Revurdere forhold pga mangel på sex

[AnonymBruker]

Eg har grubla litt på dette no den siste tida. Emnetittelen er i grunn ikkje noko eg vurderar å gjere sjøl, men eg syntes det er ein interessant problemstilling.

Min situasjon i dag er at eg og kjærasten min ikkje har hatt noko form for seksuell kontakt på litt meir enn eit halvt år, og for å vera ærleg, så plager det meg meir enn det burde. Heilt sida starten av forholdet har eg vore klar på at sex er noko eg anser som ein viktig del av eit samliv, og ho har stort sett vore enig. Sexlivet vårt var spennande og variert, fram til det plutseleg dabba av tidligare i år. Eg har gjentatte gongar prøvd å spørje henne om kvifor, og kva som eventuelt er grunnen, men ho har aldri servert meg eit skikkeleg svar. Vi bur sammen og sjansen for at ho har vore utro er lik null, så det er bare å utelukka det med ein gong. Dette er med andre ord noko eg rett og slett ikkje kjem til bunns i, og eg er litt rådlaus. Førebels har eg bestemt meg for å venta endå lengre og håpa på at det skjer noko nytt, men eg må ærleg innrømma at eg ikkje forventar noko som helst.

Kjærasten min på sin side seie at eg masar på ho og at det ikkje gjer situasjonen noko bedre, spesielt når ho påstår at det ikkje er noko konkret grunn til at det har blitt sånn som det har. Ho er bare ikkje like gira på sex som før, enkelt og greit. Det er hennar forklaring, og den er ho nøgd med. Ho stiller seg uforståande til at eg ser på det som eit såpass stort problem som eg faktisk gjer, og meiner fast og bestemt at ho kunne levd eit heilt liv uten sex, dersom det var noko partneren hennar ville. Vel, det vil ikkje eg. Så tilbake til emnetittelen.

Kva tid blir det greit å revurdere eit forhold pga mangel på sex? Eg må innrømme at eg no blir mykje meir interessert i andre jenter enn før. Eg legger meir merke til jenter eg syntes er flotte å sjå på, og eg har mykje lettare for å bli nyfiken på andre. Eg syntes på ein måte det er slitsamt, då eg utan tvil har det fint i forholdet mitt, til tross for at sex manglar. Ho er absolutt eit fantastisk menneskje, men eg veit ikkje om eg kan fortsette og lata som om alt er fint i lang tid no.

Eg veit det ikkje er noko fasitsvar på dette; nokon ville sikkert vore dratt for lang tid sida, mens andre truleg ville venta i fleire år til. Eg er enkelt og greit interessert i ein diskusjon rundt dette og å få høra erfaringar frå andre.

(PS: Eg og kjærasten har vore i lag i snart tre år, og er begge to 20 år gamle. Begge studera og jobber ved sida av, i tilfelle noken skulle spørra.)

Anonymous poster hash: 3a673...c4b

[AnonymBruker]

Jeg synes at mangel på sex aldri er en god grunn for å gjøre det slutt. Personer som gjør det, får absolutt ingen respekt fra meg. Jeg har, etter å ha lest en del her inne, skjønt at mange er uenige med meg, men jeg har ingen forståelse for at sex skal være så viktig at man går ut av et godt forhold fordi sexen ikke er hyppig nok eller god nok.

Anonymous poster hash: 33d4e...5a4

[AnonymBruker]

Gå ut av forholdet. Hun fortjener deg ikke. Par i 20-årene uten barn skal ha mye sex.

Anonymous poster hash: ae34b...88e

[AnonymBruker]

Jeg synes at mangel på sex aldri er en god grunn for å gjøre det slutt. Personer som gjør det, får absolutt ingen respekt fra meg. Jeg har, etter å ha lest en del her inne, skjønt at mange er uenige med meg, men jeg har ingen forståelse for at sex skal være så viktig at man går ut av et godt forhold fordi sexen ikke er hyppig nok eller god nok.

Anonymous poster hash: 33d4e...5a4

Les deg litt opp på temaet, det er ikke bare sex vet du. Det er limet i forholdet.

Anonymous poster hash: 4e60e...c98

[AnonymBruker]

Jeg synes at mangel på sex aldri er en god grunn for å gjøre det slutt. Personer som gjør det, får absolutt ingen respekt fra meg. Jeg har, etter å ha lest en del her inne, skjønt at mange er uenige med meg, men jeg har ingen forståelse for at sex skal være så viktig at man går ut av et godt forhold fordi sexen ikke er hyppig nok eller god nok.

