AnonymBruker Skrevet 19. desember 2013 #1 Skrevet 19. desember 2013 Og det gjør kjempe vondt. nå har det pågått i to år.. Jeg forer ikke forelskelsen, ikke mer enn det jeg "må" Har ikke kontakt, men møttes på byen her for noen uker siden. Rimelig tilfeldig. Men hadde jo 7 i promille så pratet jo fikk en klem og ga han vissit kortet mitt. etter det har det vært noen mail. Men ikke mer enn det vanlige høflighetsfrasene.. Jeg klarer ikke glemme han han er der hver dag.. når jeg sover, når jeg våkner, spiser middag, jobber. surrer og går. Vi lå sammen for to år siden, da var jeg også gift. det var den ene gangen, og jeg vet det var dumt av meg. har tatt den oppvasken med mannen og meg selv. Men nå sitter han der. Men det kan aldri bli oss.. så det er ikke noe å tenke på. sånn egentlig. det er bare vondt. grunnen til det er store forskjeller i livene våre og det faktum at han kunne ha vært faren min. men jeg klarer ikke glemme han.. klarer ikke spise, sove eller være menneske. det er vondt.. noen som har noen tips å råd til hvordan dette kan løses? Jeg er ikke lykkelig når ting er sånn Anonymous poster hash: 7082a...3e0 Anonymous poster hash: 7082a...3e0
Britt Banditt Skrevet 19. desember 2013 #2 Skrevet 19. desember 2013 Hvordan er forholdet med mannen din da?
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2013 #3 Skrevet 19. desember 2013 ''Kunne vært faren din'' Altså f.eks en 30 åring og en 50 åring kan jo fint være sammen, vil ikke si alder er noen hindring i voksen alder. Anonymous poster hash: e18e1...c57
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2013 #4 Skrevet 19. desember 2013 Hvordan er forholdet med mannen din da? Vel, ikke bra om dagen.. Han er tryggheten min, han jeg har alt med, men det er ikke bra nei. Lite å snakke om, han vil ikke i parterapi, jeg har foreslått det. Sexen er... ikke godt, føles litt som om jeg har sex med min egen bror, samtidig som noen ganger det er greit å vi har det fint. men oftest bare taushet og lite "kjærlighet" Anonymous poster hash: 7082a...3e0
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2013 #5 Skrevet 19. desember 2013 ''Kunne vært faren din'' Altså f.eks en 30 åring og en 50 åring kan jo fint være sammen, vil ikke si alder er noen hindring i voksen alder. Anonymous poster hash: e18e1...c57 vel... nei det vet jeg, men hva da når jeg er 50 og han da 70 si da? da vil jeg ut å reise, og han kanskje ikke orke.. jeg vet ikke.. vet at han får meg til å føle som om tid å sted ikke ekstisterer når jeg har møtt han. måten han tok på meg og alt.. det stemte bare. leste kroppen min som en åpen bok.. tankene mine som en åpen bok.. Anonymous poster hash: 7082a...3e0
Mike Waters Skrevet 19. desember 2013 #6 Skrevet 19. desember 2013 Hvorfor "snakker" du i diktform? Når ditt primærforhold gir deg såpass lite så sier det seg selv at du er mottakelig for input fra andre hold. Jeg antar at det er barn i bildet? Det mest urovekkende her er vel i bunn og grunn hans uvilje til å prøve å løse deres problemer ved å nekte parterapi, nekte å snakke, nekte å bidra. Stort svik i min bok! 3
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2013 #7 Skrevet 19. desember 2013 Hvorfor "snakker" du i diktform? Når ditt primærforhold gir deg såpass lite så sier det seg selv at du er mottakelig for input fra andre hold. Jeg antar at det er barn i bildet? Det mest urovekkende her er vel i bunn og grunn hans uvilje til å prøve å løse deres problemer ved å nekte parterapi, nekte å snakke, nekte å bidra. Stort svik i min bok! tja si det Dårlig uvane... hehe han ser ikke vitsen, for vi har det jo bra i følge han.. hva skal jeg ta opp liksom? jepp har barn.. Han årøver vel på sin måte, han er flott fyr, ikke noe stor stygg ulv.. bidrar med alt i huset og de tingene.. er borskjemt sånn.. men alikvell føles det så livløst. Tror denne andre mannen ikke hadde kastet seg inn i livet mitt heller, men det er en intresse der, det vet jeg jo.. båre føler meg rådløs og generelt dårlig.. Har vel i grunn mest lyst til å gråte hele tiden.. Anonymous poster hash: 7082a...3e0
Mike Waters Skrevet 19. desember 2013 #8 Skrevet 19. desember 2013 han ser ikke vitsen, for vi har det jo bra i følge han.. hva skal jeg ta opp liksom? Anonymous poster hash: 7082a...3e0 Du skal fortelle ham eksakt hvordan du har det, og at det er en reell mulighet for at han mister deg om noe ikke skjer. I et parforhold er man to. Det holder ikke at bare den ene har det bra, og om han ikke forstår logikken i det så må du enten riste det inn i ham eller "skremme" det inn i ham.
