Forpliktelsesangst - hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt et problem med å være i forhold. Jeg friker litt ut med en gang ting begynner å bli seriøst, og jeg vet egentlig ikke helt hvorfor. Jeg får veldig angst av forpliktelser, så det kan være det som er problemet, pluss at jeg er redd for ukjente følelser (som forelskelse). Jeg har klart meg veldig fint med å være singel, for da har jeg sluppet unna dette styret. Men nå har jeg møtt en jeg liker veldig godt (og som liker meg godt tilbake), og jeg vil ikke la denne sjansen gå fra meg.

Helt i starten gikk det bra, men jeg har kjent i det siste at jeg får litt angst av hele situasjonen. Det har nok kommet med følelsene, for angsten begynte å komme da jeg begynte å bli forelsket. Men fyren er fantastisk, og jeg vil ikke ødelegge alt denne gangen ved å trekke meg tilbake, selv om det er det som frister mest å gjøre. Det er liksom den enkleste og tryggeste løsningen, for da holder jeg meg innenfor komfortsonen min. Jeg jobber hardt med meg selv for tiden ved å gå utenfor denne sonen, og jeg ser jo på dette som en fin måte å trene på dette.

Problemet er bare at jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre. Jeg vil satse på ham, men jeg trenger litt tips og råd her for hvordan jeg kan bli kvitt denne angsten!
Er det noen her som har vært i samme situasjon, eller noen andre som har noen råd?

Anonymous poster hash: e9874...aa1

[AnonymBruker]

*dytt*

Anonymous poster hash: e9874...aa1

[AnonymBruker]

umulig å si hva du kan gjøre. først må du finne roten til problemet. du må med andre ord finne ut av hvorfor du har satt opp denne sperren.

Anonymous poster hash: 5ddce...a72

[Thinkerbell.]

Kanskje det hjelper å snakke med han om hvordan du føler det? Hva er det du frykter vil skje når du forplikter deg? Er du redd for å bli forlatt eller bundet for fast?

[AnonymBruker]

umulig å si hva du kan gjøre. først må du finne roten til problemet. du må med andre ord finne ut av hvorfor du har satt opp denne sperren.

Anonymous poster hash: 5ddce...a72

Takk for svar. Det var et godt råd, skal prøve å finne ut av det!

Anonymous poster hash: e9874...aa1

[AnonymBruker]

Kanskje det hjelper å snakke med han om hvordan du føler det? Hva er det du frykter vil skje når du forplikter deg? Er du redd for å bli forlatt eller bundet for fast?

Kan prøve å prate med ham om det. Han vet jo at jeg har en del problemer. Må bare finne ut hvordan jeg skal ta det opp!

Jeg vet egentlig ikke hva jeg frykter. Jeg er ikke redd for å bli forlatt, og sånn egentlig er jeg ikke redd for å bli bundet fast, for jeg har ikke noe behov for å flørte med mange andre. Men samtidig så kan det jo være det at jeg vet at jeg ikke har den muligheten hvis jeg blir bundet fast til ham selv om jeg ikke har behov for det..

Jeg har behov for en del alenetid, men heldigvis har han også det samme behovet, så det er jo heller ikke et problem i dette forholdet.

Jeg er jo veldig vant til å være alene, så det kan jo være at det er der det ligger. At hvis jeg går inn i et forhold med ham, så "må" jeg møte ham flere ganger i uka. Selv om jeg elsker å være med ham.

Nei, jeg skjønner ingenting av hjernen min akkurat nå...

Anonymous poster hash: e9874...aa1

[AnonymBruker]

Ingen som kjenner seg igjen?

Anonymous poster hash: e9874...aa1

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan du har det. Jeg var i et forhold som nesten vart i 4 år for snart 3 år siden, og siden den gang har jeg virkelig levd singelivet og jeg elsker det, dog noe ensomt til tider. Uansett, jeg er akkurat slik som deg. Tror at mange som har vært singel en stund og "levd" veldig singel har problemer med å knytte seg til nye. Jeg har blitt meget sær, og jeg må også ha mye tid alene. I tillegg til dette så sliter jeg med å stole på folk, jeg er med andre ord veldig forsiktig når det kommer til følelser og slikt.

Jeg ble storm forrelsket i kompisen til bestevennen min, og vi har hatt sex og ringt hverandre hver dag. Han kom til meg å sa at han likte meg, og at han ville besøke meg. Men jeg sa at jeg ikke trodde på han, og at jeg som regel bare stakk av når jeg møtte folk jeg likte... Nå har jeg trukket meg tilbake HELT, og det har også han...

Så nå er det over og ut! Vi var så å si ment for hverandre, men jeg klarte ikke å stole på han, og jeg var rett for å bli såret.

Jeg anbefaler at du bruker en del tid alene, for å så tenke over hva du egentlig vil?! Om du har en dårlig magefølelse så trekker du deg tilbake for en god stund der du ikke tar noe kontakt. Om dere er "ment" for hverandre så møter du han igjen og da blir det kanskje noe..

Jeg er litt imot de som mener at man hele tiden skal satse. Om man er redd for å bli såret og ikke er sikker på om han er den riktige, så hadde jeg heller trukket meg litt tilbake og sett an situasjonen. Men om du virkelig føler noe ekte så bør du prøve Lykke til!

Anonymous poster hash: 174e6...dd0

[Ferny]

HOPP I DET. Herregud, hva har man å tape. Enten går det, eller så går det ikke. Om du ikke prøver, så kan det i hvert fall aldri gå bra.

Ikke vær så feig.