Du føler altså at du kunne vore uten sex eit heilt liv så lenge det var med riktig person? Eg trur kanskje eg kunne det sjøl, hvis det var noko som var avklart på forhand. Om det derimot plutseleg ein dag bare blei vekke i eit forhold der det tidligare hadde vore ein daglig aktivitet, så må eg seie meg usamd. Og det er jo nettopp denne situasjonen eg er i.

Kvifor syntes du ikkje sex er viktig? Er du villig til å dela nokre tankar?

Anonymous poster hash: 3a673...c4b

[AnonymBruker]

Les deg litt opp på temaet, det er ikke bare sex vet du. Det er limet i forholdet.

Anonymous poster hash: 4e60e...c98

Ikke for meg.

Du føler altså at du kunne vore uten sex eit heilt liv så lenge det var med riktig person? Eg trur kanskje eg kunne det sjøl, hvis det var noko som var avklart på forhand. Om det derimot plutseleg ein dag bare blei vekke i eit forhold der det tidligare hadde vore ein daglig aktivitet, så må eg seie meg usamd. Og det er jo nettopp denne situasjonen eg er i.

Kvifor syntes du ikkje sex er viktig? Er du villig til å dela nokre tankar?

Anonymous poster hash: 3a673...c4b

Da tenker jeg at du kanskje ikke er så glad i kjæresten din? Om alt er fint, bortsett fra sex, så er jo sex bare en ting? Er ikke det andre mye viktigere?

Jeg synes det er så mye annet som er viktig. Tillit, kommunikasjon, det å være glad i hverandre og like å gjøre ting sammen. Som sagt vet jeg at mange ikke deler disse meningene med meg, men for meg er ikke sex noe viktig rett og slett. Det er så mye annet i et forhold som er mye viktigere! Om jeg finner meg en kjæreste, så må det være en som er så glad i meg og ønsker å leve sammen med meg, at akkurat det med sex ikke er så viktig for ham. Jeg ønsker ikke å være sammen med en mann som MÅ ha sex i et forhold, et sånt forhold vil jeg rett og slett ikke være i.

Anonymous poster hash: 33d4e...5a4

[AnonymBruker]

Ikke for meg.

Da tenker jeg at du kanskje ikke er så glad i kjæresten din? Om alt er fint, bortsett fra sex, så er jo sex bare en ting? Er ikke det andre mye viktigere?

Jeg synes det er så mye annet som er viktig. Tillit, kommunikasjon, det å være glad i hverandre og like å gjøre ting sammen. Som sagt vet jeg at mange ikke deler disse meningene med meg, men for meg er ikke sex noe viktig rett og slett. Det er så mye annet i et forhold som er mye viktigere! Om jeg finner meg en kjæreste, så må det være en som er så glad i meg og ønsker å leve sammen med meg, at akkurat det med sex ikke er så viktig for ham. Jeg ønsker ikke å være sammen med en mann som MÅ ha sex i et forhold, et sånt forhold vil jeg rett og slett ikke være i.

Anonymous poster hash: 33d4e...5a4

Som sagt, les deg litt opp på det, så skjønner du nok fort hvorfor mangel på sex ødelegger forhold som ellers er helt normale, kjærlige forhold.

Anonymous poster hash: 4e60e...c98

[AnonymBruker]

Som sagt, les deg litt opp på det, så skjønner du nok fort hvorfor mangel på sex ødelegger forhold som ellers er helt normale, kjærlige forhold.

Anonymous poster hash: 4e60e...c98

Hvorfor i alle dager skal jeg lese om det? Andre må bare være så avhengige de vil av sex, jeg kommer ikke til å endre mening bare fordi "alle andre" MÅ ha sex i et forhold.

Anonymous poster hash: 33d4e...5a4

[AnonymBruker]

Eg syntes det er trist at du med ein gong hoppar til konklusjonen om at eg ikkje kan vera spesielt glad i kjærasten min. Folk er sjølvsagt forskjellige, det forstår eg, men det er skuffande at det er den konklusjonen som blir dratt. Du drog fram enkelte kvalitetar du følte er viktige. Kva om ein tok vekk god kommunikasjon? Det er jo bare ein ting det og, sånn sett?

Anonymous poster hash: 3a673...c4b

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager skal jeg lese om det? Andre må bare være så avhengige de vil av sex, jeg kommer ikke til å endre mening bare fordi "alle andre" MÅ ha sex i et forhold.

Anonymous poster hash: 33d4e...5a4

Det er ikke poenget mitt. Om du klarer deg fint uten, så flott. Jeg sier les deg opp på det, så skjønner du hvorfor så mange ANDRE ikke klarer seg uten. Det er faktisk ikke bare en liten filleting som du virker til å tro, men den eneste måten du kan skjønne deg på den psykologiske innvirkningen sex har på forhold (nei ikke DEG for guds skyld) er faktisk å lese om det.

