, så kan du prøve å si noe positivt i stedet. Velg å tenke positivt i stedet for negativt. Det skaper en helt annen stemning, og da vil dere gjerne slippe både kasting og klyping og generelt munnhuggeri.

[AnonymBruker]

Du høres ut som en 3 åring.

Jeg er også enig i at klypingen din er langt verre. Du reagerer med å bli voldelig, og det er en grunn til å oppsøke psykolog.

Anonymous poster hash: 4ac54...111

[Binta Ba]

Problemet her er ikke først og fremst at han kaster ting, men at dere har en negativ energi mellom dere - muligens på grunn av denne «sure tonen» din og «dritten» som som du selv sier at han må ta imot. Slikt skaper frustrasjon.

Det går an å bli bevisst på sine egne reaksjoner og prøve å aktivt gjøre noe med det. I stedet for å bli irritert over at en strømpebukse ligger feil, kan du velge å si til deg selv at en feilplassert strømpebukse ikke er noen stor greie, det er uviktig i den store sammenhengen og derfor er det heller ikke noe behov for å bli sur for det. Samme med at det er rotete. Spesielt med barn i huset er det mye enklere å ha et litt avslappet forhold til rot.

Neste gang du kommer hjem fra jobb og ser at han har gjort noe, så kan du prøve å si noe positivt i stedet. Velg å tenke positivt i stedet for negativt. Det skaper en helt annen stemning, og da vil dere gjerne slippe både kasting og klyping og generelt munnhuggeri.

Veldig bra skrevet.

Jeg måtte endre på sånt selv, spesielt etter å ha fått barn, samme med mannen min. Fremfor å si "den jævla strømpebuksa skal ikke ligge her!!" kan man heller si "takk for at du bretta klærne!" og legge den ene feilen på plass.

[asterix]

Du tuller nå, ikke sant? Her er min sympati fullt og helt på hans side. Gjøre en sak av at noen strømpebukser ligger et annet sted enn du har bestemt at de skal ligge, når han har stått på med husarbeid hele tiden etter å ha kommet hjem fra jobb til du kom? Og i tillegg klyper du blåmerke på han etter en uskyldig (og veldig fortjent) t-skjorte i ansiktet. (Regner med at dere har t-skjorter lagd av mykt bomull som oss andre?)

[AnonymBruker]

Men han kastet jo først. Skal jeg bare ta i mot da?

Jeg lurer jo på om du er ts og mann som det står på profilen din og på jakt etter en bekreftelse om at "alle kvinner" alltid synes at menn er de som gjør feil og at damer alltid har rett?

Og om jeg er inne på noe, hvordan skal du forklare svarene da?

Anonymous poster hash: 6eec2...9ae

[Gjest Coolaid]

Syns dere kan ungå slike konfrontrasjoner når dere vet at dere begger blir kjipe av det. Når det gjelder å legge klær feil så bør du ligge unna. Hadde du hatt fokuset på det positivie han gjorde og rost han for det så hadde både du og han fått det bedre. Klyping og kasting er barnslig - der er dere like kjipe.

Det er vel ikke så farlig om han ligger noe klær feil ? Typisk kvinnfolk.

[BritneyBitch]

Høres ut som om dere trenger en liten ferie og å få snakket ordentlig ut om ting. Det hjelper ingen av dere at du kjefter og er negativ, for kampene vil komme, og til slutt er veien kort til både skilsmisse og utroskap, selvom det kan virke utenkelig nå. Det er nok ikke mange menn som gleder seg til å komme hjem til ei sliten kjeftesmelle når de selv er slitne etter jobb - og omvendt selvfølgelig.

Skjønner godt at han kastet t-skjorta, men at du reagerer med å klype han til han får blåmerke er virkelig ikke greit. Virkelig ikke.

[whoppii]

Voks opp!!!