Ønsker meg langt vekk til jul....

[AnonymBruker]

Jeg har en perfekt livssituasjon visstnok. Ingenting å klage på.
Det er i hvert fall det samboer som har gleden av å pakke sammen og reise offshore regelmessig mener. Litt trass og uenigheter er da ingenting. Det er bare til å ikke gi oppmerksomhet til det det. Jada, my ass....

Den som sa at 4 års aldersforskjell på søsken er optimalt skulle etter min mening hatt seg en kraftig smekk over fingrene han brukte til å skrive det tøvet sitt med. Jeg går i hvert fall ut fra at det er en mann som har skrevet det, for så idiotisk er faktisk det utsagnet...

Vi har barn med 4 års mellomrom. Ikke planlagt på grunn av den påstanden, men slik ble det nå en gang. En på 8 og en på 4. Når en trassalder var over, startet vi på nytt igjen med nattevåk, skriking, bæsjing, og alt det andre som visstnok er så givende.
Og etter hvert så begynte trassalderen på nytt igjen. Det i tillegg til sånn generell irritasjon og surskap hos eldste fordi "alle andre på skolen har alt det som koster mange tusen, og dere er så teite og fæle og BLÆÆÆ". Ja, 4 års aldersforskjell har virkelig vært lurt. Skal si vi fikk det beste fra to verdener der gitt...

Som sagt så sitte jeg nå her da. Med en på 8 og en på 4. Trassalder på morgen og ettermiddag, og evige kamper om leggetid som er så urettferdig for ALLE andre får være timesvis lengre våkne (fremtil 22:30 altså enkelte ganger?), materialistisk mas fordi alle andre på skolen har ditten og datten.

Og ja, nå er jeg drittlei. Samboer merker jo ingenting til det. Han får jo reise bort og nyte freden. Og når han kommer hjem så er de jo så glad for å se ham igjen at da er alt det sure glemt. Trøsten er jo at da kan jeg slappe av mer. Kanskje pønske ut noen måter å dele meg i både to og tre på, men det har jeg ikke lykkes med enda. Tar gjerne i mot tips til hvordan det kan gjøres, bare så det er sagt!

Jeg har egentlig vært drittlei av trassalder og andre konstante diskusjoner lenge. Men nå topper det seg virkelig. For i tillegg til å holde ut det her på hjemmebane, så skal en altså gå ute blant folk på juleavslutninger både på skole, i barnehage, med fotballaget, og guden veit hva de finner på til neste år med et påklistret glis og late som om alt går på skinner og at en er i mer julestemning enn noensinne.
Og den julehandelen da... Voksne folk som ter som de småfolkene som er beskrevet her, bare med bil, handlekorger, og gåstokker. Herregud, gi meg styrke.... Som om jeg ikke får nok av det der når småfolket er hjemme?

Nei... De siste månedene har vært alt annet en gode. Det har toppet seg mer og mer, og min villeste fantasi for tiden er å bare komme meg vekk. Jeg vil vekk fra krangling og surskap, dumme kommentarer over telefon hver jævla kveld, og bare være i fred. Er det for mye å be om?
Når begge er lagt om kveldene sitter jeg faktisk og ser etter leiligheter eller hus til leie på finn.no. Og er faktisk på nippet til å ta kontakt med utleierne. Jeg er drittlei, og har ikke mer å gi. Tålmodigheten er tynnslitt, og alt er kilde til irritasjon. Og ja, jeg har vært forbanna. LYNforbanna faktisk. Men det hjelper heller ikke. Da er det jo plutselig min feil alt sammen.

Leilighet og bare meg, meg, og meg er det som står øverst på ønskelista til jul. Men det er vel heller tvilsomt at jeg kommer til å få det....

Anonymous poster hash: c05b5...20e

[*Mocca*]

Jeg kjenner meg til tider igjen i den følelsen....

Men mest av alt ville jeg bare gi deg en klem

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt ts.

Det er en av årsakene til at vi stopper ved nr. én.

Klem

Anonymous poster hash: b9b6d...2e5

[Blå Trombone]

Vet hvordan du har det. Legg til en hyperaktiv hund og en jobb med turnus. Skal vi dra på spa i jula?