Jeg vil bare gråte av all julehyggen rundt omkring...

[AnonymBruker]

for ikveld har jeg gjort det jeg har grublet og kviet meg så lenge for...

Jeg solgte kroppen min til en eldre mann for å unngår utkastelse fra leiligheten til meg selv og mine barn...noen ganger til så kan jeg kanskje få betalt strømmen så de ikke stenger og fylt kjøleskapet også før jul.

Jeg har aldri sett for meg at jeg skulle komme i en slik situasjon, og jeg lurer på om jeg noen gang igjen kan oppleve ekte god julestemning... jeg føler meg som samfunnets søppel.

Julestjerner og lys i vinduene hos folk, og folkehavet i byen som handler å handler å handler gjør meg bare kvalm...

Anonymous poster hash: 6e590...c61

[AnonymBruker]

Du tok et valg. Og ikke kom å si at du ikke hadde noe valg, for det hadde du. Selv har jeg ikke valgt å leve i sterke smerter hver dag i 20 år og måtte ta smertestillende som gjør meg ute av stand til å gjøre noe til jul, langt mindre være sammen med andre.

Og disse blant disse juleshopperne du ser, hvor mange tror du ikke det er blant dem som har vondt, som sliter økonomisk eller nylig har mistet en av sine kjære? Det er mange som lider.

Din egen avsky for det du har gjort, må du bære selv. Og den blir ikke mindre av at du ser ut til å ha bestemt deg for å gjøre det igjen. Frelsesarmeen deler forresten ut julemat til de som trenger det. Og strømmen skal det mye til for at de tar. Du får utallige varsler først.

Det er ikke noe som er verre å miste enn din egen verdighet. Ingen må prostituere seg i Norge i dag for ikke å miste husvære eller for ikke å sulte ihel.

Anonymous poster hash: 17842...762

[AnonymBruker]

Det er ikke noe som er verre å miste enn din egen verdighet. Ingen må prostituere seg i Norge i dag for ikke å miste husvære eller for ikke å sulte ihel.

Anonymous poster hash: 17842...762

Nuvel, jeg er 26 og jeg har sovet på gata to ganger fordi jeg ikke fikk hjelp jeg hadde krav på i tide, eller i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 21e5a...8c8

[AnonymBruker]

for ikveld har jeg gjort det jeg har grublet og kviet meg så lenge for...

Jeg solgte kroppen min til en eldre mann for å unngår utkastelse fra leiligheten til meg selv og mine barn...noen ganger til så kan jeg kanskje få betalt strømmen så de ikke stenger og fylt kjøleskapet også før jul.

Jeg har aldri sett for meg at jeg skulle komme i en slik situasjon, og jeg lurer på om jeg noen gang igjen kan oppleve ekte god julestemning... jeg føler meg som samfunnets søppel.

Julestjerner og lys i vinduene hos folk, og folkehavet i byen som handler å handler å handler gjør meg bare kvalm...

Anonymous poster hash: 6e590...c61

Finnes folk som har det verre. Ta deg en bolle og se deg rundt. Du er ego.

Anonymous poster hash: 37b4b...0d0

[Gjest Chloe87]

Har du ingen familie eller venner som kan hjelpe deg?

[AnonymBruker]

Ta nå heller kontakt med Bymisjonen, Hjelp oss å hjelpe, eller lignende.

Anonymous poster hash: 74200...4f5

[Corvo]

Jeg forstår at folk kanskje har det verre enn TS, men er det virkelig nødvendig å kritisere henne/ham?

Ikke alle vet hvilke rettigheter de har eller orker det stigamet du kan møte hos NAV eller av andre i samfunnet. TS gjorde det som måtte gjøres for å redde julen for ungene sine og når det gjør henne lei seg så er alt dere har å si "Synd for deg, det finnes andre løsning".

Dere er enten troll uten humor eller avskyelige mennesker. Dere kan mene hva dere vil, men hvorfor rakke ned på TS?

forutsetter at ts ikke er troll selv....

[Gjest heihade]

For det første, legg bort tankene om å gjøre det igjen. Det hjelper ikke å gj barna ribbe på julaften hvis de skal vokse opp med eo depressiv mor som hater seg selv.

Finn andre løsninger. Selg noe av det du eier, finn en ny og billigere leilighet i tiden fremover. Jeg er nysgjerrig på hva som gjør at du er helt fullstendig blakk uten penger til verken husleie, mat eller strøm for tiden. Her er det noen som ikke har gjprt jobben sin, og det er enten deg eller nav. Spør noen du kjenner om hjelp hvis du må. Få hjelp av veldedige organisasjoner.