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2013 #9 Skrevet 19. desember 2013 Det har jeg gjort så mange ganger at jeg ikke har tall for det en gang.. så er det bra i to tre fire uker... så går det det tilbake til det gamle, problemet er vel ikke han egentlig.. uteom å nekte å ta imot hjelp fra andre hold, men er vel mer meg. At det føles sånn for meg og ikke han, han er såå bestemt på at det skal være meg og han uansett, for barnas del og alles del. og jeg kan forstå, for all del. men det er vondt å ha den fantasien og forelskelsen på noen andre.. jeg er ung, og vært sammen med mannen i mange år, og kan med hånden på hjerte at mine tidligre forelskelser har vart i toppen et halvt år før. om jeg fikk de eller ikke. denne har nå vart to år.. og det er skremmende lenge for meg.. spesielt ettersom den ikke ser ut til å gi seg med det aller første >Føler jeg har prøvd alt.. fortrenge, glemme og ikke ta kontakt, noe jeg har klart fint, men det nytter ikke. Anonymous poster hash: 7082a...3e0
Mike Waters Skrevet 19. desember 2013 #10 Skrevet 19. desember 2013 Det har jeg gjort så mange ganger at jeg ikke har tall for det en gang.. så er det bra i to tre fire uker... så går det det tilbake til det gamle, problemet er vel ikke han egentlig.. uteom å nekte å ta imot hjelp fra andre hold, men er vel mer meg. At det føles sånn for meg og ikke han, han er såå bestemt på at det skal være meg og han uansett, for barnas del og alles del. og jeg kan forstå, for all del. men det er vondt å ha den fantasien og forelskelsen på noen andre.. jeg er ung, og vært sammen med mannen i mange år, og kan med hånden på hjerte at mine tidligre forelskelser har vart i toppen et halvt år før. om jeg fikk de eller ikke. denne har nå vart to år.. og det er skremmende lenge for meg.. spesielt ettersom den ikke ser ut til å gi seg med det aller første >Føler jeg har prøvd alt.. fortrenge, glemme og ikke ta kontakt, noe jeg har klart fint, men det nytter ikke. Anonymous poster hash: 7082a...3e0 Vel, med mindre du har tenkt å bytte partner hvert andre år så kan det være en ide å prøve å rydde opp i hvor du har denne rastløsheten fra og hvorfor.
Tåpe Skrevet 19. desember 2013 #11 Skrevet 19. desember 2013 Har ingen planer om å bytte partner hver halve år Skulle bare ønske jeg kunne lande snart. slippe å ha det sånn.. å ikke elske enn annen en den man deler livet med..
pressplay Skrevet 19. desember 2013 #12 Skrevet 19. desember 2013 Det kan godt hende at din ektemann har gått seg fast i forholdet deres og blitt for bekvem, vi menn er ofte slik når noe er godt nok så slår vi oss til ro med det. Men denne andre forelskelsen er antakeligvis et produkt av din egen fantasi, ikke nødvendigvis som et produkt av det denne andre mannen står for. Han er sikkert en flott kar isolert sett, men når du jevnlig dagdrømmer om hvordan ting kanskje kunne ha vært er det med på å fyre opp en forelskelse som er basert på dagdrømming og ikke realitet. Jeg har det slik jeg og. Jeg er singel og har vært forelsket i en jente som jeg ikke kan få fordi hun er i et forhold. I mine øyne er hun fantastisk, men jeg innser også at det er fordi jeg får denne jenten i små doser: en klem her, et smil der, en hyggelig gest der og i mellom hver gang legger jeg til ting i min fantasi/dagdrømming som gjør at jeg blir litt ekstra forelsket. Samme med en jente jeg gikk i militæret sammen med (av alle steder) som jeg traff igjen i helgen. Ble småforelsket igjen med en gang og hun gjorde ikke en dritt annet enn å smile og snakke litt med meg. Du må la det gå og bestemme deg for hva du vil ha. Vil du fortsatt være sammen og lykkelig med din ektemann så må du bestemme deg for at du vil arbeide for kjærligheten. Du må bestemme deg for å forsøke å være glad i ham. Kjærlighet handler like mye om innstilling som om en magisk kraft helt utenfor ens egen kontroll. Mest av alt må du bestemme deg for å legge vekk forelskelsen til den andre karen som i det store og det hele er basert på forhåpninger og ikke realitet.
Mike Waters Skrevet 19. desember 2013 #13 Skrevet 19. desember 2013 Har ingen planer om å bytte partner hver halve år Skulle bare ønske jeg kunne lande snart. slippe å ha det sånn.. å ikke elske enn annen en den man deler livet med.. Flott, ikke hvert andre år heller? Pressplay kommer med noen gode råd over her.........dere trekker ikke i samme retning.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå