Stefar kommenterer vekta..

[AnonymBruker]

Dette fikk jeg høre stefar si idag: du har ikke smilehull lengere, pga du var mye tynnere før.

Dette ødela dagen min, men sannheten er faktisk: jeg har ikke smilehull fordi han ikke får se dem, jeg ikke smiler lenger, jeg blir bare deprimert av å være rundt stefar.

Denne kommentaren knakk meg helt, ble helt på gråten, og vet ikke hvordan jeg skal ta igjen.

Anonymous poster hash: 497c3...65e

[aAnonym_ungdom96]

Høres helt forferdelig ut! Har du snakket med moren din om det?
Du kan og fortelle han at han sårer deg når han sier sånt.

[AnonymBruker]

Høres helt forferdelig ut! Har du snakket med moren din om det?

Du kan og fortelle han at han sårer deg når han sier sånt.

hehe, mamma satt ved siden av med et lite glis rundt munnen, har selvfølgelig fått høre det av hun også

Anonymous poster hash: 497c3...65e

[aAnonym_ungdom96]

hvis jeg hadde vært deg, hadde jeg gått bort til dem og bare fått alt ut.
Vis dem hvor gale du har det, vis at du ikke har det så bra!

Du kan og bruke en effektiv måte. Hvis de spør om du vil ha mat for eksempel kan du si: nei, siden du syntes jeg hadde blitt så feit, så trenger jeg ikke mat.

Jeg sier ikke at du skal stoppe å spise, men med denne måten så får de høre hva du føler og de får vite at dem er problemet. Så igjen ikke stopp å spis, men fake it og si neitakk.

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?

Anonymous poster hash: 4c84b...69f

[AnonymBruker]

Flytt ut. Det er det eneste som hjelper. Voksne folk skal ikke være så fucked up i hodet.

Anonymous poster hash: f64da...e72

[Gjest Mupsi]

Flytt ut. Det er det eneste som hjelper. Voksne folk skal ikke være så fucked up i hodet.

Anonymous poster hash: f64da...e72

Håhåhå! Akkurat DET er det ganske mange som er. Blander seg i hvor tykk eller tynn man er blitt, at man må gjøre forskjellige ting, forandre væremåte, bli gravid snart, ikke få flere barn osv osv. Voksne folk er som regel idioter. Ikke ta det til deg, flytt ut og skaff deg ditt eget liv.

[AnonymBruker]

"og du sier i grunn ikke så mye fornuftig lengre fordi du bare har luft i hue" hadde jeg svart.. Makan til idiot!

Anonymous poster hash: 5cebe...85a

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?

Anonymous poster hash: 4c84b...69f

Jeg er 16 år. Er heller ikke feit, noe som jeg selv syntes er sykt, fordi foreldre er de siste på jord, som skal ødelegge barna! Jeg er ikke dum, og fortsetter med mitt.

Anonymous poster hash: 497c3...65e

[AnonymBruker]

Dette fikk jeg høre stefar si idag: du har ikke smilehull lengere, pga du var mye tynnere før.

Dette ødela dagen min, men sannheten er faktisk: jeg har ikke smilehull fordi han ikke får se dem, jeg ikke smiler lenger, jeg blir bare deprimert av å være rundt stefar.

Denne kommentaren knakk meg helt, ble helt på gråten, og vet ikke hvordan jeg skal ta igjen.

Anonymous poster hash: 497c3...65e

Ikke ta igjen. Det vil sannsynligvis ikke løse noe. Jeg har prøvd den taktikken selv og den fungerer dårlig. Den forsterker bare det dårlige forholdet og det ender med at dere går rundt og hakker på hverandre. Bygg hverandre heller opp. Men før dere kommer så langt må han skjønne hvor mye det sårer deg og se dine positive sider.

Jeg har melig vært i ca samme båt som deg. Bare at det var min egen far som "mobbet" meg. Men jeg har jo vokst opp med ham, så jeg er ganske hardhudet. Ja, jeg var litt overvektig, men de stadige kommentarene såret. Han telte alt jeg spiste og nektet meg å spise meg mett fordi "jeg hadde spist nok", nektet å kjøre meg av og til fordi "jeg hadde godt av å røre meg litt" og diverse kommentarer gjennom hele dagen som at rompa mi var stor og sånt. "Spiser du igjen?!?" når jeg kanskje ikke hadde spist på 12 timer. Det såret ekstra at det kom fra faren min som påstod at han var glad i meg, og så skjønte han ikke hvor mye det egentlig såret meg fordi jeg er såpass tykkhudet og ikke viser mye følelser.

Å gå av og til er greit nok det, men dette er snakk om at vi bodde langt ute på landet. Ca 2 km fra annen befolkning. Og når du har vært på skolen i åtte timer (VGS), pluss buss på en time hver vei så har du veldig lite lyst til å gå noen kilometer uten å være forberedt på det fordi "du har godt av å røre deg litt". Eller når du skal være med vennene dine og det er 15 km til dem så er det ikke så veldig gøy å sykle hjem sent på kvelden uten gatelys mesteparten av veien. Og mye av veien kjører bilene minst 80 km/t og det er en smal vei. Kollektivtrafikk finnes ikke utenom skoletid.

Jeg har fått en slutt på det nå da. En gang da det rant over skjønte han tydeligvis hvor tåpelig han hadde vært og at han hadde angrepet problemet på helt feil måte. Dette var en sommeren før siste året av studiene mine. Han er a-menneske, jeg er b-menneske. Han er slank og spiser hva han vil, jeg legger på meg av å spise som ham. Jeg la mye arbeid i skolen (fikk toppkarakterer) og ville ikke ha deltidsjobb fordi jeg kjente selv at jeg trengte fritiden til å koble av og var heller litt mer sparsommelig med lommepengene jeg fikk (ikke gnien altså).

Jeg: "Så du synes jeg er en skam fordi jeg er overvektig?"

Far: "Ja, det synes jeg"

Jeg: "Og det er en skam at jeg er b-menneske og sover om morgenen?"

Far: "Ja, det er det"

Jeg: "Og det er en skam at jeg ikke tar en deltidsjobb og bare "snylter" på dere"? (det var bare mat jeg fikk hjemme. Lommepenger holdt jeg selv)

Far: "Ja"

Jeg: "Du tenker aldri på de gode kvalitetene mine? Som at jeg drikker ikke, jeg bruker ikke narkotika, jeg er lovlydig, jeg kjører fint, jeg er fornuftig med pengene, jeg hjelper mye til hjemme, jeg har et godt forhold til resten av familien, jeg har mange venner, jeg er godt likt blant folk, jeg er smart og i en alder av 21 år kommer jeg sannsynligvis til å være utdannet ingeniør med gode karakterer. Men det betyr ingenting fordi jeg er overvektig, b-menneske og har fokusert på skolen og verdsatt fritiden med venner og familie over å tjene litt ekstra penger?"

Da ble det stille gitt.

Du kan og bruke en effektiv måte. Hvis de spør om du vil ha mat for eksempel kan du si: nei, siden du syntes jeg hadde blitt så feit, så trenger jeg ikke mat.

Jeg sier ikke at du skal stoppe å spise, men med denne måten så får de høre hva du føler og de får vite at dem er problemet. Så igjen ikke stopp å spis, men fake it og si neitakk.

Hvis hennes stefar er som min far, så vil det skade mer enn den hjelper.

Anonymous poster hash: 52326...0a0