Anonymous poster hash: 4e60e...c98

[gyazo]

Jeg ville gjort det slutt før eller senere pga dette, også hvis hun hadde sex med meg bare for å blidgjøre meg. Unntaket er en historie á la Chris Medinas, da ville jeg blitt værende. Men ikke hvis hun bare ikke ville ha sex.

[Mafalda]

Det finnes jo mennesker som ikke er spesielt interessert i sex, og det er helt greit.

Men jeg stusser over dette:

Kjærasten min på sin side seie at eg masar på ho og at det ikkje gjer situasjonen noko bedre, spesielt når ho påstår at det ikkje er noko konkret grunn til at det har blitt sånn som det har. Ho er bare ikkje like gira på sex som før, enkelt og greit. Det er hennar forklaring, og den er ho nøgd med. Ho stiller seg uforståande til at eg ser på det som eit såpass stort problem som eg faktisk gjer, og meiner fast og bestemt at ho kunne levd eit heilt liv uten sex, dersom det var noko partneren hennar ville. Vel, det vil ikkje eg. Så tilbake til emnetittelen.

Anonymous poster hash: 3a673...c4b

For veldig mange- helt sikkert det store flertallet- så er jo sex en nødvendig ingrediens i et parforhold. Ikke at det trenger å være så fryktelig fantastisk og tre ganger daglig, men å ikke vise forståelse for at det er helt normalt å ønske seg sex i forholdet sitt, og ikke se problemet, det er etter mitt syn å leve litt farlig.

Med mindre man er enige om at sex er en uviktig del av forholdet, er det ikke realistisk å tro at partneren skal kunne holde ut kronisk sexmangel over tid, sånn er ikke de fleste mennesker skrudd sammen. Så kan man jo si at ingen skal gjøre noe de ikke vil, og man bestemmer over sin egen kropp- og det er helt riktig, men jeg tror fremdeles det er urealistisk å forvente at partneren skal være forståelsesfull og tålmodig i år etter år.

Eventuelle medisinske eller psykiske problemer kan medføre at man bør vise mer tålmodighet og forståelse, men jeg leser det som om din kjæreste er sunn og frisk og bare ikke interessert i sex? I så fall, hvis forholdet ellers var godt, ville jeg kanskje ikke løpt ut av døra og gjort det slutt snarest mulig, men jeg ville nok vært skeptisk til giftermål og barn, for eksempel. Jeg er nemlig stygt redd for at et sexløst forhold en eller annen dag risikerer å ende opp i statistikken, på den ene eller andre måten, og derfor ville jeg ikke bundet meg til vedkommende i form av papirer, felles eiendom og barn.

[asterix]

Hvorfor i alle dager skal jeg lese om det? Andre må bare være så avhengige de vil av sex, jeg kommer ikke til å endre mening bare fordi "alle andre" MÅ ha sex i et forhold.

Anonymous poster hash: 33d4e...5a4

Har du virkelig en partner som er enig i at det er helt greit å være uten sex resten av livet?

For meg er en holdning som din helt uforståelig. Sex er veldig viktig for meg i et forhold i hvert fall og om samboeren min hadde foreslått at vi skulle la være å ha mere sex hadde vi rett og slett vært på hver vår planet følelsesmessig og et videre forhold hadde vært helt uaktuelt, uansett hvor glad jeg er i han. Jeg hadde jo visst det at det ville ført til frustrasjon og konflikter veldig fort å ikke kunne ha den nærheten og nytelsen sammen med han som sex faktisk er.

[AnonymBruker]

Hva om du forsøker å prøve med litt nærhet og oppmerksomhet i en periode? Ikke nevn eller foreslå sex, men gi henne fysisk kontakt og blikkontakt. Er du interessert i det hun er interessert i? Mange damer, og meg selv inkludert, har vanskelig for å tenne seksuelt hvis det ikke henger sammen med hvordan man har det på det mentale planet. Snakk med henne om hvordan hun har det generel, på jobb eller skole, og med venner. Ike overdriv, men prøv dette i en periode. Så kan du se om hun responderer på det, eller er likegyldig. Ikke press i hvertfall. Da blir enhver klem et tegn på at ditt neste trekk er å be om sex.

Anonymous poster hash: 9c17e...6ed

[AnonymBruker]

Ikke for meg.

Da tenker jeg at du kanskje ikke er så glad i kjæresten din? Om alt er fint, bortsett fra sex, så er jo sex bare en ting? Er ikke det andre mye viktigere?