Det er trist at du valgte å selge kroppen din istedet for å se på andre muligheter. Hvis du ikke har penger til å ta deg av barna kan de heller feire jul hos en venn, tante, onkel, besteforeldre eller noe lignende. Jeg vil alltid være i den mening at man er aldri så fullstendig skakkjørt som norsk statsborger at man må selge kroppen sin for å ikke fryse eller sulte ihjel. Ta heller en titt på utgiftene dine og gjør noe med dem.

[AnonymBruker]

Har du ingen familie eller venner som kan hjelpe deg?

Hvem hjelper til med flere tusen?

Anonymous poster hash: 6a970...044

[Gjest Passing by]

Hvem hjelper til med flere tusen?

Anonymous poster hash: 6a970...044

Blir ikke dette litt vel defensivt? Vi vet ikke hva din familie og dine venner er i stand til, det vet man ikke før man prøver. Noen er så klart heldigere på dette planet og har noen som kan hjelpe. Julemat kan du få hjelp til fra Frelsesarmeen. Det er vanskelig for oss å vite hvordan din situasjon er og hva du har gjort av tiltak før du gikk til det skritt å selge kroppen din.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det er vanskelig å gjøre seg opp en mening om meg og situasjonen utfra det jeg skrev.

Følte bare for å få det ut en plass... beklager.

Jeg ble alene med barna tidlig i høst pga min eks har funnet seg noen andre. Så jeg fant en billig trang leilighet jeg følte jeg hadde råd til pr nu. Stønader til meg som enslig forsørger dras ut i systemet til nav pga min eks, som har fremsatt uriktige opplysninger om blant annet egen inntekt, samvær osv. Derfor får jeg pr nu et minimum av bidrag samt barnetrygd. Jeg jobber i helsevesenet, men har ikke full stilling. Og jeg sliter med å jobbe turnus ettersom jeg aldri har barnefri, han har omtrent ikke barna. Forsøkt å ta ekstravakter, men har sjelden råd til barnevakt. Nav sier søknad om sosialstønad tar minst en mnd å behandle og mener mine andre saker bør være ferdigbehandlet en gang på nyåret. De anbefalte meg å ta opp ett lån så lenge.

Jeg har krav på litt over en million fra tidligere felles bo, men eksen nekter og juristene ble ikke ferdig med å behandle dette til jul.

Jeg og barna har levd på ett absolutt minimum i flere måneder nå, og jeg valgte å utsette strøm å husleie en mnd for å kunne betale unna noen andre regninger som hadde forfalt... nav lovte meg at bidrag og søknad om gradert overgangstønad skulle være ferdigbehandlet til jul....det ble ikke slik.

Salær og renter på forfalt husleie klarte jeg ikke å betale å fikk dermed varsel fra namsmannen om utkastelse før nyttår, og kommunen kunne da tilby meg å bo på hospits...alt av penger i desember har gått til å betale på denne husleien uten at jeg klarte å komme i mål...og vi har nesten ikke hatt mat i kjøleskapet. Kredittkortet mitt er allerede oppbrukt.

Familie bor på en annen kant av landet, og jeg klarer bare ikke å fortelle hvor ille det er og har vært... jeg skammer meg sånn. Jeg føler jeg slåss med noen på alle kanter... akkurat nå må jeg bare klare å beholde leiligheten, strøm og klare å få mat på bordet.

Anonymous poster hash: 6e590...c61

[Sulosi]

Jeg har vert i nesten samme situasjon som deg Ts. Vi har et rimelig godt system i Norge som skal hjelpe i situasjoner som dette men dessverre så er det ikke alltid det virker helt og man faller mellom to stoler. Husker jeg satt med kun barnetrygd å leve av i to måneder mens jeg ventet på papirer så nav kunne innvilge os og bidrag. Heldigvis hadde jeg familie som hjalp til med mat. Ikke skam deg for hva du har gjort, det gjør bare alt vondt verre. Søk Frelsesarmeen eller andre organisasjoner om julehjelp, det hjelper litt. Jeg håper du tar mot til deg og forteller familien og venner at situasjonen din er prikær nå. De vil vite, de vil bry seg. Jeg ville blitt svært lei meg hvis du var en av mine venner og ikke sa noe,- bare led i stillhet.

[Erazor]

Jeg skjønner at det er vanskelig å gjøre seg opp en mening om meg og situasjonen utfra det jeg skrev.

Følte bare for å få det ut en plass... beklager.

Jeg ble alene med barna tidlig i høst pga min eks har funnet seg noen andre. Så jeg fant en billig trang leilighet jeg følte jeg hadde råd til pr nu. Stønader til meg som enslig forsørger dras ut i systemet til nav pga min eks, som har fremsatt uriktige opplysninger om blant annet egen inntekt, samvær osv. Derfor får jeg pr nu et minimum av bidrag samt barnetrygd. Jeg jobber i helsevesenet, men har ikke full stilling. Og jeg sliter med å jobbe turnus ettersom jeg aldri har barnefri, han har omtrent ikke barna. Forsøkt å ta ekstravakter, men har sjelden råd til barnevakt. Nav sier søknad om sosialstønad tar minst en mnd å behandle og mener mine andre saker bør være ferdigbehandlet en gang på nyåret. De anbefalte meg å ta opp ett lån så lenge.

Jeg har krav på litt over en million fra tidligere felles bo, men eksen nekter og juristene ble ikke ferdig med å behandle dette til jul.

Jeg og barna har levd på ett absolutt minimum i flere måneder nå, og jeg valgte å utsette strøm å husleie en mnd for å kunne betale unna noen andre regninger som hadde forfalt... nav lovte meg at bidrag og søknad om gradert overgangstønad skulle være ferdigbehandlet til jul....det ble ikke slik.

Salær og renter på forfalt husleie klarte jeg ikke å betale å fikk dermed varsel fra namsmannen om utkastelse før nyttår, og kommunen kunne da tilby meg å bo på hospits...alt av penger i desember har gått til å betale på denne husleien uten at jeg klarte å komme i mål...og vi har nesten ikke hatt mat i kjøleskapet. Kredittkortet mitt er allerede oppbrukt.

Familie bor på en annen kant av landet, og jeg klarer bare ikke å fortelle hvor ille det er og har vært... jeg skammer meg sånn. Jeg føler jeg slåss med noen på alle kanter... akkurat nå må jeg bare klare å beholde leiligheten, strøm og klare å få mat på bordet.

Anonymous poster hash: 6e590...c61

Ja, du er i en kjip situasjon. Men når man er i kjipe situasjoner, så må man ofte svelge stoltheten sin og be om hjelp.

Å leve på et minimum er slitsomt, men det går an. Stripp ned absolutt alle kostnader. Om du har mange regninger, ring og snakk med firmaer og kreditorer. Det går an å få laget avtaler, men ikke om man ikke snakker med dem. Gå på Nav igjen, be om krisehjelp. Selg ting du ikke har behov for. Lag billig mat fra bunnen.

Om du likevel ikke klarer å få ordnet noe, så må du ta valget om du synes det er verdt å selge kroppen din igjen fremfor å faktisk snakke med familien din. Hvis du velger at det er verre å be om hjelp fra familien eller fra venner, så er det et valg du tar og som du må stå for. Det tjener absolutt ikke noen hensikt å skamme deg over det i etterkant.

[AnonymBruker]

Da lurer jeg på hva du prøvde av muligheter før du gikk til det valget??

Når en er så blakk at en velger å selge seg selv, da tenker jeg på kvinner i mange land som ikke har den muligheten du har.

Og hva mangler du til jul? Siden du velger å selge kroppen din? Hva er grunnen til at du ikke har penger til husleie og strøm? Og hvorfor bruker du ikke de kanaler vi har i Norge, som andre ville ha valgt i denne situasjonen. Det kan umulig være skammen?

Anonymous poster hash: e3742...41c

[Gjest Chloe87]

Hvem hjelper til med flere tusen? Anonymous poster hash: 6a970...044

Om en venn eller familie hadde sårt trengt hjelp med flere tusen så hadde jeg gjort det, jeg har satt av penger til forutsette utgifter og dem også med tanke på hvis noen som står meg nær er i knipe, da kan jeg hjelpe. Er også noen andre i min vennekrets og familie som har "penger på lur". Er det ingen av din familie eller venner som kan hjelpe deg?

[AnonymBruker]

for ikveld har jeg gjort det jeg har grublet og kviet meg så lenge for...

Jeg solgte kroppen min til en eldre mann for å unngår utkastelse fra leiligheten til meg selv og mine barn...noen ganger til så kan jeg kanskje få betalt strømmen så de ikke stenger og fylt kjøleskapet også før jul.

Jeg har aldri sett for meg at jeg skulle komme i en slik situasjon, og jeg lurer på om jeg noen gang igjen kan oppleve ekte god julestemning... jeg føler meg som samfunnets søppel.

Julestjerner og lys i vinduene hos folk, og folkehavet i byen som handler å handler å handler gjør meg bare kvalm...

Anonymous poster hash: 6e590...c61

Hvorfor plage degselv med og føle skam? Du har ingenting og skamme deg over! Men bare vær forsiktig og tavare på degselv. Klem!

Anonymous poster hash: 31974...1cf

[Gjest Passing by]

Kjære deg, snakk med familien om situasjonen din, du trenger ikke fortelle at du har solgt kroppen din. Men be om hjelp. Går det ikke an å få litt hjelp på sosialen?