Når man føler man står helt alene!

[Gjest Moonshadow]

Hva gjør man da?

Når venner og familie ikke klarer å forstå hvordan du har det. Når ingen er villig til å støtte deg?

Som mange her inne vet så har jeg litt ganske mye det meste av livet mitt. Spiseforstyrrelser, angst, depresjoner org rusmisbruk. Livet mitt har vært kaos så lenge jeg kan huske og jeg skjønner at det er min egen feil. Men jeg har virkelig prøvd å få orden på ting, men det virker ikke som at noe funker.

Nå føler jeg suget etter fortisen begynner å bli stoort.. Redd jeg kommer til å sprekke snart. Så jeg bestemte meg for å søke meg inn på behandlinghjem. Men da jeg tok det opp med mamma var det bare dritt å få. At jeg måtte være ferdig med dette nå, slutte med tullet mitt osv. Joda, jeg har vært nyktern i noen mnd nå, men er det ikke da best å søke hjelp før det går på rævva igjen?! Jeg kjenner at det blir vanskeligere hver dag og ikke ta opp tlf å bestille ett gram. Er det ikke da lurt å søke hjelp. Har aldri fått noe hjelp for dette fø. Har sluttet selv hver gang, men da er det utrolig lett å falle tilbake. Tror ikke jeg takler det stort lengere. Vennene mine klarer heller ikke å forstå.. Akkurat nå føles alt så håpløst at samtalen ikke er langt unna... Men samtidig så vil jeg ikke gjøre det igjen.... :cry:

[Gjest Gitte]

Når man føler man står helt alene!

Da trenger man garantert en klem! Her får du en

Og ei :dagensrose: attpå! Stå på TinaK!

[Gjest Madley]

Ingen som ikke har vært der du er nå, kan forstå det!

Men jeg synes du er tøff!

Søk hjelp nå, FØR du sprekker.

Men jeg håper og tror du ikke vil tilbake til det du hadde før. HAr lest mange av innleggene dine om hvordan du hadde det. Og jeg beundrer deg for å ha kommet så langt som du har!

Lykke til

[Saeria]

Det er bedre at du søker hjelp, selv om andre ikke forstår.

Og i likhet med Gitte, tror jeg nok at du trenger en kjempestor og en aldri så liten :dagensrose:

Du er tøff, som gjør alt du kan for å klare deg gjennom problemene! :-D

[Gjest Poirot]

Klart at det er lurt å søke hjelp. Moren din ble sikkert bare skuffet.

[Gjest Moonshadow]

Tusen takk.. Akkurat nå føles alt så utrolig håpløst..

[Gjest Poirot]

Tror det finnes støttegrupper og telefonnumre for slikt. Du kan jo ringe en støttetelefon, for å ha noen å snakke med?

[Gjest Moonshadow]

Skulle gjort det men jeg har ikke penger på tlf min :-? Skal dra og snakke med legen min i morra..

[Gjest gjesta]

Gjør det, det er bedre å være føre var. Det kan være vanskelig å komme seg på rett kjør igjen når ulykka først er ute.

Ingen som ikke har vært oppi det selv vet hvordan du har det, og jeg kjenner ofte følelsen av at alle forventer at jeg skal bli ferdig med ting, som tar lang tid å bli ferdig med for meg, men som sikkert ikke hadde brukt så lang tid hos andre.

Det tyder på at moren din kan være skuffet over deg, eller at hun fortrenger og fornekter det som kan være i ferd med å skje.

[Gjest Moonshadow]

På en måte så har jeg mest lyst til bare of forsvinne fra alt og alle.. Kjøre mitt eget løp og drite i de som ikke gidder å stille opp.. Men jeg vet jeg ikke kan det. Men er veldig redd for at jeg kommer til å sprekke snart..

[Gjest Myumi]

Har du forsøkt å trene TinaK?

[MsOphelia]

Det er riktig det du gjør.

Veldig bra.

Moren din er skuffet og lei seg, ta vare på henne også.

[Gjest Moonshadow]

Har du forsøkt å trene TinaK?

Ja jeg har trena masse.. Synes ikke det hjelper mot suget..

[Gjest Myumi]

Ja jeg har trena masse.. Synes ikke det hjelper mot suget..

Hva slags trening?

[Gjest Moonshadow]

Pilates, sykkling og jogging.. Har ikke råd til å trne på studio..

[Gjest Myumi]

Ok, grunnen til at jeg spurte er fordi trening visstnok skal gjøre underverker for eks. narkomane så de holder seg på matta.

Feil ordvalg, rettet opp nå.

Mezzaluna

[Gjest Madley]

Ok' date=' grunnen til at jeg spurte er fordi trening visstnok skal gjøre underverker for eks. junkier så de holder seg på matta.[/quote']

Du er ikke så rent lite frekk M....

[pusla]

Det er virkelig et tegn på styrke at du faktisk ønsker å oppsøke hjelp selv, da har du kommet langt!

Familie og venner kan vanskelig forstå hvor vanskelig det faktisk er å slite med sånne ting med mindre de gjør det selv. Jeg har slitt med spiseforstyrrelser og har opplevd akkurat det samme. Virker som de tror at det går bort bare man later som ingenting eller at det bare er å "ta seg sammen". Likevel er det klart det gjør vondt at de ikke stiller opp!

Søk hjelp du, du kjenner deg selv best og prat ut med moren din. Hun vil jo helt sikkert bare ditt beste!

Mange gode tanker til deg .

[Gjest Fighter]

Supert at du tar tak i situasjonen før du sprekker. Stå på. Søk hjelp. Lykke til.

[Gjest Phair]

Jeg synes du virker veldig modig TinaK