Sex er det som skiller kjæresten min fra bestevenninna mi. Og da teller jeg med alt inkludert småflørting, klining, kyssing, kosing osv - alt jeg opplever som pirrende. Og jeg har vært i et ekteskap der han var helt uinteressert i sex, nå er jeg i et (langvarig) forhold der vi begge kjenner en liten pirrende følelse bare av å gi hverandre et kyss mens vi lager middag. Det trenger ikke føre til sex, men det er en del av det seksuelle mellom oss.

Anonymous poster hash: 87625...a46

[Gjest Passing by]

Kanskje hun ikke vet hvorfor hun har mistet lysten på sex og derfor ikke klarer å kommunisere på det området? Kanskje hennes følelser er i ferd med å dabbe av og hun ikke vil innse det, manglende følelser kan føre til mangel på lyst. Hva med å si at dette må jobbes med og at hvis ingenting har endret seg det neste halve året så ser du ingen fremtid for dette forholdet.

Et godt sexliv betyr mye men det det trenger ikke være det som gjør at forholdet varer livet ut, man kan ha kjempegod sex mens mye av det andre som hører til i et forhold ikke fungerer. Det er den følelsesmessige biten, kjærlighetenog respekten man har for hverandre og ikke minst evnen til god kommunikasjon som jeg tror vil være avgjørende for et forhold når man kommer opp i kneiker og som gjør at forholdet kan overleve en periode uten sex. Vi vet jo aldri hvordan det blir i løpet av et langt liv sammen, det er jo sjelden at noen nekter sex av vrang bilde eller i hvert fall så håper jeg at det er sjelden.

[I Grosny]

Hva er det igjen av forholdet om dere tar bort sexen? Kanskje mye bra? Vennskap, kjærlighet etc? Felles interesser, humor , samspill og prosjekter?

Skal dere fortsette, så anbefaler jeg samlivskurs med mål om å få opp kommunikasjonen. Et forhold som er svakt både i sex og kommunikasjon har klare svakheter.

Hva er årsaken? Det kan være mye rart, alt fra feilforelskelse til medikamenter og mye rart. Prevensjon er en hovedmistenkt, Hormon-p-piiller kan dempe sex-lyst. Jeg mistenker at all prevensjon faktisk kan dempe lysten, fordi kroppen til dama knuller og knuller uten å oppnå resultater. Forelskelsens biologiske poeng er jo å få barn, og er prosjektet ufruktbart så kan både sexlyst og forelskelse miste piffen.

[Gjest Passing by]

Hva er det igjen av forholdet om dere tar bort sexen? Kanskje mye bra? Vennskap, kjærlighet etc? Felles interesser, humor , samspill og prosjekter?

Skal dere fortsette, så anbefaler jeg samlivskurs med mål om å få opp kommunikasjonen. Et forhold som er svakt både i sex og kommunikasjon har klare svakheter.

Hva er årsaken? Det kan være mye rart, alt fra feilforelskelse til medikamenter og mye rart. Prevensjon er en hovedmistenkt, Hormon-p-piiller kan dempe sex-lyst. Jeg mistenker at all prevensjon faktisk kan dempe lysten, fordi kroppen til dama knuller og knuller uten å oppnå resultater. Forelskelsens biologiske poeng er jo å få barn, og er prosjektet ufruktbart så kan både sexlyst og forelskelse miste piffen.

P-piller er en forbannelse, jeg ble premenstruell 24/7 og mistet fullstendig lysta på sex. Etter et halvt år på piller og da jeg innså at det var pillene som var årsaken så ble det slutt på alt som heter p-piller her i gården. Ikke bare mistet jeg lysten men var i tillegg en furie.

[strawberry]

Prøv med andre ting enn direkte sex. Hold rundt henne, stryk henne over håret osv. Nå vet jeg jo ikke om deredette fra før av, men bare et tips.

For meg var p-pillen et stort problem når det kom til sexlyst, mye bedre etter jeg byttet til p-ring

[shv]

Jeg har vært der som kjæresten din er nå. Hadde null sexlyst og dette var veldig frustrerende for samboeren min, og VELDIG frustrerende for meg også. Jeg tenkte ofte på sex men når det kom til at vi skulle ha, ville ikke kroppen. Jeg tenkte på det nesten hele tiden, og var livredd for at han skulle gå fra meg. Det ble så mye snakk om det at vi ikke hadde sex, at de gange vi gjorde det føltes det mer som plikt enn nytelse.

Etterhvert snakket vi mer om det og det hjelper, prøve å sette ord på hva som er problemet. Jeg tror det kan hjelpe å gjøre morsomme ting sammen, pynte seg for hverandre, overaske hverandre, sånn du gjør når du er nyforelsket :-) Komme litt bort fra den kjedelige hverdagen og prøve ut nye ting!